Da var første del av vår kåring overstått, og vi har delt ut alt fra gullmedaljer til visne roser. Det er imidlertid fortsatt fem kategorier igjen, dessuten må du ikke glemme å få med deg våre personlige lister! Disse avslører hvordan hver enkelt skribents spillår har vært, kanskje du endelig finner én fyr du faktisk er litt enig med?
Men først må den offisielle kåringen avsluttes, hvilke spill ga oss de største gledene i 2009 når det kommer til hvordan kontrollmulighetene?
Beste interaksjonsdesign
DJ Hero
Som for Guitar Hero er det måten du kontrollerer herlighetene på som gjør DJ Hero til den perla av et spill det er. I DJ Hero er gitaren byttet ut med en sexy platespiller i plast, og på den må man scratche, crossfade og slå takten til fingrene blør. Dette er nemlig så avhengighetsskapende at man heller spiller på seg vannblemmer enn å slå konsollen av for kvelden.
Genistreken ligger i den lave inngangsterskelen. Interaksjonen er i utgangspunktet veldig enkel med få bestanddeler å holde styr på slik at selv mor kan bli DJ etter litt øving. Det blir alikevel aldri noen mangel på utfordring her. Skrur man opp vanskelighetsgraden er man pent nødt til å gjøre alt på samme tid i et sinnsykt tempo, og jeg kan garantere at svetten vil sprute og banneordene vil hagle.
Det er utfordrende, det er givende og ikke minst - det er sabla moro. Mestringsfølelsen er skyhøy og man får virkelig følelsen av å være DJ, på tross av at arbeidet man gjør på platespilleren er ganske ulikt det en ekte DJ utfører.
Batman: Arkham Asylum
Utgitt på: Xbox 360, PlayStation 3 og PC
Det er mange ting Arkham Asylum gjør godt, og uansett hvilken oppgave du begir deg ut på så vet du at du har et knallsterkt kontrollsystem i bånn. Det finnes nok mange ideer for hvordan man løser heftig svinging fra steinstatue til steinstatue før man omsider lander på hodet til noen, men dette spillet gjør det ikke vanskeligere enn det trenger å være.
En av de største styrkene til dette spillet er kampsystemet, som er like enkelt som det er genialt. Slag og spark håndteres med en knapp, motangrep med en annen og paralyseringangrep med en tredje. Det som i utgangspunktet høres ut som et teit styreskjema for noe til Sega Mega Drive ender opp med å bli en dugelig utfordring etter hvert som man møter på større hinder. Og gud bedre hvor godt det er å lenke sammen angrep til en kjempekombinasjon.
Også andre mekanikker som et spennende etterforskningsfilter, sofistikerte superheltverktøy og gåteløsning fungerer upåklagelig. I en tid hvor man gjerne skal danse tommeltango for å utøve en enkel kommando er det godt å se en utvikler som tør å gå tilbake til spillenes røtter, og i dette spillet viste det seg å være en suksessoppskrift uten like.
Assassin's Creed 2
Utgitt på: PC, Xbox 360 og PS3
Når oppgaven din er å ta av dage en rekke godt beskyttete adelsmenn i renessansens Italia er det viktige å ha kontrollene i orden. Ubisoft har skjønt at "det enkle er ofte det beste" er en filosofi som passer like godt til spilldesign som til dagligvarer, og i Assassin's Creed 2 har de fulgt prinsippet til punkt og prikke. Interaksjonen i Assassin's Creed 2 er simplistiske med få knapper å holde styr på, men innenfor enkelhetens begrensende rammer bor det en enorm frihet.
Vil du opp på det høyeste tårnet i Firenze? Slå deg løs. Vil du beskue Venezia fra taket av Markuskirken? Vær så god. Det enkle men effektive kontrolloppsettet er med på å gi en storslagen følelse av frihet og mestring i både kamp og bevegelse. Flyten er god i det man glir over hustakene på vei mot en intetanende vakt å sette dolken i ryggen på. Følelsen av å være tidsepokens mest beryktede snikmorder er absolutt tilstedeværende - mye takket været et solid og velstøpt kontrolloppsett.
Beste visuelle design
Borderlands
Utgitt på: PC, Xbox 360 og PS3
Det er spennende nok å traversere postapokalyptiske landskap fra før av, men når de skildres med herlig stilisert tegneserieaktig grafikk og et saftig blink i øyet er det vanskelig å stoppe kriblingen i magen.
Dette spillet kommer nok til kort både hva antall polygoner og sofistikerte superteknikker angår i forhold til visse skytespillbrødre, men det tar det opp for med genuin sjarm. Det er slettes ikke nødvendig å forsøke å overgå hverandre i fotorealistisk grafikk når man har muligheten til å skape en særegen og stilig grafisk stil, og utvikler Gearbox gjorde et vist valg i å gå bort ifra de realistiske tilnærmingen Borderlands begynte med.
Fornøyelige øyeblikk er det mange av her, og det skyldes ofte den herlige tegneserie-retningen utviklerne har valgt. Hodeskudd belønnes med ketchupsprut, tall fyker overalt og de største skurkene presenteres med en halvparodisk introduksjon med snakkebobler og hele greia. Moro, moro!
Enten du står og pløyer ned rovfugler midt i en ørken eller slåss mot psykopater i gamle gruver, har du en nydelig setting å ta noen særs fornøyelige dypdykk i. Borderlands trengte visst bare noen runder i idétørketrommelen og vips, så var årets stiligste grafiske stil født, og ødemarka mye mer overkommelig.
Uncharted 2: Among Thieves
Utgitt på: PS3
Som om det første Uncharted ikke var pent nok, tok Uncharted 2 over stafettpinnen i høst med sømløse animasjoner, det ene pustberøvende utsiktspunktet etter det andre og miljøer modellert med nidkjær presisjon. Jeg har brukt mer tid på å vandre rundt med store øyne for å nyte grafikken i Uncharted 2 enn jeg har gjort i noe annet spill – som når man løper uforvarende gjennom Cintamani-tempelets trange ganger og entrer et statuettrom så vakkert og massivt at det slår en overende.
Solstrålene filtreres gjennom eldgammelt løvverk i taket, det knirker i grunnmuren og kildevannet glimrer som diamant. Vi regelrett kribler av eventyrlyst og blir nesten litt snurt med tanke på at mye av spillet foregår i et såpass heseblesende tempo. Gi oss tid til å beskue! Av for designteamet og den tekniske staben hos Naughty Dog flyr både hatt og sokker. En sensasjonell maktdemonstrasjon fra Playstation 3.
Machinarium
Dette underfundige 2D-eventyret sjarmerte oss alle i senk da det dukket opp i høst. Spillet kommer fra skaperne av de flotte flash-spillene i Samorost-serien, og du skal være en hard mann eller kvinne for å ikke la det finne veien inn i hjertet ditt. Dette er ikke minst på grunn av grafikken og animasjonene, som kanskje ikke har like mange polygoner som det nyeste Unreal 3 Engine-spillet, men som tar det igjen med kunstnerisk kvalitet og fem tonn sjel.
Det er en fryd å utforske robot-byen Machinarium, og oppdage den ene herlige detaljen etter den andre. Dette spillet har verken tekst eller tale, men tar det igjen ved hjelp av uttrykksfulle animasjoner som skaper alt fra glede til sorg. I en stadig mer teknologifokusert spillindustri er Machinarium en strålende triumf, som beviser at så lenge man har gode kunstnere på teamet vil man alltid kunne konkurrere med de store gutta.
Beste lyddesign
Batman: Arkham Asylum
Utgitt på: Xbox 360, PlayStation 3 og PC
Alt er bedre enn en forstoppet Christian Bale som Batman, men slike urettferdige sammenligninger slipper vi heldigvis å fare med. Her er nemlig hele lydbildet gjort på usedvanlig lekkert vis. Det er ikke bare bare å fange stemningen av å være fanget i et bekmørkt fengsel sammen med morderiske psykopater som vil ta rotta på en, men her får du jaggu kjenne på nakkehårene hvordan det er å være flaggermusmannen alle vil ha tak i.
En viktig ingrediens i skildringen til alle kjente film- og spillskurkers galskap er stemmeskuespillet, og Luke Skywalker-skuespiller Mark Hamill gjør en uforglemmelig tolkning av Jokeren. Det er kjipt nok å traske rundt i mørke korridorer og vite at en uheldig overraskelse mest sannsynlig er innenfor rekkevidde, men når den ikoniske radiotrallen kommer over monitorene og Jokeren begynner å harselere med deg så blir det virkelig intenst.
Arkham Asylum byr på fantastisk lyd jevnt over, enten det er i form av knaking i bein når du leverer et hælspark i kjeven til noen eller den underholdende småpraten fiendene imellom. Det sprutes gjerne på med fete budsjetter og gigantiske navn når man lanserer en stortittel i disse dager, men dette spillet er et flott eksempel på at å gjøre godt arbeid når man først holder på bør være førsteprioritet. Et superpolert produkt fra start til slutt.
Uncharted 2: Among Thieves
Utgitt på: PS3
Allerede fra åpningsskjermen i Uncharted 2 blir man forsikret om en storslagen opplevelse. Greg Edmondsons overdådige orkestermusikk setter stempel på en tydelig storproduksjon, men det er likevel verken musikk eller lydeffekter som løfter Uncharted 2 opp på pallplass hos oss. Historieformidlingen i Sonys gullkalv blir nemlig ledet an av et stemmeskuespill som regelrett blåser liv i både piksler og polygoner – vi følger ikke bare karakterer, men personer vi faktisk bryr oss om.
Spesielt forholdet mellom Elena Fisher (Emily Rose) og Nathan Drake (Nolan North) skaper en romantisk gnist og spenning som har blitt en bærebjelke i handlingen – denne gangen i forviklinger med fyrrige Chloe Frazer, Nathans tidligere elsker.
Uncharted 2 preges altså av et stemmeskuespill som, kombinert med et slagskip av en visuell side, sørger for å gjøre Nathan og kompani mer livaktige enn noen andre av årets spillhelter. Greg Edmondsons pompøse og majestetiske orkesterstryk er bare kirsebæret på toppen.
NHL 10
NHL 10 har av flere blitt hyllet som en av spillhistoriens aller beste titler, blant annet her på Gamer.no. Det er mange elementer som drar i samme retning for å gjøre dette til en realitet. Gameplayet er helt fantastisk, og man klarer virkelig å formidle både den tekniske og fysiske siden av ishockey på en ypperlig måte. Her er man virkelig tilstede i verdens beste hockeyliga.
Lyden er en særs viktig faktor i så måte. Effektene i dette spillet er nemlig så innbydende at du nesten tror du befinner deg rett bak plexiglasset på arenaen. Alt fra skøyteskjær til stolpetreff er helt autentisk gjengitt, til og med publikum er på det velkjente amerikanske nivået. Det vil si jubling for knallharde taklinger og slåsskamper, ja også mål da.
For å toppe det hele har man også spillidrettenes aller beste kommentatorer på plass, som makter å leve seg inn i kampene på en dynamisk og naturtro måte. Da får det heller bare være at musikken tipper litt over i harryland, men jeg innrømmer gjerne at Rocking Like a Hurricane får godfoten min i bevegelse på et blunk.
Beste humor
Brütal Legend
Det er selvsagt ikke alle som liker Jack Black, og hvis du brenner inne med et skikkelig hat til Hollywood-stjernen blir det kanskje litt vanskelig å falle pladask for Brütal Legend. For alle oss andre er det bare å kose seg. Legendariske Tim Schafer har mange gode humorspill på sin CV, og dette er så absolutt et verdig spill i den kategorien.
Rockeverdenen du havner i er i seg selv nok til å fremkalle smilet, og du havner i så mange finurlige situasjoner at det er umulig å bli rammet av latter med jevne mellomrom. Likevel er det først og fremst persongalleriet og dialogene som definerer dette spillet. Jack Black tolker Eddie Riggs på glitrende vis, og serverer et stemmeskuespill som står i perfekt stil med det som skjer rundt deg.
Så har du alle de merkelige allierte og fiendene. De er spinnville i sin design og hysterisk morsomme i sin fremtoning. Hvis du føler spillhverdagen din er grå er dette et bombesikkert kjøp.
Tales of Monkey Island
Utgitt på: PC og Wii
Guybrush Threepwood er tilbake, etter en snart ti år lang pause. Og med seg har han den samme gode humoren og de samme absurde situasjonene Monkey Island-serien er kjent for. Mange var skeptiske til at Telltale Games skulle lage Monkey Island-spill, men det hadde de ingen grunn til. Noen av de fem episodene i Tales of Monkey Island traff selvsagt bedre med humoren enn andre, men alle lykkes i å aktivere lattermuskulaturen.
Vitsetettheten var høy, og takket være dyktige skribenter og minst like dyktige skuespillere fungerte de jevnt over glimrende. Høydepunktet for mange vil nok være den tredje episoden, der vi lærte å skjære grimaser som en ekte pirat, og fikk et herlig gjensyn med en veldig, veldig ond hodeskalle. Etter å ha kost oss glugg i hjel med Tales of Monkey Island er det vanskelig å ikke glede seg til neste Sam & Max-sesong, og håpe at Guybrush og kompani vender tilbake ved en senere anledning.
Wallace & Gromit's Grand Adventures
Utgitt på: PC og Xbox 360
Gjennom fire flotte episoder får vi følge dette radarparet på ville eventyr fulle helsprøe oppfinnelser. De fleste kjenner den flintskallede, håpløse og ostespisende engelske oppfinneren og hans lojale men skarpe hund gjennom film og TV, men denne spillserien har beholdt alt det morsomme og lagt til mange gode spillmekanikker.
Den tørre og språkfokuserte engelske humoren beholder også sin sjarm gjennom spillene og blir gjort ekstra underholdende når den flettes inn i gode eventyrspillgåter. Til tross for sine geniale oppfinnelser er Wallace like hjelpeløs som alltid når han må omgås andre mennesker, så det blir alltid opptil Gromit å løse flokene med god hjelp av en rekke oppgitte ansiktsuttrykk.
Wallace & Gromit’s Grand Adventures byr på mye moro og smarte ordspill for de som ikke er fans av paret allerede, men er absolutt en enda større godbit for de som suger til seg alt de kan finne av de to.
Beste historie
Dragon Age: Origins
Utgitt på: Xbox 360, PlayStation 3 og PC
Et rollespill defineres gjerne av sin historie, det gjelder i høyeste grad for Dragon Age: Origins også. Starten av spillet er kanskje litt i overkant Ringenes Herre-inspirert, heldigvis makter man ganske raskt å etabelere sin helt egen verden og historiefortelling. Det er jo dette BioWare kan aller best, finne frem til mange og gode historier som sammen danner en uforglemmelig opplevelse.
Det er ikke bare de brede linjer og episke fortellinger som markerer seg her. Som i Mass Effect har man funnet plass til en herlig kodeks som bidrar sterkt at du får følelsen av å ferdes i en verden som har eksistert i flere tusen år før du kom inn i bildet.
Man har da også fått på plass overraskende vendinger og intrikate konflikter, alt ligger til rette for et skikkelig drama. Dessuten kan du selv påvirke historiens gang ved hjelp av både handling og dialog. I denne kategorien var det aldri en reell konkurranse, Dragon Age: Origins har årets desidert beste spillhistorie.
Assassin's Creed 2
Utgitt på: PC, Xbox 360 og PS3
Når Ezio finner spesielle våpen og klær i et hemmelig rom på farens kontor er scenen satt for et av årets mest interessante eventyr. Det som i utgangspunktet starter som en historie om svik og hevn utvikler seg snart til å bli en storslagen fortelling med konspirasjoner og maktspill som hovedingredienser.
Renessansen er en spennende tidsperiode å sette et spill i, og med Assassin's Creed 2 har Ubisoft utnyttet potensialet til det fulle. Det er imponerende hvordan de har laget et herlig spindelvev av fantasi og virkelighet - ikke bare i de herlige gjengivelsene av 1400-tallets italianske byer, men også i det faktum at mange av karakterene og hendelsene som skildres er hentet fra historiebøkene. Dette lager en troverdig og elskverdig ramme rundt den spennende historien som fortelles.
Persongalleriet er bredt og interessant, stemmelagt med troverdig skuespill. Det hele toppes når spillet nærmer seg slutten og vi får en øyeåpner som snur alt på hodet. Dette spillet må oppleves!
Tales of Vesperia
Denne rollespill-perlen introduserer oss for et av de mest elskverdige persongalleriene på mange år. Namcos Tales-studio leverer igjen varene, og serverer en herlig historie som blander alvor og humor på en så eksemplarisk måte at det er umulig å ikke bli fullstendig oppslukt.
Det er først og fremst gjennom de fabelaktige personene vi møter at magien oppstår. De er alle definerte og forskjellige, og bringer noe helt eget til gruppen av krigere og eventyrere. Du har den veldig naive gutten, og den sarkastiske soldaten, og selv om folk i starten kanskje ikke helt nyter hverandres selskap, blir det sakte men sikkert knyttet sterke bånd.
Det ene øyeblikket engasjerer du deg i historien, og i det andre ler du av en kommentar som treffer deg midt i hjerteroten. Tales of Vesperia varmer, gleder, og engasjerer deg så mye at alt du kan gjøre er å smile bredt hver gang du tenker tilbake.
