Hvilke rettigheter har man som spiller? Trenger egentlig Forbrukerrådet å engasjere seg i spillverden, eller klarer spillerne og hanskes med problemene selv? Det var blant annet spørsmålene på agendaen da Forbrukerrådet inviterte til konferanse om spill.
Bestemor, spiller du?
I forkant seminaret kunne Forbrukerrådet fortelle at de hadde utført en relativt omfattende spørreundersøkelse blant norske spillere, blant annet for å finne ut hvem de er og hva de driver med. Blant mye generell statistikk fantes det også en del spennende tall, kunne du eksempelvis gjettet deg fram til at det er like mange over 60 som det er i aldersgruppen 15-29 som spiller hver dag?
Undersøkelsen peker generelt mot at nordmenn er glad i å spille, faktisk spiller så mange som annenhver nordmann. Når det er sagt, viser det seg også ikke overraskende at det er stor forskjell i tidsbruk og hva som spilles. Hva pengebruk på spill angår er det menn som bruker mest, men pengebruken generelt er nokså lav. Eksempelvis er det kun åtte prosent av aldersgruppen 15-29 år som bruker mer enn 400 kr i måneden på spill. Skal vi tro samme undersøkelse er heldigvis ikke de noe lave tallene skyldig piratkopiering, kun åtte prosent av alle spurte svarer at de vanligvis henter spill (tilleggspakker/DLC-pakker er ikke tatt med) fra fildelingsnettverk.
Videre avslører undersøkelsen at det er de yngste som spiller mest målt i antall minutter. Det er også de yngste som spiller mest på nett. Noe som strengt tatt er lite overraskende. Noe overraskende er det derimot at kun halvparten av hva de som defineres som “storspillere” spiller på nett daglig.
Vil du lese hele undersøkelsen har Forbrukerrådet publisert den på nett her.
Har spillere egentlig forbrukerproblemer?
Som nevnt var agendaen for konferansen å blant annet finne ut om spillere egentlig trenger hjelp fra et organ som Forbrukerrådet. Skal vi tro den samme undersøkelsen er det i hvert fall nok problemer å ta av. Eksempelvis har én av fire det siste året opplevd å miste forbindelse til en spillserver, mens like mange har opplevd at et spill har kræsjet eller hengt seg opp.
Noe sjokkerende er det at ytterst få velger å gi tilbakemelding om problemene, hele 80 prosent av de spurte som hadde opplevd problemer ga ikke beskjed. Av de som opplevde problemer fikk bare 2/3 løst problemet, for øvrig typisk via en spilloppdatering.
Å beskytte våre spillopplevelser
Er det egentlig greit at spillselskapene samler inn informasjon om oss? Burde vi egentlig godta nettilgang som DRM-beskyttelse? Det med mer var spørsmål som ble stilt under presentasjonen til Maren Agdestein fra Spillpikene.no.
DRM-debatten er omtrent like gammel som det digitale mediet, spillselskapene må stadig finne nye måter å forhindre piratkopiering. Men hvor går grensen for å beskytte et produkt? Mange mente Ubisoft strakk strikken for langt da de annonserte at deres siste DRM-beskyttelse ville kreve konstant nettilgang for å spille deres spill – forsvant nettilgangen ville spillet rett og slett stoppe opp.
Og det er ikke bare DRM vi som spillere må forholde oss til. Hvordan ligger det an med vårt personvern? Gjennom årene har det vært flere debatter rundt emnet, men ingen kanskje så opphetet som den da Blizzard forsøkte å innføre sitt såkalte RealID-system.
Hva som gjorde RealID-saken ekstra spesiell var at Blizzard til sluttet bukket under og trakk avgjørelsen om å innføre systemet. Spillerne gikk altså til verks for å beskytte seg selv. Og spillere er generelt flinke til akkurat det, skal vi tro Maren. Spill plages som kjent stort sett alltid av bugs i større eller mindre grad, men er feilene ille nok, tar det ikke lang tid før utviklerens fora er fylt med klager – stort sett av den relativt hissige sorten. Selv om det altså ikke er så mange som klager, fører som regel klagene fram; fordi de som klager er av den høylytte sorten. Når det er sagt, er det selvsagt ikke alltid spillerne klarer å ordne opp selv.
Ironisk nok er også spillere veldig flinke til å ta utviklere i forsvar, spesielt så hvor utviklerne står bak populære spill. Spillere er i så måte spesielle forbrukere, ettersom de i langt større grad er villige til å godta feil enn eksempelvis forbrukere av kjøleskap.
Les her, signer der
Har du noen gang tatt deg bryet med å lese hva du trykker “Ja” til når godtar vilkårene til eksempelvis Xbox Live? Om ikke, er du nok ikke alene. Det er nemlig ikke rent få ord man må pløye seg gjennom, faktisk må du for nevnte Xbox Live lese hele 13 050 ord.
I forkant konferansen hadde Forbrukerrådet lest gjennom avtalevilkårene til både Xbox Live, Playstation Network, Wii og Steam. Hva de oppdaget var nokså sjokkerende. Eksempelvis er det kun vilkårene til Xbox Live som forutsetter at du er beskyttet av norsk lov, noe verken PSN, Wii eller Steam forutsetter.
Verst av alt er kanskje at samtlige tjenestetilbydere, unntatt Steam som er uklar på dette punktet, krever at du er myndig når du signerer avtalen: Signerer du avtalen som umyndig har du brutt avtalevilkårene, og ergo er avtalen ugyldig. Kritikkverdig er også punktet som nevner tjenestens funksjonalitet, ikke noen av tjenesteleverandørene garanterer at tjenesten du betaler for faktisk fungerer. Er eksempelvis Steam-nettverket ute av drift, og ergo spillene dine utilgjengelig, har du selv godtatt at det er i orden.
Vil du lese mer om hvilke vilkår du egentlig godtar har Forbrukerrådet publisert presentasjonen her.
Pach-Attack!
Avslutningsvis hadde Forbrukerrådet en liten godbit til de oppmøtte, nemlig spillkjendisen og analytikeren Michael Pachter. Kjent fra sin podcast hos den populære nettsiden Gametrailers.com har Pachter klart å gjøre støvete analyser til spennende nytt om spillverden.
Pachter åpnet forelesningen med å presentere hvordan det egentlig ligger an med spillverden. Kort oppsummert: Den ligger svært godt an. Eksempelvis ble omsetningen for Nord-Amerika i 2009 anslått til å være cirka 26 milliarder dollar. Ifølge Pachter omsettes det for svimlende summer årlig, og spillindustrien har for lengst forbigått både musikk- og filmindustrien målt i omsatt kapital.
Hva framtiden angår hadde Pacther flere spennende teorier. Først og fremst at det vil stadig bli flere spillere takket være såkalte sosiale spill.
– Framtiden vil være preget av de store spillselskapene i dag vil bli større, men samtidig vil de også bli fulgt av nye aktører som satser hardt på sosiale spill. For eksempel Zynga (Farmville-skaperen) gjennom Facebook.
Pacther hadde etter spørsmål for øvrig ingen tro på at Activision ville bremse utgivelsene av Call of Duty, og refererte flere ganger gjennom forelesningen til “Call of Duty 32,41 or whatever”. Angående Call of Duty hadde også Pachter en ganske urovekkende spådom:
– Activision vil innføre månedspris på Call of Duty. Antageligvis allerede innen et par-tre måneder med Black Ops.
Videre snakket Pachter om en trådløs framtid, analytikeren tror stadig flere og flere vil spille på mobile enheter, også i hjemmet.
– I framtiden tipper jeg vi alle vil spille gjennom nettskyer, hvor alt vi eier av digitalt innehold vil ligge tilgjengelig. Til å koble oss til antar jeg vi vil bruke 4G-nettverk og mobiltelefoner, båndbredde vil med andre ord ikke være noe problem.
Takket være nettskyen tror Pachter også piratkopiering vil bli et mindre problem, ettersom alt innehold vil ligge sentralt hos spillselskapene. Av samme grunn spår også Pachter at nåværende konsollgenerasjon kan bli den siste, i dens plass mener Pachter tjenester som Onlive vil dominere.
Oppsummering
Innledningsvis spurte Forbrukerrådet om spill burde være et fokusfelt for de. Et spørsmål som ble besvart med et enstemmig “ja” under en avsluttende panelspørring.
Vi håper selvsagt Forbrukerrådet setter spill på agendaen; spill er kommer for å bli, og vil stadig bli større. Med det vil det antageligvis også oppstå problemer som vil kreve et organ som Forbrukerrådet.
- Les også:The Witcher-pirater risikerer bot
- Les også:Er du lat og utålmodig nok?
- Les også:Blackjack med spøkelsene
