Jeg elsker turbaserte strategispill, fra Massive Assault Network til Civilization-serien, men det er en spesiell undersjanger jeg aldri helt har klart å bli komfortabel med. Det er de store, tunge strategispillene med ekstremt detaljfokus, som vanligvis er inspirert av de mest seriøse brettspillene på markedet. Den typen brettspill hvor enhetene ikke illustreres med bilder, men militære symboler.
Selv om jeg ikke takler disse spillene selv, synes jeg de kan være svært fascinerende å lese om. Jeg kom nylig over en svært interessant artikkelserie om et rimelig ferskt krigsspill – War in the East: The German-Soviet War 1941-1945, fra Matrix Games og spilldesigneren Gary Grigsby. Artikkelserien er skrevet av den amerikanske spillskribenten Bruce Geryk, som sannsynligvis er en av de internasjonale spillskribentene med mest erfaring og kunnskap om strategispill.
Artikkelserien er en slags dagbok, hvor Geryk setter i gang spillets Barbarossa-kampanje (den tyske invasjonen av Sovjetunionen), og skriver en artikkel for hver tur som går. Du kan lese den på nettstedet Quarter to Three, og jeg anbefaler absolutt at du tar en titt (her er den første delen, og her er en liste over alle artiklene, med den eldste nederst). Dette er en type spilljournalistikk som jeg virkelig har sansen for.
Selv om jeg av og til merker at den er skrevet med en målgruppe som er ett hakk mer avansert enn det jeg er, gir den et godt og spennende bilde av et spill som ellers fortoner seg som ganske gresk. Geryk bruker både humor og artige anekdoter for å holde teksten interessant, og jeg elsker også måten han han blander sine egne erfaringer med spillet og sin rike kunnskap om andre verdenskrig og krigsstrategi på. Han innehar ekstrem kompetanse på temaene han skriver om, og det merkes. Jeg elsker for eksempel hvordan han sammenligner strategier brukt i spillet med ekte strategier brukt av tyskerne og russerne i kampene spillet omhandler.
Jeg får rett og slett veldig lyst til å prøve War in the East selv. Dessverre er det rimelig dyrt (det koster faktisk 466 kroner for en nedlastbar kopi uten print-manual), og med tanke på at jeg sannsynligvis kommer til å gi opp før det har gått en time er det en investering jeg ikke kan forsvare. Synd. Men i en eller annen alternativ tidslinje er jeg sikker på at det finnes en Joachim Froholt som forstår, mestrer og elsker disse spillene. Jeg må si jeg misunner ham litt.
