Spillet er fylt med små filmsnutter som spilleren ofte ikke kan trykke seg forbi. Dette kan naturligvis skape litt irritasjon og rastløshet, spesielt instruksjonsvideoer på starten av en bane hvor spilleren må se den hver bidige gang han begynner på nytt. På enkelte oppdrag er det nemlig fare for at spilleren kommer til å trenge en del forsøk før han lykkes. Vanskelighetsgraden er, som så mye annet i spillet, veldig variert. Dette virker av og til litt merkelig. Sjefene kan være litt for lette å bekjempe, mens noen av bonusoppdragene kan være nesten ugjennomførbart vanskelige. Det skal dog sies at den varierende vanskelighetsgraden bør applauderes. I mange slike spill eskalerer vanskelighetsgraden i takt med spillet, fra pinlig lett i begynnelsen til spesielt vanskelig mot slutten. I I-Ninja kommer derimot de vanskelige og lette oppdragene om hverandre hele veien og det er umulig å forutsi hvilket vanskelighetsnivå neste bane har. Dette skaper en mer interessant spillopplevelse enn det som ofte oppleves i slike spill.
Et hav av muligheter
Knappeoppsettet i I-Ninja fungerer utmerket, og de fleste knappene har en eller flere funksjoner. Spilleren må klare å kombinere knappebruken for å komme seg forbi hindringer og bekjempe fiender. Til dette er det godt utviklede knappeoppsettet til stor hjelp og spilleren kan blant annet selv rotere kameravinkelen med den høyre analogspaken. Hovedpersonens bevegelighet er kjempebra og utføringsmulighetene er mange. I stil med sjangeren generelt, har Namco også sørget for at fiendene har minimalt med kunstig intelligens. Grafikken er enkel og selv om den ikke utmerker seg i spesiell grad, utfyller den rollen sin godt. Lydbildet i I-Ninja fungerer utmerket og kommentarer, lydeffekter og musikk er en glede å høre på. Noen av sangene kan virkelig sette seg på hjernen.
Spillet er fylt med skjulte bonuser og hemmeligheter. Det anbefales å smøre seg med tålmodighet, ta seg god tid og yte en ekstra innsats for å få fatt på alle småbitene i spillet. Som sagt må nesten alle banene gjennomføres mange ganger om man skal bli en ekte ninja med svart belte. Selv om spillet i hovedsak instruerer deg godt ved hver oppgave som skal løses, blir en pent nødt til å bryne de små grå på noen av oppgavene. I dette spillet er det nemlig ikke nok å slavisk følge instruksjonene og forvente at lineæriteten i spillet fører deg videre. Det er ganske uforventet lagt inn et krav om taktikkeri og lest i spillet. Kanskje litt for sterk kost for en 7-åring?
Det er synd at minispillene går fra artig bonusunderholdning til å bli en så stor del av spillet at det blir litt irriterende. Minispillene som å bowle øyet til en robot gjennom en labyrint, finne spesielle mynter eller skyte utallige båter med kanon, er nemlig ikke spesielt motiverende. De fungerer mer som omveier som hindrer deg i å nå hovedmålet. I godt vær kan en omvei eller to være hyggelig, men en hel dag full av omveier blir litt i drøyeste laget. I-Ninja skal likevel ha skryt for minispillene fordi disse beviser at spillet ikke er skapt for å gjennomføres på kortest mulig tid. Det er også fullt mulig å vende tilbake til et oppdrag hvis en ikke klarer det. Spilleren kan velge å ta andre oppdrag først, så komme tilbake. "Øvelse gjør mester" heter det, og det gjelder virkelig i dette spillet. Du skal prøve og feile en god del ganger for å mestre det.
Konklusjon
Det er synd å si det, men I-Ninja levde ikke opp til forventningene. Det frister å gi spillet bedre karakter enn det kanskje fortjener, men det er mye å utsette på helhetsinntrykket. På en side er det et artig adventure-spill med mange utfordringer og finurlige morsomheter, på den andre siden er det veldig langtrekkelig. Selv om det tilbys et godt assortement med utfordringer og variasjoner trøtner spilleren fort på spillet som helhet. Det blir kjedelig å gjennomføre utallige labyrinter og felle noen hundre fiender på den samme måten. Humoren i I-Ninja holder spillgleden gående en god stund, men dette alene holder ikke i det lange løp. Det skal legges til at aldersmessig ligger ikke undertegnede i spillets målgruppe, uten at dette påvirker spillets karakter i særlig grad. Alt i alt ender I-Ninja opp som et av de spillene som blir spilt gjennom en enkelt gang for så å bli liggende i bunn av bunken til konsollen arves videre i familien.
