BÅLSTA (Gamer.no): I over 20 år har Warren Spectors spill vært preget av skitt, smuss og vold. Men i møte med den hyllede produsenten, som kan skryte av å ha fiklet med både Deus Ex og System Shock, Ultima Underworld såvel som Thief: Deadly Shadows, greier jeg ikke å tenke noe annet enn at den milde og smørblide mannen må være verdens beste bestefar.
Det til tross for at den godt voksne mannen til og med har latt skyggene sluke Mikke Mus og Langbein, og spy ut forvrengte, dystre tolkninger av barndomsheltene. Da jeg først fikk sjansen til å slå av en prat med den smørblide veteranen, var det ingen spørsmål som falt mer naturlige enn hvor alt mørket kommer fra.
Satt i bås
– Haha, hadde du spurt kona så hadde hun nok svart at jeg er bipolar. Da jeg lagde brettspill var jeg faktisk humoristen. Jeg lagde både Toon- og Bullwinkle and Rocky-spillene, og gjorde en masteravhandling på animasjonsserier,. Jeg er en Jerry Lewis-fan for guds skyld!
– Av en eller grunn endte jeg opp som «the dark spirit of gaming» så fort jeg begynte å lage videospill. Det beste svaret er vel at jeg liker artige ting og jeg liker seriøse ting, men ble båssatt som han som lagde seriøse spill. Takk gud for at Disney kom traskende forbi og lot meg jobbe med en annen del av hjernen.
– Men du har vel rett, jeg greide jo ikke engang å lage et lettsindig, artig Mikke Mus-spill. Vet du hva, jeg tror jeg kommer til å måtte gå til terapi nå, tusen takk skal du ha! stotret en lattermild Spector til Gamer.no.
Sa nei til Disney
Da veteranen dro fra spillstudioet Ion Storm for å starte sitt nåværende studio Junction Point på midten av 2000-tallet, hadde han opprinnelig en sprø idé om å lage et episodebasert spill for digital distribusjon, som skulle finansieres utenom de store utgiverne. Det prosjektet gikk i tusen knas, og Spector gikk over til å pønske på det han kan best:
– Jeg utformet en storslått fantasiverden sammen med kona mi, som er en fantasy-forfatter, i tillegg til en science-fiction-verden som var litt som Deus Ex satt til det 21. århundre. Du skjønner, på en snål måte var Deus Ex veldig forrige århundre, der mye av handlingen handlet om tusenårsskiftet og konspirasjonsteorier rundt det.
– Jeg samlet disse idéene og tok dem med til agenten min, som foreslo at vi pratet med Disney. Jeg elsker det selskapet, men svarte naturligvis at de ikke kom til å være interessert i voksen fantasy og science fiction.
Det gikk som han fryktet, og Disney takket plent nei til to konsepter som nok får det til å bruse i vomma på en en hel del Ultima- og Deus Ex-fans. Tegneseriegiganten fikk likevel sansen for Spector selv, og tilbød ham å lage et Mikke Mus-spill.
– Jeg sa enkelt og greit nei, og fortalte dem at jeg ikke lager barnespill. Da fortalte de meg at de ville ha meg til å lage mitt Mikke Mus-spill.
Hyller Walt Disney
Resultatet ble at Disney overtok Junction Point og skjøt en anseelig slump penger inn i det, som Spector og kollegaene hans igjen knadde sammen til fjorårets beste mottatte Wii-spill: Epic Mickey. Opplevelsen var likevel langt fra perfekt, og ettersom det kun ble sluppet til den ene hjemmekonsollen, ble også rekkevidden begrenset. Det bøter han i disse dager på med oppfølgeren Epic Mickey 2: Power of Two, som kommer til Xbox 360 og PlayStation 3 i tillegg til Nintendo-boksen.
Men hvordan endte ringreven opp med å bringe tilbake Oswald the Rabbit og broren hans Mikke Mus?
– Selv om Disney er umåtelig respektert og elsket, føler jeg ikke at folk setter pris på hvor mange måter Walt Disney og selskapet hans har berørt uhyre alles liv, enten det er i Norge, Sverige, Danmark, Finland, USA eller den australske villmarka. Jeg ville ære det, ved å fokusere på historien og minne publikum om den fantastiske arven av Walt Disney.
– Å finne opp Mikke Mus på nytt frister ikke litt engang. Han har eksisterte i 84 år, hvor mange andre ting fra 1928 bryr folk seg om i dag? Vi hører ikke på musikk fra den perioden og vi ser knapt på filmer fra den tiden. Kanskje leser noen få bøker derfra, men i det store og hele så er Mikke en av de få sanne gjenlevingene fra epoken, forklarer Spector engasjert.
Mindre valgfrihet
Kommende Power of Two er en tydelig videreføring av enerens mest definerende sider. Plattformspillet dreier fortsatt rundt bruken av malekost og et spann med tynner, to virkemidler som enten fjerner eller gjenoppretter store deler av spillverdenen. Det åpner blant annet for valgfrihet i måten man løser gåter på, selv om dette systemet er tonet litt ned fra enerens friere struktur.
Evnen til å ta store, tungveiende valg har vært gjennomgående for Spectors tidligere spill, og det er med et snev av vemod han forklarer hvorfor de besluttet å dysse det ned i oppfølgeren:
– Det var regelrett forstyrrende å se vanlige folk spille Epic Mickey, og slite med hvert eneste valg. Noen ganger var det som om de ikke engang spilte lenger. «Hva om jeg gjør det her, figuren kommer til å hate meg». Jeg fikk vondt av å se på, og vi valgte å ta et skritt bort fra disse valgene..
– Hvert eneste av mine spill har handlet om å gi spilleren mer og mer makt til å lage sin egen historie, og nå må jeg plutselig ta et skritt tilbake. Det er tungt, men vi har i det minste introdusert konseptet for et mer «mainstream» publikum, hvem vet hvor langt vi kan dra det i fremtiden?
Valgene er likevel ikke helt borte. Under den knappe økten vi fikk med spillet møtte vi blant annet en fontene som spydde tynner over huset til Langbein og kompisene hans, og reduserte et ellers idyllisk nabolag til en laber pøl. Man kommer seg videre ved å samle ulike pumper som er gjemt omkring i landskapet, med en vri:
For å hjelpe Langbein og røkla med å gjenopprette nabolaget til fordums storhet, må du lete frem hele fire slike dingser. Den utspekulerte skurken som opprettholder tynningspruten krever kun én for å la deg passere. Det er selvsagt opp til deg om du vil ta den etiske snarveien eller ikke.
