Det er umulig å skrive en omtale av Joint Operations uten å nevne Battlefield-spillene. Codename Eagle var kanskje spillet som oppfant denne sjangeren, slik vi kjenner den i dag, men det var Battlefield 1942 som gjorde den til allemannseie. Et hvert nytt online-skytespill hvor kjøretøyer spiller en viktig rolle må derfor finne seg i å bli sammenlignet med Digital Illusions sine mesterverk. Hva har så Joint Operations å slå i bordet med? Vel, de to mest åpenbare trekkplastrene er enorme kart og mulighet for opp til 150 spillere samtidig. Dette er godt over det dobbelte av hva Battlefield: Vietnam presterer, og det gir spilleren en følelse av krig som svært få andre spill klarer å overgå.
Uro i Indonesia
Joint Operations foregår i Indonesia, en gang i den nære fremtiden. En gruppe opprørere kjemper for uavhengighet, og krigføringen deres inneholder mange av de trekkene vi kjenner fra terroristgrupper verden over. Dette fører til at verdenssamfunnet beslutter seg for å gripe inn, på regjeringens side. Bakgrunnshistorien er egentlig rimelig uinteressant, men det er i alle fall godt å slippe unna andre verdenskrig eller terrorister fra Midtøsten. De "fredsbevarende" styrkene består av amerikanere, briter, tyskere, russere, franskmenn og australiere, og disse jobber på lag med styrker fra den indonesiske regjeringen. Du kan selv velge hvilken av disse styrkene din soldat skal representere.
Gameplaymessig minner spillet mye om Battlefield-serien. To lag kjemper mot hverandre på enorme slagmarker, og begge lagene får tilgang til en rekke ulike kjøretøy. Når det ene laget har vunnet eller en tidsfrist har gått ut, begynner det hele på nytt. Spillet kommer med 29 ulike kjøretøy, 5 klasser og 35 forskjellige våpen, og skryter av at de største kartene er over 50 kvadratkilometer store, og at synsrekkevidden er opp til en kilometer. I forhold til realisme er Joint Operations fortsatt trygt plantet på arkadedelen av spekteret, men samtidig inneholder det en rekke aspekter som er langt mer realistiske enn i Battlefield-spillene.
Fire spillmodus
Joint Operations inneholder fire forskjellige spillmodus. Det første og vanligste på nettet er "Advance and Secure", hvor begge lag starter med et visst antall baser og må ta over fiendens baser for å vinne. For å ta over en fiendtlig base må laget ditt sende styrker innenfor basens kontrollsone, slik at deres styrker er i overtall i forhold til fiendens styrker. Jo større overtall styrkene deres har, jo raskere går denne prosessen. Etter en stund mister fiendens soldater sjansen til å starte ved denne basen, og da må en eller flere soldater fra ditt lag gå inn i bunkeren (som er "hovedkvarteret" i basen) for å overta den. Når dette er gjort kan deres styrker "gjenfødes" her, og dere kan konsentrere dere om den neste basen.
En av de beste tingene med denne spillmodusen er at slagene ofte blir konsentrert rundt en eller to baser samtidig, og på den måten får spillet hele tiden en veldig klar frontlinje. Det er alltid en ti sekunder lang pause mellom hver gang noen kan bruke en base som startpunkt, og hvis det er stor pågang på akkurat det punktet vil det bli en slags kødannelse der (da kun en person kan starte på samme base av gangen). Dette fører til at det noen ganger kan lønne seg å velge et annet startpunkt, fremfor å sitte og vente i førti sekunder på at det skal bli din tur til å starte. I tillegg vil du aldri oppleve at det plutselig dukker opp en haug av fiender samtidig ved samme base.
Det neste moduset heter "Team King of the Hill", og her kjemper begge lagene om en sentral sone. For hver av lagets spillere som befinner seg innenfor denne sonen får laget poeng, og det første laget som når en viss poengsum vinner. Hvis ingen av lagets soldater befinner seg innenfor sonen, går lagets poengsum tilbake til null. I tillegg kommer Joint Operations med klassisk "Team Deathmatch", hvor lagene kjemper om hvem som klarer å drepe flest fiendesoldater. Det siste moduset er kooperativt spill, hvor en gruppe mennesker kjemper for å oppnå en serie mål i kamp mot datastyrte motstandere. Den kunstige intelligensen er begrenset (og fiendene er fryktelig treffsikre i blant), men dette moduset er likevel svært morsomt til tider, og det vil uten tvil bli en gjenganger på LAN.
