PlayStation 5-ytelse på PC

Vi er nok en gang inne i en ny konsollgenerasjon. Det er syv år siden sist. De særdeles få av oss som faktisk bestilte en PlayStation 5 tidlig nok til at de får den før mai neste år, kan glede seg til mange kjekke timer fremover.

I begynnelsen av hver generasjon pleier konsollene by på betydelig mer spillytelse for pengene enn det en gaming-PC kan. Slik er det nok denne gangen også. Både Sony og Microsoft har utstyrt seg med såkalte «System-on-a-chip» (SOC) utviklet av AMD, basert på Zen 2-prosessoren og et av de kommende RDNA 2-skjermkortene deres.

På papiret er det Microsoft som leverer den kraftigste konsollen denne gangen, men forskjellen er forholdsvis liten.

Sannsynligvis har begge produsentene lagt såpass mye penger i maskinvaren at de taper penger, og regner med å tjene dette inn igjen på salg av spill. For eksempel tapte Sony rundt 500 kroner per eksemplar av PlayStation 4 ved lansering. For PlayStation 3 var tallene enda høyere, og det er de sannsynligvis denne gangen også.

Da blir det vanskelig å konkurrere for en gaming-PC.

Effektiv optimalisering

Samtidig er kanskje den aller største fordelen til konsollene optimaliseringen. Det er utrolig mye enklere å få et spill til å kjøre effektivt på en håndfull maskinvarekonfigurasjoner, enn det er med de tusenvis av ulike konfigurasjonene en kan ha i en spilldatamaskin. Selv med en og annen oppgradert konsoll er det forsvinnende få variabler spillutviklerne må ta høyde for.

Det er også vanskelig å si noe konkret om hvordan en datamaskin med like spesifikasjoner som en av de kommende konsollene vil yte, for konsoller har mer til felles med en mobiltelefon enn med PC, takket være SOC-en.

Det er likevel fullt mulig å gjøre et forsøk på lage en lignende PC, så vi tar dette som et lite tankeeksperiment:

Hvor mye må vi ut med for å lage en gamingmaskin som kan yte like bra som en Playstation 5 – vel å merke på papiret?

Skjermkort til besvær

Så. Det er med en gang åpenbart at det er fullstendig umulig å bygge en kraftig gamingmaskin til 5000 kroner her i Norge. Vårt fremste tips er nok å plukke med et par brukte komponenter, for maskinvare faller fort i pris når de blir erstattet av nye generasjoner.

For å få en maskin med kraftig nok strålesporing i 4K på bruktmarkedet, er en avhengig av RTX 2080 eller bedre. De har dalt i pris i det siste på Finn, og det er nok mulig å finne en god deal på noen slike. Men uansett må du nok forvente å bruke omtrent hele budsjettet viss du skal handle et brukt RTX 2080 Ti-kort.

Skal vi basere oss på nye komponenter blir det enda verre. Da snakker vi området rundt RTX 3070, som i skrivende stund begynner på i overkant av 6300 kroner. Det er mer enn hele PS5-konsollen med diskdrev.

Da har vi trolig bedre ytelse enn PlayStation 5, men det koster. Eventuelt kan en vente til det kommende RTX 3060 Ti som ifølge lekkasjer vil være noe kraftigere enn Nvidia RTX 2080 Super.

PS5 er altså basert på et av de kommende AMD-kortene, eller i alle fall komponenter fra den nye generasjonen. Antakelig er det snakk om en mobil variant av RX 6700 eller 6800, der sistnevnte koster rundt 6300 kroner. Det vi vet er at grafikkdelen av SOC-en i PS5 skal klare 10,28 teraflops, som er omtrent i samme lende som et 5700XT-skjermkort (til rundt 4500 kroner).

Problemet er at man ikke kan sammenligne dette på tvers av generasjoner, og at teraflops ikke nødvendigvis sier så mye om ytelsen uansett. Vi kan likevel anta at det blir et skjermkort i omtrent den prisklassen. Derfor tipper vi at det er en versjon av AMD sitt kommende RX 6700 som sitter i PlayStation 5, som fort kan ende på samme prislapp som 5700XT har i dag.

Vi går likevel for RTX 3070 i denne runden, for det er umiddelbart åpenbart at vi uansett kommer til å bomme grovt på prisen til PlayStation 5.

PlayStation 5-killeren

Når det gjelder prosessor er det mye enklere, om enn fortsatt altfor dyrt totalt sett. Vi kan ta utgangspunkt i en Ryzen 7 3700X, som kan fungere som en sammenligning. Ikke fordi dette er en lik prosessor som den som settes inn på SOC-en i en PlayStation 5, men fordi den har et sammenlignbart antall kjerner og tråder (8/16), samt frekvens i samme området (3,6 – 3,9 GHz).

For hovedkortet vil et B550-basert kort gjøre jobben. Du sparer en del sammenlignet med et X570, men får fortsatt PCIe 4.0 på ett spor til skjermkort. Samt mulighet for PCIe 4.0 på lagringssiden. Ellers burde disse kortene tilfredsstille behovet for tilkoblinger, i alle fall sammenlignet med PS5.

RAM taper vi nok en gang penger, for SOCen deler RAM og videominne. Heldigvis er ikkje RAM-prisene så stive som de en gang var, og vi kan få mer minne enn det PS5 har med høyere hastighet til rundt 800 kroner.

Vi ser for oss en PlayStation 5-PC der vi laster ned spill digitalt, slik at vi går for en versjon uten optisk drev. Men et av de store kostnadene for å etterligne PlayStation 5 blir en NVMe-lagringsdisk som kan matche hastigheten i PlayStation 5-disken. Per i dag er det svært få disker av dette kaliberet på markedet.

Samsung annonserte nylig en PCIe 4.0 NVMe SSD i sin 980 Pro-serie, som finnes med én terabyte. Denne skal være noe kjappere enn disken i PlayStation 5 (7 Gbps lesing og 5 Gbps skriving), men prisen er alene nok til en halv PS5. Dette er helt ny teknologi, som en må bla opp nærmere 3000 kroner for.

For PlayStation 5 er den raske disken og ditto korte lastetider et stort pluss som omtales mye, blant annet i vår egen PlayStation 5-test. Derimot er forskjellen svært liten når det kommer til lastetider i spill sammenlignet med en vanlig NVMe-disk på PC. Så her burde en heller bruke pengene på skjermkortet, men nå er poenget her å matche ytelsen, så vi må bla opp.

Heldigvis er det ikke så mange kostbare deler igjen. Dersom vi ikke fokuserer på at en PlayStation 5-killer skal ha likheter med konsollen utvendig, behøver vi heller ikke legge så mye i et kabinett. Et kabinett med et par 120mm-vifter og greit med plass burde gjøre jobben.

Sist av de interne komponentene er vi avhengig av en strømforsyning, som er ryggraden i enhver PC. Med RTX 3070 og en Ryzen 7-prosessor bør en nok ha en 650-wattstrømforsyning for å ha litt rom for overklokking. Så får man velge om man ønsker å legge litt ekstra i strømforsyningen for å få bedre kvalitet på strømleveransen til systemet, være rustet for enda større oppgraderinger, eller lignende. Det er ikke mange kronene som skiller de beste og de helt ok strømforsyningene, og dette er definitivt ikke plassen en bør spare penger på.

Til slutt trenger vi en PlayStation-kontroller her, som kan kobles til ved hjelp av Bluetooth.

Prismessig: Ikke i nærheten

Dersom vi oppsummerer, så ender vi opp med følgende liste (prisene er hentet i midten av november 2020, og er uten frakt):

• Skjermkort: AMD Radeon 5700XT (ca. 4500 kroner), alternativt Nvidia Geforce RTX 3070 (fra rundt 6500 kroner)
• Prosessor: AMD Ryzen 7 3700X (3450 kroner)

• Hovedkort: B550-basert hovedkort med Bluetooth (rundt 2000 kroner og oppover)
• Minne (RAM): 2 x 8 GB 3600 MHz (fra ca. 800 og oppover)
• Disk: NVMe SSD PCIe 4.0, 1 Tb (ca. 2800 kroner)
• Strømforsyning: En 650w PSU (fra 600–700 kroner og oppover)
• Kabinett: Et helt ok kabinett som gjør jobben (500-600 kroner og oppover)
• Dual Shock-kontroller (i underkant av 600 kroner, 900 for PS5-kontrolleren)

Tja, så hvor ender vi da opp? I alle fall langt over det man betaler for en PlayStation 5. Ja, du får mulighet for å oppgradere, all friheten som er knyttet til PC og du har noen av de tingene som kjennetegner ytelsen til en PlayStation 5. Og litt til. Faktisk ganske mye mer dersom vi bruker RTX 3070. Med et RTX 3070 og en Ryzen 7 3700x ligger ytelsen allerede ganske mange hakk over innmaten i PlayStation 5, men vi snakker fortsatt tre ganger prisen. Samtidig får konsollen et betydelig boost fra bedre optimalisering i spill.

Her er forslaget vi har laget (OBS: Vi får inntekter for all trafikk vi sender til Prisguide via linkene):

Totalpris blir da altså rundt 17 800 kroner for maskinen med RTX 3070, og 16 000 kroner med 5700XT.

PlayStation 5 kjører på en Linux-variant så operativsystemet kan vi hoppe over, og det går teknisk sett an å bruke Windows uten å betale for lisensen. Uansett er vi altså ikke i nærheten av å matche prisen på 5000 eller 6000 kroner.

Det går nok fort en stund til datamaskinene tar igjen konsollene denne gangen, og sannsynligvis enda lenger enn med PlayStation 4 og Xbox One. Men det er naturligvis ikke noe å henge med leppa for. Alt som lønner gameren må være verdt å feire, og vi vet at all utviklingen som AMD har gjort for konsollene kommer til nytte for alle, før eller senere. Det ser vi allerede med de nye skjermkortene.