Kontrollsvikt
Kontrollen av karakteren er ekstremt viktig for helhetsopplevelsen i denne type spill. "the Emperors Tomb" faller gjennom totalt på dette punktet. Karakteren styres hovedsaklig av tastaturet, samtidig som du roterer kameraet med musen. Denne kombinasjonen har fungert glitrende tidligere, slik vi blant annet så i "Splinter Cell", men i dette spillet fungerer det ikke. Kameraet stanger hele tiden borti ting og er derfor forferdelig slitsomt å plassere slik du ønsker det. Siden din kontroll av Indy styres i forhold til kameraet gjør dette at du til stadighet beveger deg i en annen retning enn du opprinnelig hadde tenkt. Dette igjen er svært uheldig om du befinner deg i en skuddveksling eller ved kanten av en avgrunn og det gjør en jo rett som det er.
Det er også mulig å skifte til førstepersonsperspektiv, men du får da ikke beveget deg. Om fiender ikke har oppdaget deg kan du på denne måten ta dem med bare en kule, men du må treffe dem i hodet, og de må stå ganske nære. Det hender også at kulene treffer hindringer som ikke er direkte i skuddlinjen, særlig om disse er svært nære Indy, og alt i alt får en sjeldent utnyttet denne muligheten. Spillet tvinger deg også til å bruke urimelig mange knapper for ganske få funksjoner. For eksempel må du sette opp egne knapper til å lete frem og tilbake i eiendelene til indy i stedet for at piltastene du beveger deg med også kunne brukes til eiendelene. Det er også flere av kontrollene som ikke kan settes opp i menyen, og selv om det kan brukes i spillet får du ikke lov i gi musehjulet funksjoner selv. I det hele tatt er kontrollsystemet plundrete og upolert, og vil antageligvis være den hyppigste årsaken til at du må starte et nivå på nytt.
Med pisk og revolver
Når du slåss vil Indy automatisk sikte på den nærmeste fienden, og angrep vil rettes mot ham. "the Emperors Tomb" har en rekke skytevåpen, men om noen blir truffet så de går i bakken vil de miste eventuelle våpen de holder. Dette er fungerer fint om du er ubevæpnet, ettersom du da bare trenger å bokse litt på fienden før han vil miste pistolen, deretter kan du velge om du vil fortsette å slå ham til han dør eller om du vil plukke opp pistolen hans. Problemet er bare at fiendene kan gjøre akkurat det samme med deg. I utgangspunktet er ikke dette systemet så dumt, men det er alt for lett å miste våpen, slik at noen kamper blir rene karikaturer: Indy slår den tyske soldaten, tyskeren mister pistolen, Indy plukker opp pistolen, tyskeren slår indy, indy mister pistolen, osv. Nærkampsystemet er faktisk ellers ganske godt.
De to angrepsknappene kan kombineres til comboer, slik at Indy tar tak i motstanderne sine og sparker dem med knærne, dytter dem bakover, eller slår med begge hender. Ganske morsomt, faktisk. Våpnene du kan bruke i spillet er bla. annet maskinpistol, lyddempet pistol, hagle, kniv, kastekniver, machete, harpungevær, håndgranater, spyd, spade, stol, flaske og bordben, i tillegg til indys trofaste pisk og revolver. Med andre ord kan veldig mye av omgivelsene brukes for å bekjempe motstanderne. De fleste av disse tingene vil Indy plukke opp og ta med seg, men noen er så store at en bare kan ha en av dem i hendene om gangen, og må legges fra seg om en trenger begge hender til noe. Fiendenenes kunstige intelligens er helt grei, de kan gjemme seg og samarbeide, men stort sett er det bare å løpe rett på dem og gi dem juling. På de to første nivåene møter en bare en type fiende på hvert brett, etterhvert blir det litt flere, men det er aldri noen overflod. I det minste kunne utviklerne laget små forandringer i hårfarge eller ansiktstrekk på ellers helt like enheter, slik at en ikke sloss mot kliss like fiender igjen og igjen.
De to tre første nivåene er forferdelig kjedelige. En kolossal overvekt av hopping, klatring, svinging og vel, mer hopping gjør spilleopplevelsen til en lidelse. Ikke bare er det kjedelig når spillets vanskelighet går ut på å trykke på hoppeknappen akkurat i det en er akkurat på kanten, men ensformigheten i disse oppgavene gjør dem uutholdelige. Joda, det er kult at Indiana Jones kan feste pisken sin i ting og deretter slenge seg over avgrunner, men det blir litt søkt når han skal gjøre det gang på gang på gang. Piskehoppene burde være et krydder, noe du kunne bruke i ekstreme situasjoner eller for å finne skjulte ganger, ikke noe som brukes for å komme seg over hver eneste lille avgrunn som er litt lengre enn at det er mulig å hoppe over den.
Uansett, hadde alle nivåene i "the Emperors Tomb" vært like dårlige som de første ville jeg ikke anbefalt noen å ta imot spillet, ikke engang om de fikk det kastet etter seg. Heldigvis blir leveldesignet langt bedre mot slutten, og plattformhoppingen blir balansert mye bedre med slossing, minisekvenser med fastmonterte maskingevær, og sniking. Siden dette er et Indiana Jones spill må vi selvsagt også ha skumle feller, og ved flere steder hvor disse må forseres blir en satt inn i såkalt "adventure"-modus. Her blir kameraet fastlåst, og en beveger seg på et rutenett. For det første ødelegges litt av poenget med feller når de så tydelig annonseres på forhånd, for det andre er ikke sekvensene noe morsomme i det hele tatt. Fellene en møter på uten "adventure"-modus er langt morsommere, og her brytes heller ikke spilleopplevelsen opp ved at en skifter kontroller og kameravinkler. Som de fleste lignende spill har også "the Emperors Tomb" noen gåter som må løses, men de fleste av disse er nesten fornærmende enkle. Bossene, som også kan sees på som en slags gåter, er like lite utfordrende for hodet, men kan ellers være vanskelige nok.
