Kristoffer Utama Odland i Na'Vi / League of Legends

Kristoffer Utama Odland har tidligere jobbet som League of Legends-trener i greske Different Dimension, samt i andre europeiske klubber. Han har også vært en profil innenfor norsk e-sport, både som spiller, trener og kommentator.

I midten av januar kunne den ukrainske e-sportorganisasjonen Na'Vi annonsere sin nye signering til sitt League of Legends-lag, nemlig hovedtrener Kristoffer Utama Odland.

Trenerkarrieren startet på grunn av karpaltunnelsyndrom

Karpaltunnelsyndrom er en nerveskade som påvirker følesansen i hånd og fingre, og gir symptomer som smerte eller nummenhet i de påvirkede områdene. Ettersom League of Legends stort sett går ut på å bruke disse musklene, kan karpaltunnelsyndromet avgjøre en karriere om det ikke behandles tidlig. Da Utama fikk påvist syndromet, lot han det ikke komme i veiene for en karriere innenfor e-sport. Han forteller til Gamer.no at det var på grunn av diagnosen han startet sitt eventyr som trener.

– Min reise startet helt tilfeldig i Indonesia. Jeg fikk karpaltunnelsyndrom i hånda, som førte til at jeg ikke kunne fortsette å spille selv. Heldigvis er jeg veldig utadvendt av meg, og jeg har ingen hinder for å prate med folk. Jeg dømmer ingen på forhånd, og om du skal komme deg ut i verden er du nødt til å bygge opp kunnskap og et nettverk utenfor landegrensene. Man kan ikke sitte i Norge med et helnorsk nettverk om man ønsker å satse som trener.

Nettverk er noe Utama legger vekt på, og det var via sitt eget nettverk han klarte å skaffe seg en fot innenfor døra hos Na'Vi.

– Jeg endte opp i Na'Vi på grunn av Top Lane-spilleren min, «Zvene». Vi jobbet sammen i Amsterdam, under ESL Benelux, hvor vi var der i forbindelse med en treningsleir. Vi bygget et vennskap, og gjennom han fikk jeg sjansen som trener på prøveperiode hos Na'Vi, da de trengte en ny hovedtrener, sier han til Gamer.no.

Savner norsk melk og regnet i Bergen

Dagens situasjon i det internasjonale markedet for trenere er at det er færre som tilbyr stillinger enn det er søkere. Likevel klarte Utama å komme seg gjennom nåløyet, og kan nå leve av å trene et League of Legends-lag.

– Det er veldig vanskelig å finne seg en jobb som trener, for det er så mange som hevder at de er gode trenere, uten å egentlig være det. Jeg har vært heldig, for jeg kan jo leve av det her. Jeg sluttet i jobben min på Kiwi for å reise til Moskva, sier han til Gamer.no.

Å flytte til Moskva for å trene et League of Legends-lag er ingen liten avgjørelse. Klimaet er annerledes, utvalget av mat er annerledes, og det finnes flere større kulturforskjeller. Utama forteller at hans møte med Moskva har vært preget av gjensidig respekt.

– Det er ganske annerledes å bo i Moskva, sammenlignet med for eksempel Stockholm, København, eller andre steder i Europa. Alt er mye billigere, og folk har generelt sett veldig mye respekt for hverandre. Det kan hende at det stammer fra den kommunistiske tiden. Jeg merker også at det er en del ting som er vanskelige å få tak i, som er lett tilgjengelig ellers i Europa.

– Er det noe spesielt du savner fra hjemlige trakter?

– Melk. Jeg og «Zvene» er enige i at den russiske melken smaker som kremfløte. Jeg savner også faktisk regnet i Bergen. Her i Moskva snør det utrolig mye, og det blir fort mørkt, sier Utama til Gamer.no.

Utama påpeker også at forskjellen i tidssoner mellom sentrale Europa og Moskva kan føre til problemer for laget når de setter opp treningskamper mot tyrkiske og spanske lag.

– Det største problemet med å bo her i Moskva, er at vår tidssone er to timer foran tidssonen til lagene vi spiller mot i Tyrkia, Spania og ellers i Europa.

Egen kokk er hverdagslig kost for spillerne

Til tross for savnet etter melk fra Norge og regn fra Bergen, er det ingen tvil om at Utama trives i Moskva. Laget bor i samme hus, fordelt på to etasjer. Treneren forteller til Gamer.no at han er den eneste i laget som har sitt eget rom.

– Vi har et ganske stort hus, og jeg har mitt eget rom. Ellers bor de russiske spillerne på ett rom, mens de importerte spillerne bor på et annet.

Na'Vi-lagets daglige plan varierer litt fra dag til dag, men består i all hovedsak av treningskamper og sosialt samvær innad i laget. Laget har sin egen kokk som tar seg av alt av matlaging, og en husvert som tar ansvar for innkjøpene som trengs, slik at spillerne kan fokusere fullt og helt på selve treningen.

– Det kommer an på hvilken dag det er, men normalt sett står vi opp rundt klokken 12, og går for å spise lunsj klokken 14. Vi har en egen kokk som hjelper til med maten, så vi slipper å styre med det selv. Treningen vår begynner rundt klokken 17, hvor vi går gjennom dagens mål, og eventuelt uoppgjorte mål fra tidligere treningsøkter. Av og til starter vi treningen vår klokken 13. Vi avslutter vanligvis treningen like før klokken 20, før vi går for å spise middag, sier Utama til Gamer.no.

Når Na'Vi-laget har kampdag, starter dagen klokken 10. Kampene spilles i et eget studio, som ellers brukes til TV- og filminnspilling. Dette medfører en økt sikkerhet på arenaen, som spesielt de ikke-russiske medlemmene av laget får merke.

– På kampdag står vi opp klokken 10, og drar til studio fire eller fem timer senere. Vi bor bare en 20 minutters kjøretur unna. I studio får vi mat, Red Bull, og ellers det vi ønsker å ha. Når det ikke spilles kamper der, brukes studioet for TV og film, og derfor må jeg gå rundt med passet mitt på meg til enhver tid. Jeg har til og med en lapp hvor all min informasjon står oppgitt på russisk. Blir jeg stoppet uten pass kan jeg risikere å bli sendt hjem igjen, forteller Utama til Gamer.no.

Vil utvikle seg mer i Moskva

Etter fire spilte serierunder, ligger Na'Vi på en sjetteplass i den øst-europeiske ligaen, LCL. For å nå sluttspillet, må laget havne innenfor enn topp fire-plassering. Med seks kamper igjen å spille, lever håpet om sluttspill i aller høyeste grad. Utama forteller til Gamer.no at noe annet enn sluttspill hadde vært en stor skuffelse, både personlig og for klubben.

– Vi skal være i sluttspillet, for å si det sånn. Vinner vi ikke de seks siste kampene våre, er det nesten bare å bestille seg billett hjem igjen. Jeg har veldig lyst til å fortsette klubbens tradisjoner, ettersom Na'Vi kvalifiserte seg til sluttspillet i fjor. Dette kan også sikre meg en jobb videre i organisasjonen.

Treneren forteller videre at hans personlige ambisjoner for øyeblikket er å holde på sin plass som hovedtrener i Na'Vi, og utvikle seg som trener i den øst-europeiske ligaen.

– Jeg tror nok ikke jeg kommer til å få et tilbud direkte fra LCS enda, så mine personlige ambisjoner er å utvikle meg her i den øst-europeiske ligaen. Miljøet her er utrolig bra, så det er behagelig å jobbe her. Folk har respekt for hverandre, og alle er hjelpsomme, sier han til Gamer.no.

Til tross for en noe skuffende sjetteplass, utelukker ikke nordmannen at han kan ta Na'Vi helt til topps i sluttspillet.

– Alt er mulig i LCL, ettersom vi spiller oppgjør i formatet best-av-én. Da avgjøres kampene gjerne av hvilket lag som klarer å spille mest aggressivt, eller hvem som klarer å overraske mest.

Russland er uhyre mye større enn Norge, og det gjenspeiles også i den nasjonale e-sporten. Utama forteller at de opplever et stort nærvær av tilhenger i Moskva, og estimerer at tilhengerbasen til League of Legends er omtrent trippelt så stor i forhold til Norge. Treneren utelukker likevel ikke en returnering til Norge, dersom satsingen på e-sport økes.

– Tilhengerbasen her er omtrent trippelt så stor som i Norge, til tross for at det er en helt annen spillkultur i Russland. Titler som Dota 2, Counter-Strike:GO og World of Tanks er utrolig store her borte.

– Kunne du tenkt deg å returnere som trener i Norge i fremtiden?

– Hvis jeg får et tilbud i Norge, som gjør at jeg kan leve av å være trener - hvorfor ikke? Jeg har alltid hatt lyst til å bygge opp Norge på en positiv måte. Det er ingenting som er bedre enn å kunne bygge opp e-sporten i sitt eget land. Man skal alltid være litt patriot av seg, sier han til Gamer.no.

Vektlegger skolegang

Om en retur til hjemlandet skulle skje for treneren, måtte satsingen økes. Utama trekker frem blant annet fraværsgrensen i skolen som en årsak til at det er vanskelig for unge spillere å satse på e-sport. Han nevner også folkehøgskoler som en god arena man kan benytte seg av.

– Jeg følger litt med på den hjemlige serien, og får oppdateringer fra forskjellige folk innenfor miljøet. Sånn som det ligger an hjemme, med tanke på blant annet fraværsgrensen i skolen, er det vanskelig for unge spillere å satse på e-sport. Skal man satse bør man prøve seg på en e-sportlinje ved en folkehøgskole, slik at man får muligheten til å satse fullt i ett år, mens man setter skolegangen på vent, sier han til Gamer.no.

Til tross for å kritisere fraværsgrensen i skolen, påpeker treneren at utdanning er alfa og omega - også om man vil satse på e-sport.

– Skole er utrolig viktig, og jeg anbefaler alle å fullføre utdanningen. Dersom man ikke har noen form for utdannelse, blir man lagt nederst i bunken hos forskjellige internasjonale aktører, for skolegangen verdsettes høyt i utlandet, forteller han til Gamer.no.

Utama er ikke den eneste norske treneren i internasjonal sammenheng. Nicholas «NicoThePico» Korsgård har tidligere vært hovedanalytiker for Origen, før han ble en del av Fnatics trenerstall. Kun uker senere tok Korsgård over Fnatic-skipet, og er nå hovedtrener for den europeiske toppklubben. Til Gamer.no forteller han at det ikke foregår prat om taktikk eller strategier mellom de to, og at han selv benytter seg av sitt eget internasjonale nettverk for å prate om slike ting.

– Jeg og «NicoThePico» snakker bare vennlig sammen, ikke om taktikk eller strategier. Han bygger jo opp et stort lag fra bunnen av, og har nok med det. Jeg diskuterer nok mer spill-relaterte ting med treneren til brasilianske RED Canids. Man bygger opp et nettverk rundt seg, bestående av trenere fra hele verden, som man kommer i kontakt med gjennom karrieren, avslutter Utama.