Man utvinner, raffinerer og konstruerer, og hardt arbeid belønnes. Det er lett å føle seg tilfreds når man har laget det høyeste tårnet i verden, eller bare noe som får folk til å stanse og titte. Byggverkene er mer enn bare digitale dukkehjem – de blir monumenter til spillerens innsats både som arkitekt og gruvearbeider.
Denne ærgjerrigheten ser ut til å være utbredt blant spillerne – de fleste virker inneforstått med at man ikke rapper ting eller river andres bygg. Det er tross alt nok ressurser til alle i den uendelige verdenen, og etter flere timer nedi en mørk og ensom gruvesjakt skjønner man at dyrebare materialer ikke er morsomt å miste. Loven skriver seg selv.
Det er heller ikke nødvendig å spille sammen med andre selv om du deltar på en server. Du kan finne ei øy og bygge en liten landsby for deg selv, og stadig føle at du tar del i det lille samfunnet. Minecrafts kanskje mest unike opplevelse er å oppdage nye landområder hvor andre spillere enda ikke har satt fot. Ja, det er faktisk fint mulig at du er den første personen som ser eller trår på grunn som riktignok består av klosser, men som stadig virker betydningsfull. Følelsen av å se noe ingen har sett før gjør overraskende mye inntrykk.
Frihet og skaperglede
Spillet byr også på et avansert craftingsystem; et rutenett på 2x2 ruter som man plasserer ulike materialer i. Så fort du har snekret deg en arbeidsbenk utvides rutenettet til 3x3, og slik kan du lage mer sofistikert utstyr. Det er temmelig intuitivt; plasser kull over en pinne for å lage en fakkel, sett fem planker i U-form for å bygge en båt. Det finnes guider på internett for den utålmodige, men litt av moroa er å oppfinne tingene selv.
Minecraft kan se trist, grått og nokså kantete ut for noen, men det er stadig mulig å uttrykke seg kreativt. Man trenger ikke begrense seg til hus og bygninger; man kan for eksempel lage mosaikk-kunst eller bygge ukvemsord i stein. Det er litt som å skrible “KUUUK” på dodøra. Det er ikke noe mer enn en anonym og ganske banal form for “jeg var her”, men det er merkverdig tilfredsstillende likevel, og jeg kniser mens jeg studerer resultatet.
Minecraft tilfredsstiller barnet i meg på flere måter, ikke bare ved å la meg utsette medspillere for obskøniteter; gleden over å utforske spillområdet har også vendt tilbake. Det får en ganske annen betydning når man leter etter urørt land og ressurser, enn når man vaser omkring på et rollespillbrett for å finne flere fiender som er nøyaktig like de man har sett før. Joda, klossene i Minecraft er stadig de samme de også, men tilfeldig sammensatte fjellformasjoner, huler og øyer som inget menneske har lagt sin hånd på er forbausende spennende å oppdage.
Første gangen jeg prøvde Minecraft var gleden stor over at alt kunne brukes til noe; det er ingenting du gjør i spillet som er helt forgjeves. Det er det som gjør spillet så storveis – det oppfyller en våt spilldrøm flere av oss hadde som barn, men siden avfeide som fantasi.
Minecraft er stadig under utvikling, og det er bare Notch som vet når han skal si seg ferdig. Det blir kanskje en stund til, siden den svenske spillutvikleren er nokså velbeslått etter spillets suksess, og dermed startet et eget utviklingsstudio. Når Minecraft er ferdig vil det i alle fall koste 20 euro (cirka 162 kroner), men så lenge spillet er i alfa kan du sikre deg det for halvparten av prisen.
Det er bare å slenge seg på lasset – Minecraft er nemlig for alle.
- Les også:Minecraft får nye leketøy
- Les også:Minecraft-skaper håver inn
- Les også:Minecraft-skaper oppretter studio
