Vanskelig
Du kan si at vanskelighetsgraden til Ikaruga er både det beste og det verste med spillet. Én kule av feil farge og du har mistet et skip. For noen vil vanskelighetsgraden gjøre at de gir opp, mens andre vil prøve mer. Selv om spillet er veldig lett å lære seg, er det utrolig vanskelig å mestre. Det er som Tetris; de første nivåene kan gå greit for alle og enhver, men for å klare holde lenge på det vanskeligste nivået behøver man mye trening. Etter timevis med trening vil du ved hjelp av hyppig fargebytting, snedig manøvrering og gode ferdigheter, klare situasjoner som før ville virket helt umulig. Skal du håve inn de virkelig store poengene så må du passe på å ødelegge fiender i en rekke på tre av hver farge, samtidig som du passer på å ikke dø. Med en gang du bryter rekken må du begynne på nytt og jobbe deg oppover. Etter at du har enten har fullført eller dødd i enten "Arcade" eller "Prototype" i "Challenge"-menyen får du oppgitt en kode som du kan registrere på Ikaruga-rankingen på Internett. Her konkurrerer folk fra hele verden om å være best. Runden som foregår nå vil vare til 31. juli og har noen flotte premier. Det er her de dedikerte Ikaruga-spillerne sloss for å overgå hverandre.
I mange av de gamle shooter-spillene fantes det tonnevis av ulike power-ups som gav deg helt sinnssyke våpen, raketter og skjold. Det finner du ikke noe av i Ikaruga. Det eneste du har er laseren din og varmesøkende laser. Designet på banene er utrolig bra. Det starter rolig med baner som ligner på det vi er vant med fra gamle shootere med mange fiender og mye skyting. Etter hvert blir det annerledes. Andre level finner sted i en slag fabrikk-lignede bygning hvor du må manøvrere skipet gjennom trange ganger og bytte farge hyppig. Hver bane er veldig ulike og har en helt forskjellig følelse. De forskjellige bossene krever også forskjellige egenskaper av deg som spiller.
God 2D-grafikk
Grafikken i spillet er som sagt i 2D. Den er veldig skarp og fin og ser ut til at den er litt oppusset fra Dreamcast-versjonen. Selv om spillet er i 2D er bakgrunnen hele tiden i veldig vakker 3D og mellomsekvensene mellom hver verden er også godt detaljert og veldig artistisk vakker 3D. Tempoet i spillet er hele tiden veldig høyt og spillet er veldig intenst. Heldigvis finnes det ingen slow-downs i selve spillet, noe som kunne ødelagt opplevelsen fullstendig. Etter at du har sprengt en boss går det derimot betydelig saktere enn vanlig. Dette kan være litt irriterende, men har ikke noe å si for opplevelsen. Musikken i passer perfekt. Den er god, øker spenningen og intensiviteten på spillet og passer veldig godt med det som skjer på skjermen. Musikken stikker seg ikke ut på noen måte, men ligger i bakgrunnen og lar deg konsentrere deg 100 % om spillet. Effektene er det ikke så mange av, men de holder mål de også. Det som derimot ikke er så godt med lyden er stemmen som snakker. For å gjøre den litt kulere er det et veldig robotpreg på stemmen. Dette er for så vidt ganske kult, men problemet er at det er faktisk veldig vanskelig å forstå hva den sier. Her kunne Treasure helt klart ha lagt ned mer arbeid.
Konklusjon
Ikaruga er ikke et spill som alle vil like. Det er nok av hardbarka gamere, for ikke å snakke om mannen i gata, som vil nyte stor glede av dette spillet. Ideen med to forskjellige farger er virkelig genial og tilføyer tonnevis med dybde til gameplayet, som er forbausende dypt til å være en shooter. Lengter du tilbake til 2D-shooterene sin storhetstid, eller har du bare lyst på en knall solid 2D-shooter så er Ikaruga for deg. Ikaruga skiller seg likevel fra mange av sine forgjengere med at det ikke bare holder å skyte alle fiendene i blinde. Du må hele tiden vurdere og tenke. Ikaruga kan best beskrives som en tenkende manns shooter. Det er flere år siden en så god shooter var på markedet, og hvis sjangeren ikke går inn i en uventet rennesanse blir det nok flere år til vi ser en like god tittel som Ikaruga.
