Helt grei presentasjon
I forhold til lyden får spillet ståkarakter, men ingen stjerne i margen. Jeg har egentlig sansen for mye av musikken, selv om det blir en del repetisjon. Lydeffektene er jevnt over greie nok, og hjelper til med å skape en litt dyster stemning. Det eneste som ødelegger her er en rar snorke-bug som fungerer slik at hver gang du kommer i nærheten av en sovende person vil snorkingen hans fortsette å spille resten av brettet igjennom. Litt merkelig at de ikke oppdaget dette under testingen. Skuespillerprestasjonene (i den engelske versjonen, da det er den eneste jeg har mulighet til å bedømme) er ganske gode. Grafikkmessig er det hele litt over gjennomsnittet. Miljøene er godt laget, men variasjonen er begrenset og antallet polygoner rimelig lavt. Dessuten er det få virkelig spektakulære scener. Karakterene er enkelt men effektivt modellert, og viktige karakterer har tydelige trekk som gir en idé om hva slags person de er. Lyssettingen er det som redder spillets grafikk fra middelmådigheten, da denne er veldig godt gjennomført og hever stemningen et par hakk. Spillet inneholder mange filmsekvenser, og disse holder generelt en rimelig høy (om ikke akkurat minneverdig) kvalitet. Her er imidlertid et tips til utviklere: Tenk litt logikk når dere designer utseendet på spillverdenen. Hvis det ikke er meningen at spillkarakteren skal ha tilgang på våpen i en spesiell fase av spillet, så ikke plasser massevis av pyntevåpen rundt om på landskapet. Det føles helt tåpelig å gå rundt å slå bevæpnede vakter med nevene når du akkurat har gått forbi en vegg full av alle slags skarpe og lett tilgjengelige våpen.
Konklusjon
Mange ganger er det mulig å se bort i fra at enkelte spill inneholder mange irritasjonsmomenter. Hvis spillet er nyskapende på andre måter eller generelt gjør ett eller annet viktig riktig, kan slurv og slikt til en viss grad unnskyldes. Det gjelder ikke Inquisition. Spillet er ikke nyskapende, og det inneholder ingen spesielle aspekter som det gjør bedre enn andre spill. Det er ganske enkelt et middelmådig spill, og jeg kan ikke finne noen grunner til at jeg skal tilgi det alle feilene det gjør. Stealth-elementene gjøres bedre i Splinter Cell og Metal Gear Solid 2: Substance. Action og puzzle elementene gjøres bedre i Tomb Raider serien, Max Payne og en drøss med andre spill. Så hva sitter vi igjen med? Et ganske ubemerkelsesverdig spill. Det inneholder artige brett og morsomme sekvenser, og det slett ikke det verste spillet jeg har vært borte i, men selv om du ikke har konsoll vil du ha mange andre spill tilgjengelig som gjør akkurat det samme som Inquisition, bare bedre. Derfor anbefales spillet kun til virkelige fans av sjangeren som har det meste og er sulten på mer. Disse vil sikkert kunne ha mye moro med spillet, som tross alt inneholder en interessant historie og en hovedperson med mange spennende talenter. Andre vil raskt bli frustrert, og det vil ikke ta lang tid før de blir lei av å kjempe mot alle de irriterende feilene.
