De har aldri hovedrollen, men er likevel helt uunnværlige. Uten dem hadde det ikke blitt særlig til spilling på noen av oss. De er enhver spillers stille, men trofaste medhjelper. Vi tenker selvfølgelig på spillkontrollerne.
Med enhver ny spillkonsoll kommer det én eller flere offisielle kontrollere, i tillegg til et lass av kontrollere fra tredjepartsutviklere. En ting som er sikkert, er at det ikke er enkelt å lage kontrollere, da mange av dem blir sett på som fiaskoer av spillere og kritikere. De som faktisk er gode kontrollere, blir sjelden hyllet for å være nettopp det, ettersom de ofte faller utenfor det glamorøse lyset til spillene og spillkonsollene. Derfor tenkte vi nå å hylle de stille, trofaste arbeidshestene; de beste spillkontrollene som er blitt laget så lenge det har blitt laget spillkontrollere.
Utvalget her består av spillkontrollere til konsoll og/eller PC. Mus og tastatur får ofte jobben gjort, men regnes ikke her som en spillkontroller selv om dette selvsagt er et definisjonsspørsmål som kan diskuteres. Håndholdte enheter som Game Boy og PlayStation Vita er heller ikke tatt med i betraktningen.
GameCube-kontrolleren (2002)
Nintendo 64-kontrolleren, som vi hadde brukt i det som virket som en evighet, føltes som en museumsgjenstand så snart vi fikk tak i denne. Den sorte eller lilla sjarmøren passet perfekt i hendene våre, den var temmelig søt å se på, og den hadde knapper i alle slags farger og fasonger. Det var rett og slett kjærlighet ved første blikk.
Nintendo gjorde noe så genialt (og enkelt) som å faktisk speile knappenes bruk i utformingen av kontrolleren. Siden A-knappen brukes oftest, og brukes for å utføre viktige handlinger i spillene, er den stor og grønn. Umulig å bomme på, med andre ord. B-knappen, som brukes sjeldnere, og som vanligvis brukes til å gå ut av menyer og si nei til lugubre spørsmål fra slemminger, er liten og rød. X- og Y-knappene, som ofte brukes sammen med enten A eller B, er like ved hovedknappene, slik de bør være, og Z-knappen fungerer som et raskere, mer umiddelbart alternativ til de dynamiske skulderknappene. Skulderknappene er nesten himmelsk taktile, og gir fra seg kanskje tidenes mest tilfredsstillende klikk hver gang de trykkes ned.
GameCube-kontrolleren er fremdeles det foretrukne våpenet for alle som mener alvor når de spiller Nintendos slåssespill-favoritt Super Smash. Bros. Minnene fra Super Smash Bros. Melee, med de aggressivt klikkende skulderknappene, har satt seg fast i minnet til samtlige som opplevde det.
Nintendo har selv skjønt hvor populær denne kontrolleren er, og har da lagd nye kontrollere modellert etter originalen, og disse skal da spesifikt benyttes for å spille Super Smash Bros. på Wii U. Disse blekner dessverre sammenlignet med originalen, så Nintendo har klokelig lagd en adapter som lar spillere koble de gamle GameCube-kontrollerne rett inn i Wii U. Da ble det plutselig veldig stas å spille Super Smash. Bros igjen.
GameCube-kontrolleren oppleves fremdeles som en målestokk for intuitiv og attraktiv utforming av spillkontrollere. Nintendo har vel egentlig aldri klart å gjenskape magien som bodde i denne, hverken med såkalte Pro-kontrollere til sine mer nylige konsoller, eller med faktiske replikaer av den originale kontrolleren.
DualShock 4 (2013)
Denne sorte, moteriktige krabaten er hyperaktuell som pilot for PlayStation 4. Av og til var ting bedre før, men sannheten er vel av Sony bare har gjort sin velkjente DualShock bedre og bedre for hver konsollgenerasjon. I motsetning til Nintendo har ikke Sony eksperimentert nevneverdig med ulike kontrollertyper opp gjennom årene, men heller jobbet for å perfeksjonere den de lagde til sin aller første PlayStation. Resultatet er en av de mest elegante, taktile og responsive kontrollerne ute i dag.
Nyvinningene, deleknappen og trykke- og berøringsbrettet på toppen av kontrolleren klarte å gli sømløst inn på den velkjente DualShock-utformingen. Takket være disse ble det plutselig veldig enkelt å ta skjermbilder og ta opp video fra spilløktene, og plutselig kunne vi gjøre … hva nå enn berøringsbrettet faktisk brukes til i de fleste spill. Oppbevare M&M-biter mens man spiller? Og vinke til med- og motspillere i Bloodborne og Dark Souls III, selvsagt.
Det lune, neonblå lyset gjør at kontrolleren ser veldig tøff ut i mørket, i tillegg til at det i enkelte spill endrer farge basert på hva som foregår.
DualShock 4 rydder også opp i en semantisk misforståelse spillindustrien har tilegnet seg. Endelig heter START-knappen OPTIONS, som er en langt mer presis beskrivelse av hva knappen faktisk gjør. Nå trenger bare Sony å kalle knappen for skjermbilder og video noe annet enn SHARE, slik at de som er livredde for sosiale medier også tør å trykke på knappen...
DualShock 4 er også godt egnet til PC-spilling, sett at man har programvaren som tillater dette. Sånn sett får man et 2 for 1-avtale hvis man eier en PlayStation 4, og samtidig liker å benytte kontrollere til PC-spillingen. Nå som stadig flere konsollspill porteres til PC, er det kanskje like greit å benytte verktøyet styringen ble utformet for. Ikke et eneste vondt ord om mus og tastatur, altså, men …
Xbox One-kontrolleren (2013)
Her snakker vi masse bling for seriøse spillere. Microsofts nyeste kontroller ser ut som en sportsbil, som er en tydelig moteriktig oppgradering fra den mer beskjedne Xbox 360-kontrolleren. Sort er ikke den mest unike fargen blant moderne spillkontrollere, men den glir unektelig langt bedre sammen med Xbox sin velkjente grønnfarge enn hva hvitt gjør. Denne kontrolleren fra Microsoft holder hva den lover, og gir hva som godt mulig er den mest presise og allsidige kontrolleren på markedet akkurat nå.
Knappene er mer taktile og responsive sammenlignet med forløperen. Den merkelige sirkelen rundt styrekorset er endelig borte, og Guide-knappen er ikke lenger så nære kontrollstikken som tidligere. Alt i alt føles dette som en mer eksklusiv, mer ergonomisk og tøffere utgave av 360-kontrolleren. Den føles utrolig god å holde i hendene, og føles tung og robust – i motsetning til mange andre kontrollere.
Xbox One-kontrolleren havner høyt på listene når publikasjoner kårer de beste kontrollerne for PC-spilling, og er også enklere å bruke til PC enn Sonys DualShock 4. Kontrolleren har også fått nye søsken i form av Xbox Elite Controller og Xbox One S Controller. Elite har utskiftbare deler, og One S kan leveres med brukerskapt utseende. Microsoft fortjener altså en solid stjerne i margen for å ta spillkontrollerne sine på alvor.
Dreamcast-kontrolleren (1999)
Greit nok, denne kontrolleren, til Segas konsoll Dreamcast, ser ut som en havarert flyvende tallerken, men det er viktig å huske at utseende ikke er alt. Kontrolleren som loste spillere gjennom Segas siste hjemmekonsoll, hadde nemlig en god del innovasjoner som ingen konkurrenter vågde å prøve på den gangen. Ikke alle innovasjonene slo like heldig ut, men den skal ha mange pluss i margen for forsøkene.
En liten enhet Sega kalte VMU (Visual Memory Unit) skulle monteres inn i kontrolleren. Den lille LCD-skjermen på VMU kunne benyttes for å spille enkle minispill eller mikrohåndtere visse aspekter i større spill, som for eksempel til å passe på Chao-dyrene i Sonic Adventure. Kontrolleren hadde da en enkel mikrofon, slik at eventuell spilling med kun kontrolleren ble lydlagt. Kontrolleren kunne også brukes for å spille spill på Segas arkademaskiner. Sånn sett er Dreamcast og dens kontroller en slags forløper til for eksempel PlayStations muligheter for fjernspilling mellom hjemmekonsollen og den håndholde enheten PlayStation Vita.
Det er noe trist ved å se og tenke på denne kontrolleren nå, da den som sagt markerte slutten på Sega som produsent av hjemmekonsoller og tilhørende maskinvare. Med tanke på alle de tingene Dreamcast gjorde først, og hvor lite anerkjent den er for det den dag i dag, blir Dreamcast-kontrolleren den tragiske helten blant kontrollerne på listen vår. Hvil i fred, din herlige raring.
Super Nintendo-kontrolleren (1992)
Her har vi selve definisjonen på retro-spilling. Bare ved å se på denne kontrolleren, kommer det frem varme, nostalgiske følelser fra lange spilløkter med Super Mario World, Mega Man X, Chrono Trigger og Donkey Kong Country. Spillutvalget til Super Nintendo var så fantastisk at denne kontrolleren automatisk ble assosiert med spill av skyhøy kvalitet.
Den behagelige, runde formen sto i sterk kontrast den strenge, spisse Nintendo-kontrolleren. Der Amerika fikk denne kontrolleren i et langt mer begrenset fargespekter, fikk vi i Europa den opprinnelige Japanske designen, som har ulike farger på hovedknappene – som igjen gir et snillere utseende. SNES-kontrolleren var også den første som benyttet skulderknapper, som i dag er blitt en industristandard.
Overlevningene fungerer fremdeles fantastisk, selv om det knirker litt ekstra hver gang man trykker på knappene. Et sjarmerende aldringstegn kanskje, men man blir samtidig litt redd for at den skal knekke. Bestefar klarer å stå på ski, med det er ikke nødvendigvis en god idé.
Denne kontrolleren blir etter all sannsynlighet aktuell igjen, snart så fremt at Nintendo får bakdelen sin i gir og lanserer den neste nostalgiboksen i form av en mini-SNES. Hvis Nintendo denne gangen klarer å lage mer enn hundre kopier av konsollen, blir det en gledens dag for alle de som vokste opp med SNES. Tenk å igjen holde en SNES-kontroller og spille spill fra det kanskje sterkeste biblioteket en spillkonsoll noen gang har hatt.
Er du enig i utvalget vårt, eller er det spillkontrollere du syns fortjener heder mer enn disse? Fortell oss i kommentarfeltet.
Har du lest ryktene om den nye mini-Super Nintendo? Det er også mulig vi får et gjensyn med GameCube på Nintendo Switch.
