PC vs. PS5

Sonys lansering av PlayStation 5 ligger langt bak oss. Vi benyttet den gangen anledningen til å forsøke å finne svaret på følgende spørsmål: Hvor mye koster det å bygge en PC med PlayStation 5-ytelse?

Svaret var ikke overraskende basert på at hele tankegangen i konsollmarkedet skiller seg helt grunnleggende fra PC-markedet. Sony og Microsoft subsidierer sine konsoller, da det er spill og andre tjenester de tjener pengene sine på. Det å skulle kjøpe seg en PC med Playstation 5-ytelse for samme prisen er ikke mulig så tidlig i livsløpet til konsollen.

Nå er vi kommet til 2022. Vi skulle tro at nye spill eller tilleggstjenester til konsollen var det eneste som var interessant, men slik er det dessverre ikke. Sony sliter med å levere, og det er de ikke alene om.

De eneste eksemplarene av PlayStation 5 på markedet i dag koster 12 000 kroner. Slik sett har vi en god del mer å gå på sammenlignet med sist gang, men det endrer seg naturligvis når flere enheter er på lager. La oss først se på hva det ville kostet oss forrige gang vi kjørte dette tankeeksperimentet.

Prisen på en PS5-PC i november 2020

Som vi ser endte vi opp på oppunder 18 000 kroner sist gang (med GeForce RTX 3070), eller 16 000 kroner med et Radeon 5700XT-kort.

Pris på samme oppsett i februar 2022

Radeon 5700XT-kortet vi hadde med som et alternativ forrige runde, er ikke lenger tilgjengelig.

Det samme oppsettet koster oss drøye 2000 kroner mer på enn høsten 2020. Noe er billigere, men andre deler er dyrere eller omtrent likt priset.

Allerede her er det noe som skurrer. En kan forvente at prisene på halvannet år gamle komponenter burde ha vært vesentlig lavere – og egentlig ikke ha samme tilgjengelighet lenger. Ikke at prisen går opp på tilsvarende komponenter. Svaret finner vi i markedssituasjonen de siste årene.

Hva skjedde i markedet fra 2020 til i dag?

Den korte forklaringen handler om korona. Et mer komplekst svar er at det er flere faktorer som spiller inn, som har sammenheng med pandemien.

For å forsøke å gjøre det noe enklere kan vi se på følgende sammenheng: I begynnelsen av pandemien økte brått behovet for PC-er, webkameraer, skjermer og mange andre PC-relaterte varer. Mange bedrifter og arbeidstakere kjøpte inn ekstra utstyr for å ha på hjemmekontor eller da vi var isolert hjemme i større grad. Dette førte til større etterspørsel etter slike komponenter og varer. Som i utgangspunktet betyr en vekst for produsentene, vel å merke så lenge de kan levere.

Med korona-relaterte nedstengninger og andre restriksjoner som følge av dette, ble det en brå stopp eller nedgang i produksjonen av de etterspurte deler og varer. En annen konsekvens var at frakt av varer fra Asia til Europa nesten over natten ble mye dyrere grunnet begrenset tilgang på skip og andre fraktalternativer (som igjen har sammenheng med korona).

Veldig enkelt oppsummert slår da en av de grunnleggende mekanismene i markedstankegangen inn; høy etterspørsel kombinert med lavere tilbud fører til prisøkning og/eller mangel på varer.

Det er også en del bakenforliggende faktorer her som kun nevnes kort. Eksempler kan være måten produsenter og leverandører tenker rundt lagerbeholdning på ved at de ønsker å binde opp minst mulig kapital i lagrede varer. Eller at stadig flere produkter trenger mer avanserte halvledere og brikker som konkurrerer med PC- og konsollmarkedets behov (tenk på elbiler, smarthjem-produkter, og så videre). En annen faktor er hvordan en del leverandører ifølge IDC har prioritert andre (og nye) markeder når de ser at de ikke kan levere til alle. Her holder det å nevne kryptomarkedet når det gjelder skjermkort.

Verdens realiteter kommer inn i stua

Vi ser tydelig konsekvensene av pandemien på våre behov her hjemme. Også da selvfølgelig på tilgangen på PC-komponenter generelt, og på nyere komponenter og PlayStation 5-konsoller. For når prisen for å produsere en vare blir høyere, så kan det jo også hende at produsentene ser at forrige generasjon maskinvare gir vel så gode marginer og inntjening som å fokusere på nyere komponenter?

De kan nok ikke slutte å slippe nye produkter, men det blir nesten som å vise fram en prototyp av en futuristisk bil på en bilmesse; alle forstår at masseproduksjon (i beste fall) ligger et godt stykke fram i tid. Da er det fornuftig å fortsette å lage enklere og mindre komplekse produkter (les: forrige generasjon) en god stund til. Det tenker i alle fall produsentene.

Hva sier produsentene selv om situasjonen? I et intervju med Yahoo! Finance 15. februar sa AMDs leder Lisa Su at vi kan forvente et fortsatt dårlig første halvår, men at det kan bli litt bedre utover høsten. Altså ikke noen klare lovnader om bedring å hente.

Dette er en situasjon som vi ikke er vant til, og som derfor oppleves som nokså unormal. Dessverre er dette realitetene. Vi får bare håpe at situasjonen snart normaliserer seg igjen.