Se for deg at Jupiter kræsjer med Jorda. Se for deg at Demokratene vinner stortingsvalget. Se for deg at Roar Strand scorer et mål i Champions League-finalen. Det er sannsynligvis større sjanse for at nevnte situasjoner skjer enn at jeg står opp i anstendig tid. Likevel var det en frisk og rask Lasse Lervik som kunne møte Mikael i døra halv syv i morges.
Den naturlige konsekvensen av det var at vi for en gangs skyld rakk felles frokost. Den ikke like åpenbare konsekvensen var at vi faktisk hadde så mye tid at vi nærmest kjedet oss på messeområdet .
Mot formodning
Jeg åpnet for min del den uunngåelige strekkbenken det er å være på spillmesse med å besøke Activision. Det var selvsagt fornøyelig. Selvsagt sier jeg fordi jeg tradisjonelt er veldig glad i TV-spill. Fornøyelig sier jeg fordi jeg moppet gulvet så tungt med resten av konkurrentene i Goldeneye: 007 at Der Spiegel sannsynligvis dekker det i morra.
Jeg er likevel ikke alene om å ha sparket rumpe. Mikael har for eksempel klemt gull ut av gråstein med et i utgangspunktet anonymt spill, i tillegg til å dekke krutt som Assassin's Creed: Brotherhood. Øystein har på sin side stresset seg gjennomvåt for å rekke absolutt alle avtalene i det ekstremt hektiske skjemaet vårt. Da oppå sin sedvanlige helhjertede misjon om å dekke alt øst for fornuften.
Det er likevel bare en brøkdel av alt det spennende vi har opplevd i løpet av dagen. Vi har snakket med noen av de de siste to tiårs viktigste personer i bransjen, sett på og prøvespilt noen av de absolutt største titlene der ute og gjort en solid innsats for å dekke de mer anonyme aktørene. Tro meg, dette er nok den beste messetimeplanen vi har hatt noensinne.
At vi som regel har unngått messegulvet, et av Tysklands mange svar på Gomorra, er heller ikke irrelevant. Det her grenser kanskje til det absurde, men vi har faktisk hatt en feiende flott dag. Transporten har vært prima, maten vi åt på presseområdet var upåklagelig, avtalene gikk over forventning og denne trioen smiler i det hele tatt bredere enn noensinne.
Hotte gutter
Etter at vi alle hadde fått en runde med høytrykksspyleren ute i gården, for øvrig på oppfordring fra hotellpersonalet, var vi klare til å ta alt med knusende ro. Vi har blitt vanedyr, og dermed ledet ferden mot det som nå må kunne kalles vårt stamsted, indiske «Jaipur».
Her fikk vi selskap av ITavisens Thomas Marynowski, en urban kar som sannsynligvis ble miljøskadd av å ha så mange dialekter rundt seg. Det er tross alt ikke hver dag man klemmes i midten av noen fra Førde, Trondheim og Molde. Og da har vi enda ikke omtalt Mikaels nær perverse dialektblanding.
Jeg har brent meg, bokstavelig talt, ved et par anledninger tidligere, og var ganske konservativ med bestillingen denne kvelden. Resten av gutta så også ut til å ta det rolig, med unntak av Mikael, som umiddelbart gjenkjente et av storfjesene. Han kunne fortelle at det var Mike Laidlaw, sjefen for Dragon Age 2. Mikke spanderte en øl på storkaren, og takket for det første Dragon Age. Det amatørmessige, men særs fornøyelige resultatet, ser dere i videovinduet her på siden.
Det er jo som kjent slik at Mikael kribler noe ekstremt i halebeinet så snart han lukter BioWare, og selv om ingen av oss vet hans hensikter så er det rimelig åpenbart at det er tungt opphissing involvert. Det er kanskje derfor hans rollespillradar peip så kjapt vi nådde Jaipurs premisser.
Maten var også fornøyelig, som vanlig på dette stedet. I krydderrus og tok vi oss frihet til å spille inn den siste videobloggen for årets Gamescom. Nå gjenstår det bare for dere der ute å kommentere litt mer aktivt, slik at vi får litt sosial avkastning, sant? Videoen kommer en gang før Maya-kalenderen tar slutt
Finale!
Nå begynner vår saga i det forgjettede Tyskland å nå slutten, for i morgen er det på tide å snu snuten hjemover. Vi håper dere har hatt en fornøyelig reise med oss, og dere har vel kanskje mottatt noen tips for å besøke Tyskland også. Da antar vi at det mot formodning skulle være interessant.
Dere må selvsagt ikke ta alle våre syrlige bemerkninger som regelrette retningslinjer for å besøke dette landet i sentrum av Europa. Det kan jo være at det er et par kule folk her, eller en og annen person som ikke er helt på snørra. Vi har for vår del sendt inn en formell klage til Europarådet om å fjerne Tyskland fra kartet, fordi det ikke oppfyller grunnleggende, basale krav.
Vi takker likevel for alle herlige kommentarer, spørsmål og kritiske tilbakemeldinger, og håper at denne messedekningen har vært like fornøyelig som vanlig. Vi jobber selvsagt tungt for å dekke alt som skjer av viktighet i industrien, og kanskje får dere en fornøyelig overraskelse i overskuelig fremtid.
Tre av, mine elskede. Supersaftige slengkyss fra deres bestevenn, kjæreste og livsledsager, Lasse.
