Da Jørgen «Hatrixx» Elgåen (20) dro til Spania i 2017 for å spille for den nye storsatsingen Moviestar Riders, var han til dels kjent som en såkalt «toxic» spiller. Det ryktet kombinert med flere år på lag hvor frustrasjon, tilt og skuffelser sto i kø, gjorde at han søkte noe nytt og spennende som også kunne hjelpe han ut av en tilsynelatende stagnert progresjonkurve.
Da han hørte at Moviestar Riders ønsket å ha et litt annet fokus enn de tidligere klubbene han hadde vært i, synes han det virket både spennende og lærerikt. Han ville utvikle seg som spiller - men også som menneske.
– De fortalte meg at de skulle ha et stort senter hvor vi hadde treningene våre, samtidig ville ha en sportspsykolog som jobbet med laget, og ha et overordnet fokus på både psykisk og fysisk helse.
Dette gjorde at Elgåens far, og agent, fort sa seg enig i at spansk liga og Moviestar Riders var det beste valget. Når det er sagt, så var det ingen enkel måte å fikse problemene Elgåen hadde ved ankomst.
– Da jeg startet i Spania var jeg umoden og ikke en spesielt god lagkamerat. Vi begynte derfor å jobbe med min oppførsel og holdning med en gang jeg kom dit. For de la jo fort merke til hva problemene var og var enige om at jeg måtte jobbe mye med psykologen.
LES OGSÅ: Hvor fiendtlig er League of Legends-miljøet egentlig?
– Jeg kranglet mye med en av spillerne på laget
Når det er nevnt, måtte han gjennom en hel del før han så en varig endring. For forbedringene kom sakte over tid. Kanskje på åtte måneder. Før den tid, møtte han den berømte veggen – og måtte deretter bygge seg selv opp igjen.
– Jeg kranglet mye med en av spillerne på laget og hadde fremdeles problemer med egoet mitt. Det tok ikke lang tid før jeg traff veggen. Før kampen vår mot Giants, som spiller i LCS nå, hadde jeg vært «cocky» og selvsikker, så når kampen kom og jeg absolutt ikke leverte, nei, jeg ble helt knust. Det smalt det hardt, forklarer Elgåen og utdyper.
– Den veggen jeg traff innebar at jeg bare knakk helt sånn mentalt. Det var ikke at jeg ble mer aggressiv, lengre. Nå ble jeg stressa, jeg begynte å grine hvis jeg tapte fem kamper på rad, det var helt krise. Jeg følte at alt jobbet i mot meg.
Traff veggen skikkelig
Det som skjedde hadde antakeligvis bygget seg opp over flere år, lag og regioner innen League of Legends. Han kom fra flere lag som ikke hadde prestert slik han ønsket, og hadde selv begynt å gå tom for måter å skylde på faktorer utenfor seg selv. Alt dette kombinert med knekken i selvtilliten, gjorde at han ikke lengre spilte godt nok for laget. Dette så også klubben og de hentet derfor inn en ekstra mid-laner til laget.
– Ja, jeg traff veggen skikkelig. Og nå skulle den nye mid-laneren skulle spille for meg, så jeg fikk ikke så mye spilletid som jeg ville ha. Det slet mye på meg og egoet mitt taklet det ikke.
Selv om det fremdeles var en lang vei å gå, klarte Elgåen å snu fokuset litt ved hjelp av organisasjonens sportspsykolog. Lag som benytter seg av en sportspsykolog, vil ofte starte med en kombinasjon av individuelle og gruppebaserte rådgivning-samtaler. Man ser på dynamikken i laget, hvordan spillerne fungerer individuelt og som lag. Deretter identifiseres eventuelle problemer, og man leter etter både positive og negative «triggere» som det kan jobbes videre med hos hver enkelt og i laget generelt.
Etter flere slike samtaler, fikk Elgåen et litt nytt perspektiv på ting og bestemte seg for å se hva han kunne lære av den nye mid-laneren og plukket opp noen tips der. Tidligere hadde kanskje ikke vært like villig til å ha en slik tilnærming.
LES OGSÅ: Slik trener profesjonelle e-sportutøvere
Ti manns lagoppstilling kan påvirke lag på flere måter
På vei mot andre sesong, annonserte Moviestar Riders at de skulle ha ti manns lagoppstilling, altså en innbytter i hver rolle. En slik beskjed kan spillerne enten velge å se på som et nederlag, fordi de ikke er gode nok til å ha rollen sin alene, eller de kan snu det til noe positivt. Elgåen, som fremdeles jobbet med lagets sportspsykolog, bestemte seg for å se på det som nok en læringsmulighet.
– Jeg var heldig nok til å få dele mid-lane med «magifelix». Han er lett den smarteste spilleren jeg har spilt med noen sinne. Han har en begrunnelse for alt han gjør gjennom spillet og jeg lærte så ufattelig mye av han, forteller Elgåen.
Etterhvert ble det likevel klart at kun en av mid-lanerne skulle fortsette på laget. Det viste seg da at holdningsendringen Elgåen hadde jobbet så mye med fra han kom inn i laget, allerede nå bar frukter. De valgte nemlig å beholde ham på laget. Ikke bare fordi han hadde blitt et mer modent menneske og spiller, men også fordi han snakket mer, var mer aktiv og fokuserte på å gjøre de andre rundt seg bedre. Det var en helomvending fra slik han selv beskriver seg i tidligere lag.
– Frem til dette, kan jeg ikke beskrive meg selv som noe annet enn urutinert, umoden og «toxic», men etter å ha blitt satt på sidelinjen litt, jobbet med meg selv, og deretter blitt valgt. Jeg fikk jo brått litt bedre selvtillit og de lot meg også spille mer som jeg ville. Samtidig spilte vi også bedre som et lag.
LES OGSÅ: Konflikter i lag: Hvordan sette sammen et lag med riktige personlighetstyper
Gikk fra å møte veggen til å bli kåret til årets «Mest Verdifulle Spiller»
Det var mye jobb, men han gikk altså fra kallenavnet «Tiltrix», dårlige holdninger, «toxic» oppførsel og å ha møtt veggen fullstendig, til å vinne prisen for årets «Mest Verdifulle Spiller» ved å jobbe med sin egen psyke. For Elgåen handlet det i hovedsak om å overkomme sitt eget ego og mentalitets problemer.
Når det er sagt, så er det på ingen måte er slik at tankene og temperamentet forsvinner helt bare fordi du har en sportspsykolog.
– Jeg blir jo fortsatt stressa og sint og «tilta» av solospill, jeg er jo ikke helt over det, jeg bare håndterer det bedre. Jeg har sluttet å si eller skrive alt jeg har i hodet mitt, fordi jeg skjønner at jeg ikke er helt logisk når jeg er sint, og det jeg tenker da hjelper hverken meg eller dem jeg snakker til, avslutter Elgåen.
Astralis fikk mye hjelp av sportpsykolog
Astralis er utvilsomt et av de beste Counter-Strike: GO-lagene i verden i dag. De er også et naturlig lag å nevne når man snakker om sportspsykologer. De er et av lagene det ofte pekes på når man skal se på hvilken effekt et slikt tilskudd til laget kan ha. Deres sportspsykolog, finske Mia Stellberg, får ofte noe av æren for å løst lagets problemer med å takle presset de kjente på mens de spilte viktige kamper om millioner av kroner fremfor et stort publikum.
Halvor Gulestøl (29) har jobbet innen e-sport i en årrekke. Tidligere var en aktiv spiller selv, men nå livnærer han seg i hovedsak som kommentator for CS:GO både i inn og utland. Han dermed fulgt Astralis tett. Og peker på at dere største problem, over lang tid, var at de var tilbøyelig for det man på spill-språk kaller å «choke» eller å fryse. Det er nemlig ikke bare høylytt skriking, eller kasting av datamus, som er tilting.
– Et lag som ofte var et offer for «choking» var danske TSM (nå Astralis)
som hadde turnering etter turnering med fantastisk spill og store ledelser helt i semi-/finaler, men aldri klarte å fullføre kampen.
– Frustrasjonen som bygget seg opp av ikke å klare dette, satte seg mentalt hos spillerne og påvirket hvordan de spilte når store ledelser hadde blitt opparbeidet. Fremfor å spille for å vinne ble det til at spilte for å unngå å tape. Det er en defensiv mekanisme som gjør at de ikke våger å gjøre det de normalt har funnet suksess med - de tiltet rett og slett mentalt når de står like foran målstreken.
LES OGSÅ: Konflikter i lag: Hvorfor oppstår de og hvordan kan du løse dem?
– De lærte metoder for å takle press
Da laget etterhvert fikk inn Mia Stellberg, merket Gulestøl stor endring i laget. Merittlista deres har også blitt en god del lengre siden den gang.
– Den største merkbare forskjellen med Astralis før og etter de ansatte en sportspsykolog, var så enkel at de turte å spille slik de gjorde innledningsvis i turneringene hele veien. De lærte metoder for å takle press bedre slik at de kunne unngå å bli sin egen verste fiende, forklarer Gulestøl.
Han mener at flere lag burde hyre inn en sportspsykolog. Alle har kanskje ikke muligheten til å gjøre det over lengre perioder, men hvis midlene er der for å prøve det ut en periode, er det mye gange.
– Du vil jo selvsagt å lære spillere hvordan man skal takle press bedre. Det er
naturligvis vanvittig mye press og mentalt stress hos spillerne som spiller på det høyeste nivået, og man må jobbe mot å mestre alle typer konkurranse, sier Gulestøl og legger til:
– Det hjelper ikke å være verdens beste på gutte/jente-rommet dersom man ikke klarer å viderefører det på en scene foran tusenvis av tilskuere.
Trenger vi sportspsykologer i norsk e-sport?
Sportspsykologen kan spille en betydelig rolle i forbindelse med videreutvikling i mange ledd. Både av trenere, lagkamerater, foreldre, trenings-personell, managere og e-sportsutøvere kan involveres i prosessen. Det er nemlig nyttig for alle ledd å litt kunnskap om hvordan de psykologiske-aspektene i e-sport påvirker en spiller, eller et lag, sin evne til å levere på kampdag.
Gulestøl er dog noe usikker på om det er nødvendig med sportspsykologer i Norge enda. Han tror mange vil få utbytte av å snakke med en, men at det per dags dato er ytterst få som spiller på et nivå hvor det er et merkbart press. Iallefall ikke sammenlignet med toppnivået i verden.
– På et menneskelig nivå kan en sportspsykolog nok ha større innvirkning. De kan lære unge talenter gode holdninger og arbeidsetikk, og det er essensielt for å finne suksess på lang sikt og over lengre tid innenfor e-sport, avslutter Gulestøl.
