Vi har en semifast greie her hos Gamer.no, hvor vi prøver å la deg som leser bli bedre kjent med skribentene. Før har vi blant annet fortalt om hvilke spill vi i utgangspunktet ikke hadde tro på, men som endte opp med å overbevise likevel, spillmusikken som gjorde mest inntrykk, og spillene vi har brukt mest tid på.
Vi, som dere, elsker spill. Det er ingenting vi liker mer enn å forsvinne inn i en fortryllende verden, og la oss rive med av alle menneskene og skapningene vi møter der. Denne gangen har vi spurt skribentene om hvilket spillunivers de helst kunne tenke seg å bo i. Vi stilte faktisk det samme spørsmålet for sju år siden. Både redaksjonen og svarene er imidlertid svært forskjellig siden da.
Alexei Smirnov
Doki Doki Literature Club
Når man skal svare på dette spørsmålet, burde man først tenke over ens egen status i verden man flytter til. Karakterene man møter spiller jo også en stor rolle. Jeg vurderte f.eks The Northern Kingdoms fra The Witcher-serien, ettersom jeg elsker spillene og digger bøkene. Men lever jeg da livet til en Witcher fra Kaer Morhen, eller bare en lutfattig fisker som blir lemlestet av tilfeldige drowners hver andre torsdag? Uansett fremsto dette i farligste laget for min del, og jeg valgte heller å fokusere på noe atskillig fredeligere: Et sted hvor jeg faktisk har en sikker mulighet til å leve det gode liv, og hvor jeg kan tilbringe tid med rasjonelle, stabile og avslappede mennesker som Monika og Yuri.
Nettopp derfor velger jeg Doki Doki Literature Club! Jeg har kun spilt det i noen timer, men foreløpig fremstår det uhyre oppløftende, skremmende vakkert og traumatiserende koselig. Jeg leste derimot ett eller annet om en «dramatisk vri» i henhold til fortellingen og karakterene i dette spillet, men den som skrev det var jo ikke riktig klok i sine uttalelser - og man burde aldri høre på tilfeldige raringer på internett. Lite kan stå i veien for meg og min drøm om å tilbringe resten av mitt liv i det ytterst fargerike og optimistiske universet til Doki Doki Literature Club!
Espen Jansen
Johto (Pokémon Silver/Gold/Crystal)
Kanto, Johto, Hoenn, Sinnoh, Unova, Kalos og Alola – kjær verden har mange navn, og for meg er det antagelig ingen spillverden som er kjærere enn det magiske og vidunderlige Pokémon-universet. Som et barn av nittitallet var lommemonstre selvfølgelig en viktig del av oppveksten, og det var ikke få ganger jeg drømte om hvordan livet hadde vært hvis jeg hadde levd i en verden hvor Pokémon faktisk eksisterte.
I spillene blir man riktignok ofte plaget av innpåslitne skurker og enda mer påtrengende monstre, men stort sett er dette idylliske og fredelige verdener, hvor mennesker og rare monsterskapninger lever i harmoni med hverandre (bortsett fra når førstnevnte tvinger sistnevnte til å slåss med andre skapninger, men den debatten får vi ta en annen gang).
Siden den andre Pokémon-generasjonen er den klare favoritten her i gården, ville jeg nok aller helst bodd i Johto, men så lenge jeg fikk velge meg en starter-pokémon (helt klart Totodile) og så fikk labbet rundt på måfå langs rute 29, bortover mot Violet City og hele veien til metropolen Goldenrod City uten nevneverdige problemer, skulle jeg vært godt fornøyd. Hvis jeg i tillegg hadde møtt en Growlithe langs veien, hadde jeg antagelig svimt av i ren og skjær gledesrus.
Petter Lønningen
Neko Atsume
Kan man si ingen av dem? Jeg vil ikke bo i en verden med tiltaksløse prinsesser, drager som vil spise meg, vann jeg dør av å plaske litt i, eller store byer hvor alle andre vil ta rotta på meg? Jeg vil bo et stille og rolig sted der jeg kan pusle med mitt og ellers være i fred. Hva står man igjen med da? The Sims? Hvordan kan man egentlig slappe av dersom man risikerer å drukne hver gang man tar seg en svømmetur bare fordi en eller annen gjøk fjerner bassengstigen etter at man har hoppet uti? Derfor lander jeg på Neko Atsume. Dette japanske pekespillet er like enkelt som det er genialt: lag det fint for kattene i nabolaget, og de flytter inn hos deg. En fornøyd katt er en glad katt, og en glad katt er en katt som gir deg gaver du kan bruke til å gjøre det enda finere for kattene dine. Slik får du enda flere katter. Hvite katter, svarte katter, flekkete katter, grå katter. Katter med briller, katter med bukser, katter med hatter. Og sånn går no dagan.
«Katten er det eneste vesen som vitterlig nynner over livet den spinner, den maler», skrev Agnar Mykle.
«Katten sit/i tunet/når du kjem./Snakk litt med katten/Det er han som er varast i garden», skrev Olav H. Hauge.
Ferdig snakket.
Erik-André Vik Mamen
Stark (Den Lengste Reisen)
Det er fryktelig mange spennende spilluniverser der ute. Problemet er bare at mange av dem er livsfarlige. Ja, jeg tenker på slike som Rapture, og Azeroth. Begge kunne vært interessante å besøke på en god dag, men jeg hadde nok ikke overlevd over lengre tid. Som den livsglade (les: pysete) gutten jeg er, måtte jeg nok heller søkt tryggere havner.
Selv om det er langt fra et utopisk samfunn, tror jeg at jeg skulle kunne overlevd i Stark, vår fremtidsverden slik den blir fremstilt i «Den Lengste Reisen»-sagaen. Ikke bare er det en fremtidsverden med mye spennende (og creepy) teknologi, den eksisterer også parallelt med fantasyverden Arkadia. Jeg satser på at jeg kunne reise på en eksotisk ferie hit ved å skifte mellom verdenene. At jeg kunne kost meg i en verden der magi var mulig er jeg helt overbevist om, selv om det naturligvis også byr på endel farer. Likevel høres det ut som en ideell mulighet å kunne veksle mellom å bo i en sci-fi- og fantasy-verden.
