Det er ikke alltid så greit å vite hva som egner seg for de yngste spillerne. Derfor har Spillverket plukket ut en god håndfull av høstens barnevennlige spill og sjekket hvor barnevennlige de faktisk er.
Magnus anmelder:
Sims Animals: Africa
The Sims-serien er spill som både hardbarkede spillnerder og husmødre kan bli avhengig av. Disse virkelighetssimulatorene er kanskje ikke selve definisjonen på heftige og adrenalinfylte opplevelser, men det er ikke bare bare å få den virtuelle virkelighetens kabal til å gå opp heller.
Sims Animals: Africa er hakket mindre avansert, og dermed desto mer barnevennlig. Målet med dette spillet er enkelt og greit å bli venner med flest mulig dyr. Dette sosiale eksperimentet betyr at en stor del av spillingen går med til å klappe, klø og leke med de forskjellige dyrene som vandrer Afrikas sletter, oaser og savanner.
Etter hvert som man blir mer populær på savannene åpnes nye områder opp for sosialisering med andre dyrearter. Barna får leke med både løver, sebraer, flodhester og krokodiller for å nevne noen.
Sims Animals: Africa er et noe teksttungt spill, barnet må i det minste være lesedyktig for å få noe ut av spillet. God hjelp fra foreldre kan kanskje hjelpe litt her, men barn yngre enn fem år vil nok slite betraktelig.
Et kanskje større problem for noen er at dyrekompisene barnet får i spillet faktisk kan dø. Jeg ble ganske forskrekket når min kjæreste sebra-venn Marcel brått og brutalt ble revet bort av en løve, som forøvrig også var en kompis av meg. Slik ubarmhjertig realisme er etter min mening unødvendig og malplassert i et såpass koselig og barnevennlig spill, spesielt siden spillet faktisk går ut på å bli venner med dyrene som når som helst kan bli offer for rovdyrs sult.
Oppsummeringsvis er Sims Animals: Africa et fargerikt og ganske så morsomt spill, men det er langt i fra den optimale gave til de mest ømfintlige av barna, til tross for at innpaknigen utad er svært så lite sjenerende. Kort sagt, dyrevenner er morsomme å leke med, men ikke fullt så morsomme som dyrefor.
Scooby-Doo First Frights
Scooby er en av barnefigurene som har vært med oss en stund. Denne småfeige hunden og hans gjeng med ungdommer har vært ute i hardt vær uttalige ganger, og også i dette Wii-spillet møter gjengen på nok skrømt og utysker til å fylle den største hjemsøkte herregård.
First Frights er et overraskende gjennomført og vellagd spill. Barn vil nok umiddelbart trekkes inn av spillets visuelle preg. Spøkelsesjegerne er fremstilt på ganske flott vis rent teknisk, og grafikkstilen er i høyeste grad tro til tegneserien og filmene. I tillegg krydrer bøttevis av stemmeskuespill opplevelsen. First Frights er nærmest å regne som en spillbar versjon av tegneserien, uskyldig og tørr barnehumor inkludert.
Spillmessig minner dette Scooby-Doo-eventyret litt om Lego-serien. Man løper rundt og leter etter belønninger og banker fiender, både som Scooby og hans menneskelige venner, i rundt 20 nivåer.
Det er enkelt å svimeslå de forskjellige, svært lite skumle skjelettene og gjenferdene man løper på, og man blir i liten grad straffet for egne feil.
De flinkeste barna kan bruke tid på å samle alle hundekjeksene som ligger rundt omkring og kjøpe kostymer til de spillbare karakterene, en artig vri som kan gi økt spilletid. I tillegg er hele spillet lagt opp for at to spillere kan takle brasene sammen, ideelt for et jevnaldrende søskenpar.
Alt i alt er Scooby-Doo First Frights et godt kjøp til de yngste. Spillet i seg selv er såpass enkelt at barn i de fleste aldre kan få det til, samtidig som det klarte å underholde et svært gammelt barn ganske greit, undertegnde hadde en gjennomgående god opplevelse av dette spillet.
Det eneste forbeholdet som behøves er at Scooby-Doo, til tross for sin uskyldige natur, faktisk er en skrekkserie. Foreldre til veldig lettskremte barn bør kanskje styre unna av denne grunn.
