Grafikken viser aldringstegn
Som jeg har poengtert tidligere i omtalen, tar spillet i bruk den aldrende Infinity-motoren som ble første gang brukt i spillet Baldur's Gate, og som også naturligvis det originale Icewind Dale brukte. Det er ingen tvil om at motoren er blant de peneste som noen gang er sett i isometriske 2D-spill, og den levner ingen tvil om at spill ikke trenger å være i full 3D for at det skal være pent. Da Baldur's Gate kom ut i sin tid var det mange som mente at grafikken var spektakulær, og selv om grafikken i Icewind Dale II har blitt langt bedre enn dette er det likevel ingen hemmelighet at grafikken begynner å bli en smule antikvar. Bakgrunnsgrafikken er utvilsom spillets sterke side, og fordi den er forhåndsrendret gir det utviklerne en enorm mulighet til å gi den en kunstnerisk side som på mange måter er vanskelig å få riktig i andre spill. Detaljene er helt enorme, og når du går inn i en liten taverna er det som å gå rett inn i et fantasy-bilde.
På den annen side har du spillets figurer som nesten ikke fortjener tittelen figurer, ettersom de ikke er annet enn ørsmå konstruksjoner av en smørje piksler. Du kan bare glemme å se ansiktsutrykk, du kan faktisk bare glemme å se ansiktet i det hele tatt. Detaljer i rustningene, våpnene eller klær eksisterer ikke, og det er såvidt du kan se forskjellen når de tar på seg forskjellige bekledninger. Miljøene er heller ikke det spor dynamiske, hvor stortsett det eneste som beveger seg er figurene, samt faklene på veggene. Ikke engang vannet animeres, noe som på mange måter er skuffende. Karakteren jeg gir grafikken hviler helt og holdent på de nydelige bakgrunnene og den fantastiske atmosfæren disse greier å bringe frem. Hadde det ikke vært for disse, hadde Icewind Dale II vært et spill det nesten ikke hadde vært verdt å spille, til tross for at jeg sjeldent bryr meg om grafikken i rollespill. Figur-portrettene i spillet er naturligvis svært pene, og man kan sitte i lange stunder å bare bla gjennom alle de nydelige bildene som finnes selv om det dessverre er altfor få av dem.
Lyden er virkelig bra i Icewind Dale II, og det tar både i bruk nye lyder, samt at det resirkulerer lyder fra forgjengeren. Lydeffektene i seg selv er av veldig god kvalitet, og Icewind Dale II er på ingen måter et stille spill. Her tar spillet i bruk lydeffekter så ofte det kan, om det så er når sverdet ditt trenger inn i hodeskallen på et eller annet intetanende troll, eller om du legger en blomst i jakkelommen din. Stemmene er noe av det beste du finner innenfor bransjen, en konklusjon jeg langt i fra er alene om å gi. Icewind Dale II har praktisk talt blitt rost opp i skyene for sine særdeles gode stemme-skuespillere. Og selv om det forøvrig ikke er noen kjente skuespillere bak dem, vil du likevel finne Beverly Hills 90210-stjernen Gabrielle Carteris (som spilte Andrea Zuckerman i serien) i en av rollene. Som i forgjengeren er musikken enestående.
Jeg har mange ganger bare latt figurene mine stå ute og fryse, og selv satt meg tilbake i stolen for å bare lytte til de nydelige tonene som kommer ut fra høytalerne mine. Forgjengerens musikk var komponert og produsert av den legendariske Jeremy Soule som har stått bak musikken til spill slik som Morrowind og Neverwinter Nights. Selv om Soule ikke står for musikken i dette spillet, gjør hans kollega Inon Zur en absolutt like bra jobb. Multiplayer-aspektet med Icewind Dale II er også gjennomført svært bra, da du eksempelvis kan gjennomføre hele spillet sammen med seks andre spillere. Det hjelper da for eksempel at lederen for spillet er den som går inn i samtalene med andre figurer, og jeg setter stor pris på at også de andre spillerne vil få opp dialog-menyene og kan se over hva som blir sagt, selv om ikke de får komme med innspill. Du kan naturligvis spille Icewind Dale II på de tradisjonelle måtene slik som over lokale nettverk, men du kan også benytte deg av GameSpy Arcade.
Konklusjon
Icewind Dale II levner ingen tvil om at Black Isle Studios virkelig kan lage rollespill. Som et medlem av en sjanger som florerer av ganske mye søppel, er det ingen tvil om at spillet står veldig sterkt. På den annen side har det kommet ut to særdeles sterke titler i år, hvilke er Neverwinter Nights og Morrowind. Icewind Dale II kan vel lettest forbindes med førstnevne da begge spillene er basert på 3. utgave av "Dungeons & Dragons"-reglene, og hvor begge finner sted i "The Forgotten Realms"-verdenen. Selv om Icewind Dale II er en svært sterk tittel og på alle måter er bedre enn sin forgjenger både grafikk- (ved å f.eks. sporte et helt nytt grensesnitt, og ved å kunne kjøre spillet i en oppløsning på 1024x768) og innholdsmessig, er det ingen tvil om at Neverwinter Nights er et langt mer opplagt valg hvis du først skal bryte deg inn i rollespill-sjangeren.
Dette er takket være en grafikk som apellerer mye mer til allmennheten, langt mindre vanskelighetsgrad, og muligheten til å lage sine egne eventyr. På den annen side er Icewind Dale II et naturlig valg for dem som allerede har spilt Neverwinter Nights, eller som ganske enkelt er tilhengere av forgjengeren Icewind Dale. Spillet tar deg med på et eventyr gjennom en svært interessant verden fylt med snø, mørke personligheter, og glupske troll. Historien i spillet kan i begynnelsen virke svært enkel, nesten banal, men utvikler seg videre til å bli en god ramme for hendelsene som forekommer. Vil jeg anbefale Icewind Dale II? Ja, det vil jeg, men du må være klar over hva som venter deg. Dette spillet er en kilde for frustrasjon, florerer tidvis av irriterende momenter, og har en grafikk som "gutta nede på nett-cafèen" ikke kommer til å bli imponert av. Er du som meg, og virkelig setter pris på gode, dyptgående rollespill, da er det ingen tvil om at dette er en tittel du må sikre deg.
