Den muntre og intelligente kaninen Josefine har, etter mang en opptreden på PC-skjermen, fått sitt eget spill på Nintendo DS. Josefine og Drømmespeilet er myntet på spillere i alderen 6-12 år, og kommer med norsk tekst og tale. Denne gangen følger vi Josefine til selveste Eventyrland, hvor flere kjente fjes venter på kaninbesøk. Det blir imidlertid ikke mye tid til overs for mimring og kos, da en av Josefines aller beste venner, Gubben Goblin, er sporløst forsvunnet.
Heldigvis for den bortkomne gamlefaren er Josefine glad i sine venner, og bestemmer seg med en gang for å komme til bunns i forsvinningsmysteriet. Det kan heksa i Eventyrland hjelpe med; hun er nemlig i besittelse av et magisk speil som kan avsløre hvor Gubben Goblin egentlig befinner seg. Dessverre nekter heksa å låne ut speilet før Josefine har funnet alle de tapte sidene fra en eldgammel kokebok.
Vanskeligheter i Eventyrland
Josefine og Drømmespeilets gjengivelse av Eventyrland består av ett hovedområde og ti mindre, «hemmelige» områder. I det førstnevnte området finner vi blant annet heksas dystre krypinn, en alt-mulig-butikk og tilholdsstedene til en motebevisst enhjørning og et trommende huletroll. De ti gjenværende stedene er hjemsted for resten av skapningene i Eventyrland, som nå er i besittelse av de bortkomne sidene fra heksas kokebok. De aller fleste skapningene gir villig fra seg de magiske sidene etter at Josefine har gjort dem en liten tjeneste eller to, men det å komme i kontakt med dem viser seg å være litt kinkig.
Dette fordi det rundt omkring i Eventyrland har dukket opp hindringer av alle slag. Veien som leder opp i fjellene har for eksempel blitt sperret av en gigantisk stein, mens stien som går gjennom skogen og ut på den åpne sletta blir voktet av et iltert ballongdyr som nekter å slippe noen forbi. Man må enkelt og greit konstantere at ikke alt er som det skal være i Eventyrland, og det kan bare du – som kaninen Josefine – ordne opp i.
Først slår du av en prat – som alltid foregår med sjarmerende, norsk tegneseriedialog – med en av de få skapningene du kan besøke i begynnelsen av spillet, og gjør dem en aldri så liten tjeneste, slik at de belønner deg med en side fra den magiske kokeboka. Tjenestene er ofte minispill, og går ut på alt fra å klippe sauer med stylus-pennen til å ved hjelp av mikrofonen blåse vannliljeblader gjennom kronglete labyrinter.
Denne delen av spillet fungerer veldig bra, da minispillene er lett å sette seg inn i, og byr – takket være tre forskjellige vanskelighetsgrader – på en rask og rettferdig utfordring for de aller fleste. Den som tidligere har vært igjennom DS-titler hvor minispill er hovedelementet vil ikke treffe på de helt store overraskelsene her, men andre vil finne flere morsomme aktiviteter i Josefine og Drømmespeilet. Det skulle bare vært litt flere av dem.
Utfordringene i de forskjellige minispillene har alltid noe med selve handlingen i Eventyrland å gjøre, og selv om de aller fleste av dem minner kraftig om minispill fra titler som f.eks. WarioWare og Bomberman Land Touch!, er det fint å se at Josefine og Drømmespeilet ikke «bare» er en samling med tilfeldige aktiviteter, men et finurlig eventyr med god sammenheng.
Heksekok
Som jeg så vidt var inne på tidligere, finnes det en butikk i Eventyrland. Den drives av en smågjerrig gnom som vet å ta seg godt betalt for det aller, aller meste – spesielt de sjeldne gjenstandene han har monopol på, og som noen av beboerne i Eventyrland må ha, før de vil gi slipp på de magiske sidene Josefine trenger. Penger til å kjøpe disse gjenstandene får du stort sett ved å spille minispill, men da det kun finnes 13 forskjellige av disse i spillet, og man ikke har tilgang på alle av dem før på tampen av eventyret, sier det seg selv at pengeinnsamlingen raskt blir ensformig.
Du finner riktignok en mynt eller to gjemt vekk på forskjellige steder i Eventyrland, men gjentatte runder med de samme minispillene kommer du ikke utenom.
Når du har samlet nok penger og tilfredsstilt en av skapningene, er det på tide å avlegge besøk hos heksa, og levere kokeboksiden du har fått. Heksa kakler og ler, og koker frem en gjenstand du kan bruke for å få tilgang på neste område. Er det noe Josefine etter hvert får dreisen på, så er det innsamling av snåle gjenstander som enten må gis bort, eller brukes til å fjerne hindringer.
Josefine og Drømmespeilet er på alle måter et veldig lineært spill; man får aldri velge hvilken rekkefølge man vil besøke de forskjellige områdene i, og variasjonen er ærlig talt for lav. Etter en drøy time, virker all innsamlingen av penger og gjenstander nærmest demotiverende. Man må finne seg i å spille de samme minispillene gang på gang, før man endelig får mulighet til å besøke neste område, hvor et nytt minispill låses opp. Majoriteten av områdene byr kun på ett minispill, noe som må ta en del av skylden i at eventyret lett kan bli trettende.
Flott stemning
I et spill myntet på en yngre målgruppe er stemning alfa og omega, og på dette området treffer Josefine og Drømmespeilet spikeren på hodet. Grafikken er enkel, fargerik og morsom, men i dette tilfellet har lyden vist seg å være enda viktigere for helhetsinntrykket.
All dialog i spillet foregår som nevnt på norsk. Det har blitt lagt mye stemmearbeid inn i spillet, og den lystige bakgrunnsmusikken (som når som helst kan deaktiveres) passer bra til eventyr-settingen. Spesielt imponert er jeg over samtalene mellom Josefine og innbyggerne i Eventyrland, som på eksemplarisk måte holder handlingen i gang mellom minispillene. Samtalene er både lærerike og morsomme, som de gjerne bør være i utgivelser av denne typen.
Det er ikke bare under samtaler med andre skapninger at lydsiden holder på stemningen. Når Josefine går fra sted til sted, kommer hun eksempelvis med kommentarer om både det ene og det andre, og hvis du skulle komme til å gå på en vegg, eller gå for nær elva, kan du være sikker på at den gule kaninen sier ifra. Josefine er en livlig liten kanin, og det kommer bra frem i spillet.
Du finner dessuten uvanlig lite tekst i spillet, og man trenger overhodet ikke være noen lesehest for å skjønne hva som til enhver tid foregår i Eventyrland. Lydsiden er usedvanlig god, og jeg tror ikke jeg tar for hardt i ved å påstå at også andre utviklere kunne lært en ting eller to fra Josefine og Drømmespeilet når det gjelder lyd og dialog.
Konklusjon
Få minispill og lite variasjon er grunnen til at jeg ikke kan plassere Josefine og Drømmespeilet blant de beste spillene med den populære kaninen. Denne gangen må Josefine finne seg i å gjøre de samme oppgavene og reise mellom de samme små stedene gang på gang, uten å få noe særlig belønning for strevet. Jeg savner ganske enkelt mer dynamikk, særlig med tanke på den unge målgruppen spillet er myntet på.
Bortsett fra minispillene foregår det veldig lite i Eventyrland, og hadde det ikke vært for at Josefine selv holder stemningen oppe med morsomme samtaler og kommentarer, ville jakten på Gubben Goblin og de magiske sidene blitt bedrøvelig. Det er den heldigvis ikke, takket være pen grafikk og utmerket lydside. Utviklerne er definitivt inne på noe, men dersom Josefine for alvor skal kunne slå an på Nintendo DS, trengs det mer innhold.
