PC-spill som undervisningsmateriale må jo sies å være et hederlig forsøk på en utstrakt hånd til unge skoleelever som slites mellom skolehverdagens drepende kjedsommelighet og kroniske, umettelige underholdningsbegjær. Den populære Josefine Skolehjelp-serien er delvis utviklet av lærere i grunnskolen, og selv om dette kanskje gir spillene like stor appell som en KrF-godkjent actionfilm, representerer i alle fall dette bidraget et godt kompromiss mellom lek og læring.
I Josefine: Kongekampen er det herjingene til våre mjød-drikkende forfedre som står på timeplanen. I spillet reiser du sjøveien fra by til by rundt i Europa på et vikingskip med den gule Josefine-kaninen som vert og "lærer", samt med et knippe komiske vikingfigurer som fyller rollene som roer, navigatør etc. Din karakter i spillet er danskekongen Svein Tveskjegg, som i historiebøkene for øvrig er mest kjent for drapet på viking-kjendisen Olav Tryggvason og sitt meget kortvarige herredømme over England. Målet i spillet er å innhente gaver fra de mange kongene som hersker på det europeiske kontinentet, for deretter å bruke disse til å erobre den engelske tronen.
Jakten på kongegavene
Men for å få fatt i disse gavene skal kongene først bestikkes med andre dyrebare gaver som du må skaffe dem på bestilling og deretter beseire dem i tvekamp. Disse gjenstandene må kjøpes for sølvmynter som man plyndrer til seg i byene, og det er i denne forbindelse man introduseres for kampdelen i spillet.
Sverdkampene utkjempes én mot én på relativt udramatisk og sivilisert vis med tur-basert angrep og forsvar. Angrepene foregår ved først å sveipe musepilen over karakteren og deretter trykke på ett av tre punkter på motstanderen, og da gjelder det å treffe det punktet som ikke er beskyttet av skjoldet. Tilsvarende må man forflytte sitt eget skjold mellom øvre og nedre del av kroppen før fienden svinger våpenet. Angreps –og forsvarssystemet er forholdsvis simpelt, men krever likevel ganske presise musebevegelser og en viss reaksjonsevne som ser ut til å være rimelig godt tilpasset spillets målgruppe, som for øvrig befinner seg alderen 6-12 år.
Men, kampene er unektelig repeterende, og dessuten ser ikke vanskelighetsgraden ut til å variere merkbart blant motstanderne. Et annet problem er den svært spartanske animasjonen, som tilsynelatende er hvor produsentene har foretatt sine utviklingsmessige snarveier. Angrepsbevegelsen under kampene består eksempelvis kun av to-tre posisjoner, noe som er frustrerende i begynnelsen, men fullt mulig å håndtere etter hvert.
Kampene er imidlertid bare én av tre ting man kan foreta seg ved hver by, og er man lei av å kjempe, kan man enten besøke kongehuset eller dra på shopping for å bytte sine hardt ervervede sølvmynter inn i diverse tidsriktige bruksgjenstander eller eventuelt selge sine egne. Her finner man alt fra jernmalm til saueskinn og benkammer, men det eneste som ser ut til å ha fremdriftsmessig verdi, er de ettertraktede kongegavene. Disse er også de sjeldneste og dyreste varene, så vær forberedt på noen omganger med animasjonsfattige sverdfeider før du er godt nok bemidlet.
Varierte tvekamper
Byene med de aktuelle kongegavene avmerkes til enhver tid på kartet, og etter at disse er anskaffet og overrakt riktig konge, står tvekampen for tur. Denne består av tre øvelser; kappspising, spydkasting og kved-komposisjon. Kved, for de uinnvidde, betyr vikingdikt. Utfordringen her går ut på å sette sammen ord og setninger relatert til vikingtid og norrøn mytologi til et dikt som deretter leses opp av karakteren din. Prestasjonen din bedømmes etter hvor godt ordene passer sammen, men her er det også rom for å kose seg med bisarre kombinasjoner ala "midgardsormen glefser etter mjødtønnen ved England. Nok sludder!", eller tilsvarende poetiske perler. Man kan vel kalle det kreativitetsfremmende språkundervisning som i alle fall er mer underholdende enn tortur-pugging av nynorsk verbbøyning i et svett klasserom.
Spydkastingsdelen har en del gjenkjennelige elementer fra sportsspill av den eldre sorten. Her skal man justere styrke og retning før man hiver spydet av gårde for så å bruke piltastene til å unnvike flygende fjærkré og samtidig prøve å treffe skyer for mer oppdrift og større lengde. Mulig fysikklærerne måtte svelge et par kameler her, men øvelsen er i hvert fall måtelig underholdende og vil nok kreve noen forsøk før man får dreisen på det. Den er nok også å regne som ren adspredelse fra de øvrige viking-aktivitetene, for undervisningsverdien her begrenser seg til å hamre lengdeenheten "alen" inn i hukommelsen, for de som måtte ha behov for en aldri så liten oppfriskning.
Den siste øvelsen er en av vikingenes favorittaktiviteter, nemlig vulgært matfråtseri. Dette går ut på å kappspise mot din kongelige konkurrent ved å velge de riktige viking-matrettene fra et roterende bord. Bordet roterer raskere og raskere etter hvert som Sveins mage fylles opp, og også her kreves en velfungerende mus og relativt kjappe reflekser.
Informativt og tilgjengelig
Tvekampene og sverdkampene er nok det som står for det meste av underholdningsverdien i spillet, og det som finnes av pensumstoff er overkommelig dosert og integrert underveis, på en slik måte at opplysningene smugles diskrét inn i hukommelsen. Spillet gir en lettfattelig, oversiktlig og interessant innføring i en del av de vesentligste aspektene ved vikingtiden, med ekstra vekt på de viktige europeiske byene og tilhørende kongehus.
Mye av informasjonen får man ved å trykke på personer og objekter, så undervisningsaspektet er sånn sett ikke påtrengende. Imidlertid skinner en viss pedagogisk iver gjennom via de tidvis overinformative monologer og verbale fotnoter når man for eksempel holder musepilen over byene på kartet og når man besøker kongene, men det er heldigvis ikke verre enn å venstreklikke med musen for å stoppe pratingen. Fullt så enkelt er det jo dessverre ikke i klasserommet.
Personene i spillet er ellers karakterrike og artig tegnet med klare linjer og rene farger, samt levendegjort med tydelig og høyst brukbart stemmeskuespill. Vertsfiguren er sjarmerende og vennligsinnet, men kanskje noe masete med sitt erketypiske barne-TV-tonefall. Men så er jo dette også et barnespill, og målestokken må jo justeres deretter.
Konklusjon
Det spørs om "skolehjelp"-påskriften på coveret vil plassere spillet øverst på ønskelisten til barna, men underholdningsfaktoren i Josefine: Kongekampen er faktisk tilstrekkelig. Og i den grad målgruppen ennå ikke er fanget opp av de kommersielle produsentene, vil dette spillet kunne fungere som en myk overgang til "vanlige" spill, samt at det sannsynligvis vil pirre nysgjerrigheten og bedre lærevilligheten til unge skoleelever ved å presentere temaet på en morsom måte.
Josefine: Kongekampen er derfor et strategisk og trygt valg for bekymrede foreldre med barn i alderen 6-12 år.
