Lisensmelking er et kjent fenomen i underholdningsbransjen. Har man to produkter, hvor ett er godt etablert, hvorfor ikke bruke det ene produktet som reklame eller salgskraft for det andre produktet? Å selge en plastikkmodell av et romskip, blir mye lettere hvis det er en X-wing du skal selge. Jackie Chan er et kjent navn for de fleste filmfans. Mest kjent er han kanskje for å bestanding spille sine egne stunts, men denne gangen spiller han ingenting. Personen Jackie Chan har like mye med dette spillet å gjøre, som jeg har med oppvasken. Med det mener jeg at Jackie Chan kun dukker opp når det er helt nødvendig, og han gjør jobben sin kjapt og effektivt. To ganger i introduksjonsfilmen til spillet ser man det karismatiske ansiktet til skuespilleren, hverken mer eller mindre.
Tegneseriehelter
Hvorfor er det så lite Jackie Chan i Jackie Chan Adventures? Svaret er merkelig nok lisensen. En tegneserie ved navn Jackie Chan Adventures, som tilsynelatende har "lisensiert" navnet til skuespilleren, er brukt som basis for spillet. Tegneserien har svært lite med Jackie Chan å gjøre, bortsett fra at hovedpersonen har samme navnet som den smidige skuespilleren, er like "goofy" og har de samme ekstraordinære kampsportegenskapene. Selv om det er lite av den ordentlige Jackie, er det mye av tegneserieuniverset som er der.
Karakterene fra serien er godt representert i spillet, og ligner på deres tegnede utgaver. Historien er sterkt knyttet opp mot tegneserien og blir fortalt via filmsekvenser i selve spillet. Det er åtte onde demoner som har lyst til å lage trøbbel og ta over hele verden for å utøve sin lunefulle ondskap. Problemet for ondskapsplanene er at alle åtte demonene for århundrer siden ble fanget av kinesiske vise menn og forseglet i en liten boks. Lederen av skurkebanden "The Dark Hand", Valmont, har blitt besatt av den kraftigste av disse åtte demonene (en demon ved navn Shendu) og blir brukt for å samle inn tolv talismaner som vil gjøre han uslåelig. Det er opp til deg, som spiller hobbyarkeologen Jackie Chan, å bekjempe Valmont og den onde skurkebanden. Ikke akkurat noen dyp og meningsfylt historie, men det forventer man strengt tatt ikke av noe som har Jackie Chan-navnet heller.
Som arkeolog skal man reise rundt og lete etter noen talismaner. Det foregår i tredjeperson, og hovedfokuset er lagt på utforskning og gåteløsning. Spillet prøver å gjengi tegneserien mest mulig, og dette gjelder selvfølgelig også for grafikken som er cell-shadet, slik at det ser veldig tegneserieaktig ut. Resultatet blir midt på treet. Noen steder er det så lite detaljer, at det hele ser veldig stygt ut, andre steder er det fargene som gjør det, og av og til fungerer det grafiske helt greit. Animasjonene i filmsekvensene ser heller dårlige ut, og bildene av en pingvinvuggende person som jatter totalt usynkronisert, avslører et spill som hadde trengt litt mer tid og penger bak produksjonen. Et samarbeid med tegneserieskaperne kunne skapt virkelige levende filmsekvenser, men det er ikke blitt gjort.
Stemmene i spillet er sånn passe, men den kinesiske aksenten faller helt igjennom. Det høres ut som en dårlig imitering av en kinesisk aksent. At ingen av demonene, som i sin tid ble fanget av vise kinesiske menn, har et snev av kinesisk aksent i seg, betyr kanskje at de rett og slett ikke fikk tak i noen med riktig aksent. Musikken er imidlertid ganske bra, men kan bli litt repeterende enkelte steder og lydeffektene er forholdsvis greie.
Talismaner med krefter
Et viktig element i tegneserien er talismanene, de er også med i spillet. En talisman er, i Jackie Chan Adventures, en stein-amulett med tegning av et dyr. Det finnes totalt tolv talismaner, og hver har en unik funksjon. Hare-talismanen gjør at du kan springe fortere, hane-talismanen gjør at du kan gjøre dobbelthopp osv. Men det er også noen litt mer originale talismaner/funksjoner.
Ta for eksempel ape-talismanen, som gjør at du forvandles til en liten ape, som kan klatre mange steder, eller rotte-talismanen som kan gjenopplive døde ting. Det fungerer greit når spillet utfordrer deg til gåteløsning, men kunne fungert veldig mye bedre. For hva er vel poenget med å tilegne seg en egenskap som nesten ikke blir brukt i spillet i det hele tatt? Spilldesignerne kunne gjort så uhorvelig mye mer ut av disse talismanene og krydret spillverdenen med krevende gåter og utfordringer.
Kanskje de tok seg vann over hodet når de bestemte seg for å implementere alle talismanene (det er nemlig tolv i tegneserien også), eller kanskje de ikke hadde tid/penger til å utnytte potensialet. Poenget er i hvert fall at det er for mye av rosinene som havnet utenfor pølsa. Talismanbruk krever også "chi", som er en form for indre energi. En indre energi som man faktisk lader opp via grønne stjerner som ligger strødd i knusbare objekter og fiender.
