Hærførere uten skolegang
Kampene på slagmarkene er ikke alltid fylt av like mye taktisk genialitet. Den kunstige intelligensen til den datastyrte motstanderen er dessverre ikke alltid på høyde av det den burde ha vært. Dersom du er i undertall og har sikret deg et taktisk landemerke som god beskyttelse, sier det seg selv at det er dumdristig å storme en overtallig hær. Heldigvis er ikke dette alltid tilfelle, og dersom du stiller vanskelighetsgraden på passende nivå, skal jeg love deg at du ikke får en rolig søndagstur i parken. Her gjelder det å holde tunga rett i munn, for Braveheart-taktikken fungerer ikke like godt hver gang. Som i virkelig krigføring har slagmarken dessverre en tendens til å bli en ganske uoversiktlig affære. Delvis skyldes nok dette en noe ugrei kamerastyring - men også det faktum at du ikke kan pause slaget og utføre taktiske justeringer på samme tid. Ellers er det skuffende at hærenes moral ikke er bedre utviklet.
Et aspekt mange har ønsket lenge til Total War-serien, er muligheten til å kontrollere sjøslagene selv. Du har måttet stole fullt og helt på datamaskinens taktiske kløkt, noe du for øvrig kan velge å gjøre i Imperial Glory også. For mange imperialister der ute er det nok likevel et stort pluss at du kan styre dette selv i Imperial Glory. Prinsippet er også her ganske enkelt. Du kan velge mellom tre ulike kanonkuleskudd, med hver sin spesielle hensikt. Én type skudd skader for eksempel mastene slik at du kan borde skipet. Det er verdt å merke seg at vinden gir store utslag i sjøslagene. I starten kan manøvrering og treffsikkerhet være en frustrerende oppgave, men det er desto deiligere føles det når man mestrer det. Dessverre er det noe vanskelig å kontrollere flere skip om gangen. Det blir ofte en uoversiktlig affære hvor man hopper fra skip til skip for å avfyre ladninger.
Hva skuer jeg i horisonten?
Visuelt sett er spillet stort sett en utrolig positiv opplevelse. Slagmarkene er godt gjennomførte og detaljerte. Teksturene på omgivelsene er også meget gode. Enhetene på slagmarken er også rimelig bra detaljert, men animasjonene er av heller laber kvalitet. Store tropper av menn som beveger seg som pinner kunne man med glede unngått. På den andre siden er effektene i krigføringen imponerende. Kruttrøyken som ligger tykt over slagmarken, og kanonkuler som vakkert eksploderer i det de treffer sitt mål, gir visselig et inntrykk av virkelig krig. Vanneffektene på sjøslagene er også en nytelse. Det å se båtene dine duve opp og ned mot fiendens båt, som har et snarlig møte med havets bunn, er rett og slett vakkert. Kamerabevegeligheten er som tidligere nevnt ikke av optimal kvalitet, men i de aller fleste tilfeller duger den.
Lydbildet i Imperial Glory er også av det bedre. Rolig bakgrunnsmusikk klinger når det trengs, mens oppjagende og tøffe kamptoner runger når du står på slagmarken og skal kjempe om din nasjons ære. De fleste lydeffektene du hører under slagene er også gode, selv om de på ingen måte utpreger seg utover det normale. Totalt sett sitter du likevel igjen med en følelse av å overvære et historisk slag.
Det er ingen grunn for å skryte av flerspillerdelen. Du kan utkjempe slag mot kamerater over lokale nettverk og Internett, men Pyro Studios har dessverre ikke innlemmet muligheten til å spille en variant av kampanjemoduset med menneskelige motstandere. Visst er det en utfordring å få det til å fungere, men noen må vitterlig tørre å prøve dersom det skal lykkes. Flerspillerhungrige får i det lengste håpe at de får se noen gode modifikasjoner, slik som Rome: Total War har.
Konklusjon
Imperial Glory er en herlig blanding av sanntids- og turbasert strategi. Paralleller vil uten tvil trekkes til Rome: Total War, og det er på ingen måte et nederlag. Spesielt på den diplomatiske siden, stiller Pyro Studios med noen meget gode kort på hånden. Dette er noe spillet også fokuserer mye på. Følelsen av å erobre et land diplomatisk er kanskje ikke like actionfylt som på den gamle måten, men den er sannelig uhyre fascinerende og spennende. En godt fungerende krigsmodus, her også til sjøs, er med på å sikre at de krigssultne erobrerne også blir tilfredsstilt. Spillet er dessuten visuelt og lydmessig sett en nytelse. De skjønnhetsfeil som tittelen inneholder, glemmer man fort i det man suges inn i dette svært underholdende erobringsspillet. Som Napoleon selv sa: "My business is to succeed, and I'm good at it. I create my Iliad by my actions, create it day by day."
