Århundrets nyhetsartikkel
Det tar ikke så fryktelig lang tid før Ariane finner andre mennesker nede i denne underjordiske verdenen. Faktisk kommer hun i kontakt med en hel sivilisasjon - mennesker som forstår språket hennes og som kontinuerlig holder øye med hva som skjer på overflaten. Disse menneskene ønsker imidlertid ingen kontakt med omverdenen, og de er ganske fornøyd med at folk på overflaten ikke tror på historien om deres underjordiske verden. Så lenge ingen vet om dem kan de nemlig leve i fred uansett hva galningene på overflaten finner på. Dette er naturligvis noe journalisten Ariane ikke er særlig glad for å høre.
Ariane hadde jo selvfølgelig håpet på å kunne avsløre den underjordiske verdenen i det som uten tvil ville blitt en av historiens største og mest viktige artikler noensinne. Det vil folkene i den underjordiske verdenen ikke ha noe av. Dessuten ønsker de at Ariane forblir i huleverdenen deres, noe som åpenbart ikke er godt nytt for den stakkars journalisten. Hun har familie og venner på overflaten, og selv om den underjordiske verdenen er fantastisk og spennende virker ikke tanken om et liv uten kontakt med de hun har kjær særlig innbydende.
Situasjonen blir imidlertid enda verre. Den underjordiske sivilisasjonen har plassert overvåkningskameraer rundt om på overflaten, og nå er de sikre på at det foregår en verdensomspennende krig der oppe. Så lenge overflaten er fanget i et voldelig inferno er det fullstendig uaktuelt å hjelpe Ariane opp dit igjen. Det ville være en alt for stor risiko. Det merkelige er imidlertid at Ariane slett ikke husker noen krig. Har hun mistet hukommelsen eller rett og slett vært slått ut så lenge at verden har rukket å gå av hengslene siden fallet hennes? Eller finnes det en helt annen forklaring på mysteriet? Det kan se ut som kampen for å nå tilbake til overflaten kan ta lengre tid enn hun hadde ventet seg.
Fantasifull verden
Den underjordiske verdenen spillet foregår i er fantasifullt laget. Menneskene som bor der lever i et relativt avansert og teknologisk samfunn, men teknologien og kulturen deres er annerledes den vi kjenner fra vår egen historie. I tillegg har de temmet ulike typer dinosaurer, og de bruker blant annet flygeøgler som transportmiddel. Denne fantasifulle verdenen er spennende å utforske, og har gitt utviklerne mulighet til å lage en rekke varierte og fantasifulle oppgaver for spilleren.
Noen oppgaver går ut på å reparere eller manipulere mekaniske duppeditter, mens andre kan best beskrives som logiske nøtter. Andre igjen løses ved hjelp av god gammeldags utforsking og ved å finne saker og ting rundt om i spillverden som andre karakterer gjerne tar i mot, i bytte mot en tjeneste eller to. Oppgavene ser ut til å være godt integrert i selve historien, noe som alltid er et pluss. Eventyrspill inneholder ofte oppgaver som føles ut som om de bare er lagt til for å trekke ut spillet, og dette ødelegger for spillopplevelsen. Samtaler ser også ut til å bli en viktig del av Journey to the Centre of the Earth, og dette aspektet løses på samme måte som i klassiske eventyrspill som Monkey Island 3 og Syberia.
