I disse dager er StarCraft II-tilhengernes øyne rettet mot Anaheim, hvor spillselskapet Blizzard holder sin årlige BlizzCon-messe. Blant alt spetakkelet holdes nemlig turnering i nevnte spill, dog under et litt misvisende navn: StarCraft II World Championship Series.
Det er få som er i tvil om at de som har kvalifisert seg fortjener å være der, da alle er eksepsjonelt gode spillere som har opparbeidet seg poeng gjennom en rekke turneringer i år. Det er likevel noe annet de har til felles – de er alle sør-koreanere, og det er nettopp her det begynner å skurre. Hvordan har det seg at alle deltakerne i verdensmesterskapet kommer fra samme land?
Mange muligheter til kvalifisering
For å kvalifisere seg til verdensmesterskapet må man samle opp poeng fra forskjellige turneringer gjennom året. Deretter får de seksten med høyest poengsum konkurrere under Blizzcon om å få tittelen verdensmester. Det holdes egne WCS-delturneringer i hver av de tre kvalifiseringsregionene: Europa, Amerika og Code S (Sør-Korea), men på tross av dette kommer vinnerne alle fra samme land, nettopp Sør-Korea.
På tross av at kvalifiseringen er oppdelt dominerer altså sør-koreanerne i alle tre. Det har ikke vært restriksjoner for hvem som kan delta i de ulike regionene.
Denne sesongen hadde Europa den jevneste fordelingen av spillere, hvor bare 10 av 32 spillere kvalifisert til gruppespillet var fra Sør-Korea. Den amerikanske regionen hadde 16 spillere fra Sør-Korea, men likevel bare 9 deltakere fra de amerikanske kontinentene.Resten av plassene ble tatt av spillere fra andre asiatiske land.
Og det er kanskje unødvendig å si at alle 32 spillerne i den sør-koreanske regionale turneringen Code S var fra nettopp Sør-Korea. Da turneringene hadde kommet seg til sluttspillet var det kun to europeere og to kanadiere igjen i sine respektive turneringer. I neste runde var også disse slått ut.
Nye regler
For kort tid siden la Blizzard ut et blogginnlegg hvor de presenterte nye regler som en reaksjon på de åpne regionene, som har blitt ansett som et problem av mange StarCraft II-interesserte. Neste sesong blir det gjort drastiske endringer som synes å skulle føre til færre sør-koreanere i de andre regionene. Blant annet må konkurrentene enten ha student-, idrett- eller jobbvisum i den eksterne regionen de ønsker å delta i.
Neste sesong vil det være seks forskjellige regioner hvor deltakere kan kvalifisere seg, og igjen møtes til et felles sluttspill hvor de kårer en vinner. Dette gjelder ikke Sør-Korea, hvor det opprettes en helt ny turnering som skal gå parallelt med Code-S. Denne er sannsynligvis implementert for å få flere sør-koreanere til å konkurrere i sin respektive region. Resultatet er likevel sannsynligvis at de samme spillerne vil hevde seg i begge konkurransene og dermed kunne stikke av med to pengepremier og enda flere WCS-poeng. Poengene samles opp på samme måte neste år, som gjør at det er stor sjanse for at vi også da ser 16 sør-koreanere i neste års verdensmesterskap.
Reaksjonene fra miljøet har ikke latt seg vente på. De rangerer fra fornøyde europeere og amerikanere som gleder seg til å se sine egne i turneringer, til de som mener det er diskriminerende å gjøre det vanskelig for sør-koreanerne å delta i turneringer utenfor sin region.
Hva er løsningen?
Hvis man ser mot verdensmesterskapet i e-sport som holdes i regi av International eSports Federation får alle land sende en representant i de ulike spillerne etter en internkvalifisering. Her stiller spillerne på lik grunn, med én deltaker fra hvert land, og vi ser at resultatene har vært mye mer varierte. Samtidig er jo ikke dette representativt ettersom det ikke kan være tvil om at sør-koreanerne er de beste i verden.
I den tradisjonelle idretten ser vi også at dette er måten det blir gjort på. Landene får delta på samme grunnlag, men det er begrensninger på hvor mange deltakere som får være med fra de ulike nasjonene – uansett hvor flinke de er. Dette fører til et mye mer nyansert resultat, hvor man opplever at land som ikke nødvendigvis er de aller beste kan prestere på en god dag.
Nation Wars
Det man etterlyser i et verdensmesterskap var tilstede under Nation Wars, en lagturnering som har blitt arrangert de to siste årene. Her møtes flere land, alle med tre spillere hver, som skal kjempe om å være best i verden. Litt overraskende, men ikke helt fjernt, er det at Norge har stukket av med seieren begge gangene – hvordan kan det ha seg, spør du? Jo, Sør-Korea er ikke invitert.
Da det norske laget endelig skulle møte Sør-Korea i en showmatch etter at førsteplassen var et faktum, endte det med 5-3 til det asiatiske laget. Et respektabelt resultat for nordmennene, men et tap likevel. Det kan altså ikke være noen som helst tvil om at Sør-Korea er i en klasse for seg selv når det gjelder StarCraft II-ferdigheter, så er det ikke da naturlig, og rettferdig at de får dominere i verdensmesterskapet? Jo, muligens. Men det er likevel viktig å se litt på hvilke konsekvenser dette kan få for StarCraft II-miljøet i et litt større perspektiv.
En nisje innen en nisje
RTS-spillet, som har blitt så populært i Sør-Korea at det omtales som nasjonalsporten, har ikke det samme fotfestet i resten av verden som det hadde i sine glansdager. Sammenlignet med andre e-sportspill som for eksempel League of Legends og Counter-Strike: Global Offensive er veksten nærmest ikke-eksisterende, om ikke fallende. StarCraft II er på vei til å bli en nisje innenfor et e-sportmiljø som i seg selv på mange måter er en nisje. Det er derfor, mer enn noensinne, viktigere for Blizzard å dyrke sitt eget spill ved å være med på å bygge opp på engasjementet rundt det, og hva liker vel folk bedre enn å heie på sine egne landsmenn på verdensscenen?
Ved å få flere land representert i verdensmesterskapet appellerer Blizzard til en helt ny gruppe folk som ikke nødvendigvis er interessert i å følge sør-koreanernes utilnærmelige ferdigheter, men som ønsker å heie landet sitt framover gjennom en semi-interesse blandet med ren og skjær patriotisme.
Samtidig, ved å fjerne sør-koreanere fra de andre regionene, vil de muligens minske deres appell for å følge noen andre turneringer enn deres egne. Det kan altså virke som en helt umulig situasjon.
Er det for sent?
Det er mulig at Blizzard gravde StarCraft II sin grav allerede da de annonserte sine planer om et verdensmesterskap. De lot regionene være åpne for alle nasjonaliteter, men ble sittende igjen med tre sør-koreanske regioner. Nå har det gått så lang tid at det er vanskelig å gjøre noe håndfast med det uten å få mange sinte fans på nakken som mener at det blir feil å endre på spillereglene nå.
Det er liten tvil om at det er de beste spillerne i verden som møtes i finalen i årets StarCraft II World Championship Series, men man må likevel spørre seg selv om det er riktig. Men hva skal man gjøre når problemet i bunn og grunn er at resten av verden rett og slett ikke kan måle seg med Sør-Korea på et ferdighetsnivå? Om man trekker paralleller til verdensmesterskap i annen idrett ser man at alle land får delta, selv om noen naturligvis utklasser de andre på flere plan. Det handler om ferdighet og konkurranse, men også om samhold på tvers av nasjoner.
Er det da ikke riktig at det tilrettelegges for at regionene kan dyrke og hjelpe fram sine egne spillere ved å sette en begrensning for hvor mange fra hvert land som kan delta? Eller bør vi skjelve i frykt for det ladede ordet «kvotering», og la hele problemstillingen ligge? Jeg tror ikke det finnes noe riktig svar, men jeg tror, for StarCraft II sin del, at noe må endre seg.
Finalekampene begynner allerede fredag klokken 21:00, og fortsetter hele helgen. Storoppgjørene mellom de beste spillerne kan du se på GamerTV »
