Jeg hadde egentlig ikke tenkt å røre Minecraft. Jeg så samboeren min hakke blokker i flere uker uten at det slo meg som særlig interessant, og lot meg nærmest irritere over at noen brukte så mye tid på noe så målløst. Først da en kompis kjøpte spillet til meg krøp jeg til korset, og plutselig hakket jeg også blokker i timevis.
Før du leser videre anbefaler jeg å teste spillet i fem minutter. Du kan prøve Minecraft Classic gratis i browser via minecraft.net, det tar deg omtrent 30 sekunder å komme i gang. Classic-utgaven gir deg riktignok uendelige ressurser og byr verken på motstand eller noe særskilt behov for hakking, men det setter tonen og gir en idé om hvor intuitivt og lettfattelig spillet er. Du fjerner blokker ved å holde inne venstre museknapp og setter dem på plass med høyre. Så enkelt er det.
Klossmajor
De første spillene som viste meg ekte utforskningsglede var eventyrspill hvor man måtte formulere tekstkommandoer for å gripe inn i spillverdenen. Jeg var ikke særlig dreven i engelsk på tidspunktet, men prøvde stadig å taste inn alle mulige kommandoer jeg kunne komme på.
Jeg håpet at alt skulle gå an, og skjønte ikke hvorfor bare én av nattbordskuffene lot seg åpne, eller hvorfor jeg ikke fikk titte under senga når det gikk an å lete i skapet. Drømmen om å kunne gjøre alt jeg ville med gjenstandene og kulissene spillet gav meg skulle ikke oppfylles før mange år senere, når magien ved de tilsynelatende ubegrensede spillverdener var borte.
Nå er drømmen endelig oppfylt, om enn i mer klossete innpakning enn jeg kanskje hadde forstilt meg. Minecraft er nemlig bare et hav av klosser; kloss etter kloss etter kloss som til sammen danner en hel verden. Minecraft er det mest firkantede spillet noensinne. Det er renspikka propaganda fra firkantfolket – og det er virkelig en bedre verden, et eget lite univers hvor simulasjonen ikke er begrenset til vold, råkjøring og kriminalitet.
I motsetning til andre spill som har lovet full frihet og med det mener at du kan kjøre ned fotgjengere, kan du faktisk gjøre hva du vil i Minecraft. Man må riktignok vokte seg for skjeletter og andre kryp om natten når man spiller alene, for dødsfall koster deg alle eiendeler, men i hovedsak går spillet ut på å utforske, samle ressurser og bygge ting.
Du setter selv dine egne mål og motiver for hvordan tiden din brukes. Gruvedrift? Husbygging? Utforsking? Gårdsbruk? Bygge umulige luftslott av glass og kaktus? Gjerde inn villgris? Finne ut hvordan du kan drenere den lokale elva og få en sjarmig liten bekk til å renne gjennom hageflekken din? Alt er mulig.
Forandring fryder
Hver gang du logger inn kan spillet være noe nytt. En dag er du bonde, dyrker hvete og baker brød. Neste dag er du kanskje travelt opptatt med å utvinne diamanter nær jordens indre, mens du i helgen raffinerer alle materialene du har samlet og bygger enorme glasspyramider dekorert med rennende lava.
Det er ikke bare spillestilen din som forandres fra dag til dag – hvis du spiller med andre forandrer hele verdenen seg mellom hver gang du logger inn. Dine medspillere graver vekk hele fjellsider og reiser digre tårn i ditt fravær, og forandringen fryder. Hvis du tror du ikke klarer å mønstre skaperkraft tar du feil: det er vanskelig å ikke la seg inspirere av sine medspillere – spesielt når det går konkurranse i å reise det mest latterlige byggverket.
Spillet er iboende sosialt – flerspillerverdenen har innebygd meldingssystem som lar deg prate med andre mens du sysler. Spillet legger naturlig opp til handel og samarbeid, og om man ikke inngår formelle samarbeid er det uansett hyggelig å ha selskap mens man graver seg nedover halvmørke fjelltunneller. Spillerne oppfordres også til å kle ut avatarene, og den vesle klossemannen får skremmende mye personlighet med nye farger.
