Eric kommer seg ut, og der venter farens gamle venn, som forteller ham at han har tatt faren til fange og overtatt hans laboratorium, der faren har kommet fram til hvordan man krysser forskjellige dyrs DNA, så de blir enestående, grufulle blandinger. Professorens "venn" har produsert massevis av disse monstrene, og vil nå overta alle øyene i nærheten og senere overta hele jorda. Eric, og hans fars forskervenninne, Lucy Willing, setter i gang å produsere egne dyr, for så å redde både professor Chanikov og verden.
Høres ut som den perfekte oppskrift på et typisk middelmådig eventyrspill, eller hva? Vel, det er faktisk det nyeste strategispillet fra Microsoft og Relic, Impossible Creatures. Når Microsoft, som blant annet har kommet med den berømte Age of Empires-serien, gir ut et strategispill er det naturlig å forvente en viss kvalitet. Det var derfor at jeg med en ikke så liten følelse av skepsis jeg dyttet inn CD-skuffen for å starte spillet for første gang. Historien er jo tross alt ikke særlig original, og hele ideen med å krysse dyr, for så å bruke dem i krig virket ved første øyekast litt tåpelig. Selv i disse kloningsdager er i alle fall ikke realisme et moment i spillet. Jeg fant heldigvis raskt ut at min skepsis var unødvendig. Microsoft og Relic har gjort dette til et morsomt og underholdende spill som fryder en gamers hjerte.
Tegnefilm med atmosfære fra 1930-tallet
I det kampanjedelen blir startet blir en introdusert for den ovennevnte fortellingen. Historien blir illustrert med en slags tegnefilm, som består av bilder som kun beveger seg når det er absolutt nødvendig. Filmene er dessuten i svart/hvitt. Dette er noe som faktisk skuffet meg i begynnelsen, men som etter hvert styrket den gode 1930-tallsatmosfæren som utviklerne har fanget på en strålende måte. Jeg mener likevel det kunne vært bedre med skikkelige dataanimerte filmsekvenser. Det positive er at hvert eneste brett i kampanje-delen faktisk blir introdusert med en slik film. Dette setter en viss stemning over spillet og gjør at spilleren har et slags mål med brettet.
De mange filmene "dytter" på en måte handlingen fremover. Selve historien minner svært om en typisk tegnefilm, og de mange tegnede filmene gjør at spillet bærer preg av akkurat dette. I tillegg til tegneseriepreget, er det tydelig at dette foregår på 1930-tallet. Spesielt er det bygningene i spillet som bidrar mest til denne atmosfæren. Professor Chanikov har helt tydelig satt sammen deler av gamle lokomotiv og lignende fra denne perioden for å lage maskiner og bygninger. I tillegg til disse strukturene bidrar Rex og de andre menneskelige karakterenes klær og våpen til å skape den rette atmosfæren. Musikken er også helt tydelig hentet fra 1930-tallet.
Musikken i Impossible Creatures setter også et slags tegneserieaktig preg over det hele. Det er mye musikk og denne er omtrent hele tiden glad og livlig, og gjør stemningen mer eller mindre munter. Musikken blir for øvrig mer intens og mindre munter under kamper og slag. Jeg er også svært fornøyd med åpningsmusikken, altså musikken til menyen. Denne er en stilig jazz-låt som virkelig gir deg lyst til å spille. Resten av lydene i spillet er ikke det ikke stort å si om. Disse er som forventet, men ikke noe mer. En hører lyder fra naturen, og dyrene dine kommer med bjeffe-, klynge- og brølelyder en gang i blant. I tillegg høres selvfølgelig også en lyd når en klikker på dem. Disse lydene kunne vært mer varierte. Et dyr sammensatt av en løve og en frosk kunne for eksempel ha brølt voldsomt når den skulle angripe, og kommet med et froskeaktig kvekk når den hadde fått beskjed om å gå et sted. Dessverre sier dyrene nesten det samme over alt.
