Det er en grå og regntung dag i North Carolina. En mann i begynnelsen av 30-årene ruller seg av en saccosekk og griper Xbox-kontrolleren. I dag er dagen. Et forvirret ansikt stirrer mot TV-en mens han blar gjennom menyene. «Hva i helvete?» utbryter han, «Kødder du med meg?» Frustrasjonen er stor og nervene står i spenn. «Det er ikke her! Hvor er det? Hva f**n er dette?» spør han. Datoen er 20. oktober, lanseringsdagen av indiespillet Super Meat Boy. Mannen vi møter er Tommy Refenes, den ene halvdelen av Team Meat, spillets utvikler. Han er tydelig irritert.
Slik åpner Indie Game: The Movie, en dokumentarfilm om den emosjonelle reisen uavhengige spillutviklere gjennomgår i løpet av et spills utvikling. Kanadiske James Swirsky og Lisanne Pajot har sammen skapt en intim og følelsesladd dokumentar som kaster et unikt blikk på spillutviklernes prøvelser og hvordan de risikerer mental og fysisk helse for å fullføre sine prosjekter.
Tre spill, fire historier
I filmen møter vi fire spillutviklere som alle har hver sin historie å fortelle: Team Meat, bestående av Tommy Refenes og Edmund McMillen, kjemper for å fullføre utviklingen av Super Meat Boy slik at det kan lanseres som en del av en Xbox' promoteringsverktøy GameFeast i oktober 2010. De er begge stresset og må gjennomgå en intensiv test- og utviklingsperiode for å få spillet ferdigstilt. Dette går ut over både nattesøvn, matinntak, personlig hygiene og sosialt liv.
Kanadiske Phil Fish har helt andre problemer. Hans spill, Fez, har vært under utvikling i fire år, en prosess som stadig har forverret seg grunnet diverse personlige tragedier. Hans tidligere forretningspartner står også med makten til å stoppe lanseringen av spillet. I tillegg har Fez blitt forkastet og omskapt hele tre ganger. Nå er han fast bestemt på at spillet skal fullføres. Fez er Phil Fish' sjel, barndom og personlighet i en pakke som må lanseres, koste hva det koste vil.
Den siste utvikleren vi møter er Jonathan Blow, mannen som i 2008 gav oss det gåtebaserte plattformspillet Braid. Da filmen ble spilt inn i 2010 og 2011 hadde Blow hatt mye tid til å reflektere rundt utviklingen, lanseringen og mottakelsen av Braid. Filmskaperene lar han tilbringe mye tid i sitt eget filosofiske hjørne. Delene av filmen viet Jonathan Blow er langt mer avslappet og meditative, og han deler sine tanker rundt spilldesign og hvordan indiespill bør utvikles. Blows filosofier er meget interessante å høre på, og jeg ville likt å høre mer av disse enn det vi får i filmen. Han brukes rett og slett litt for lite, da filmskaperne velger å fokusere på spillene som er under utvikling framfor det som er et par år gammelt.
Felles for de fire er ønsket om å formidle noe personlig og meningsfullt gjennom spillene de skaper. Team Meat har hentet inspirasjon fra plattformklassikere som Mega Man og Super Mario Bros i et ønske om å lage et spill som de selv ville ha elsket om da var 10 år gamle. Phil Fish tar et lignende utgangspunkt og vil gjenskape følelsen av å spille et spill før Internett var et faktum, da myter og rykter florerte blant venneflokken. Jonathan Blow på sin side ønsket at Braid skulle være en slags kobling mellom spillerne og hans personlige tanker og følelser. 
Kanskje litt for personlig?
Sammen med filmskaperene kommer vi nært på de fires liv, samt stresset de gjennomgår både før, under og etter lansering. Prosessen vises fra nivådesign til koding, samt utvikling av konseptskisser. Vi får også et innblikk i utviklernes oppvekst og deres formative år som tilhengere av dataspill. Alle fire har vokst opp med spill som har påvirket hvordan deres ferdige spill skal se ut, men jeg lurer ofte på om filmen til tider blir litt for personlig.
Phil Fish har blant annet mye stygt å si om sin tidligere forretningspartner, som under filmens innspilling fortsatt hadde muligheten til å frata Fish retten til å vise fram eller utgi spillet sitt. Det er tydelig at han var langt nede flere ganger under utviklingen av Fez, og han mener på et tidspunkt at alternativet til å få spillet lansert er å ta sitt eget liv. Det er litt fælt å se på, spesielt når han ser ut til å være på randen av et panisk anfall. Han river seg i håret, banner og sverter og kan ikke skjønne hvorfor hans tidligere partner oppfører seg på denne måten. Jeg skjønner at en slik sekvens er nødvendig for å presentere de enorme frustrasjonene som har plaget Fish i løpet av utviklingsprosessen, men Swirsky og Pajot burde utvist større hensyn til sitt intervjuobjekt og vernet han mot sine egne uttalelser.
Utviklingen av Fez og Super Meat Boy er det som får størst fokus i filmen da det er utviklerne av disse spillene som har mest å tape. Phil Fish har øst hele sin personlighet inn i Fez, og gutta i Team Meat har ofret både sosiale liv og nattesøvn for å få spillet ferdigstilt. I tillegg begynner de å gå tom for penger. Det er mye blod, svette og tårer å spore, og Tommy Refenes vurderer på et tidspunkt å gi opp spillindustrien fullstendig om Super Meat Boy ikke blir en suksess. Idéen om å skulle lide for kunsten er vel representert i Indie Game: The Movie, men de mørkeste og mest smertefulle øyeblikkene i filmen kan være tunge å svelge for noen.
Det emosjonelle høydepunktet i filmen er lanseringen og den påfølgende suksessen til Super Meat Boy, som selger flere utgaver på lanseringsdagen enn Braid gjorde to år tidligere. De positive anmeldelsene strømmer inn, salgstallene skyter i været, og gledestårene triller nedover respektive kinn. Det hele er en triumf, både for Team Meat, filmskaperene og seeren som får delta i det. Deres triumf er vår triumf, nettopp fordi vi har vært med og fått se guttas lidelser.
Lavt budsjett, høy produksjonsverdi
Filmen er et faktum takket være to Kickstarter-kampanjer, men budsjettet ble aldri spesielt skyhøyt. Swirsky og Pajot har gjennomført det meste av prosjektet helt selv, fra kameraarbeid og intervjuer til klipp og regi. Likevel er den tekniske utførelsen profesjonell til fingerspissene, og filmskaperne har klart å presse enorm verdi ut av hver eneste krone i budsjettet.
Alt er filmet i høyoppløselige bilder med et godt øye for detaljer. Passende innklippsbilder flytter historien fra by til by, men det er aldri uklart hvilken historie vi følger når narrativen foretar et skifte.
Dokumentaristene har også skjønt at en dokumentarfilm ikke bare må ha et spennende narrativ, den må også være spennende å se på. Kun intervjuer i halvnært utsnitt ville blitt kjedelig, så filmens visuelle del krydres med integrering av gameplay-videoer fra de aktuelle spillene. Vi tar også del i anmelderne og publikums reaksjoner i klipp hentet fra YouTube, GameSpot, Giant Bomb, Joystiq og IGN. Det er tydelig at det har blitt gjort mye research som en del av prosjektets utforming, noe som gjør filmens budskap langt mer troverdig, samtidig som den spennende utformingen aldri gjør filmen kjedelig å se på.
Konklusjon
Indie Game: The Movie er en viktig film for alle de som har en interesse for dataspill generelt. På sitt beste viser den at spillutvikling er enormt vanskelig, spesielt om du bare er to stykker som sitter og programmerer noe på soverommet. Den emosjonelle reisen vi får gå gjennom fokuserer kanskje litt for mye på de smertefulle øyeblikkene, men dette gjør suksessen så mye tilfredsstillende. Jeg visste fra før at både Super Meat Boy og Fez ville lanseres til enorm suksess, men levde meg likevel inn i kampen for overlevelse gutta måtte gå gjennom for å lykkes.
Det er generelt lite kunnskap rundt spillutvikling blant den gjennomsnittlige spiller, men jeg håper at Indie Game: The Movie kan gjøre om på dette. Ved å kun fokusere på disse tre, personlige historiene skaper dokumentaristene et stramt, fokusert og engasjerende narrativ som også kan nytes av de uten en forkjærlighet for dataspill. Her er det nok informasjonsflyt til at selv den gjengse filmseer kan få noe ut av opplevelsen. Indie Game: The Movie er en godt gjennomført dokumentar om spillene vi elsker, og de som elsker å lage dem. Anbefales på det varmeste.
Indie Game: The Movie kan kjøpes for streaming og DRM-fri nedlastning på filmens nettside. Her kan du også forhåndsbestille filmen på DVD eller Blu-ray, samt kjøpe Jim Guthries lydspor.
Les også: Anmeldelse av Fez
Les også: Anmeldelse av Super Meat Boy
Les også: Anmeldelse av Braid
Les også: Fem nedlastbare spillperler
