I hver episode er det også et par vanlige løp mot motstandere. Her er det om å gjøre å være først i mål etter tre runder på baner en bruker cirka ett minutt pr. runde på. Spillet har ingen innstillinger som går på vanskelighetsgrad, og en dreven spiller møter relativ lett motstand. I veibanen finnes det felter å kjøre på som øker farten, og det er også mulig å plukke opp turboladere ved siden av akrobatikkmulighetene beskrevet i siste avsnitt på forrige side. Andre ting som kan ligge i veibanen er bomber (som ødelegger styringen for en kort periode) og nøkler som kan åpne opp snarveier.
Mellom slagene er det tid for bonusjakt. På få sekunder skal du, sett ovenfra og ned, kjøre rundt og plukke med deg opp til fem ikoner, som hver representerer en ny logo du kan feste på bilen din. Logoene kan både roteres og størrelsen justeres, men annet enn at bilen ser annerledes ut har de ingen hensikt spillmessig.
Begrenset flerspillerstøtte
Når gameshow-modusen er spilt igjennom, går det an å utfordre kompisene gjennom en arkademodus. Opp til fire spillere kan konkurrere mot hverandre; dog er det i de fleste øvelsene bare én som kan kjøre av gangen. Spillet har ikke støtte for spill over Xbox Live!, men har system link-støtte som gjør at de med modifiserte bokser kan kjøre over Xlink Kai e.l.
Det er moro så lenge det varer; problemet er bare at det ikke varer lenge i det hele tatt. Faktisk tror jeg sjelden jeg har spilt igjennom et spill så fort - bare fire timer tok det å kjøre igjennom alle episodene. Det eneste spillet har å by på etter det, er å kjøre noen av øvelsene om igjen for å se om man klarer å få enda mer poeng. Når det er sagt, skal det sies at spillet nok er myntet på litt mindre erfarne spillere enn meg, og at den typiske spiller nok vil bruke et par timer ekstra.
Lekebiler, sa du?
Et annet problem er at det ikke føles som om man kjører lekebiler. For de som husker Re-Volt, kjørte man rundt i et kjøpesenter, i nabolaget, i huset, på skipsdekket osv og fikk virkelig inntrykk at man kjørte en liten bil. Dette inntrykket får man ikke i Hot Wheels: Stunt Track Challenge. Ikke at grafikken er dårlig - de ulike banene er spennende utformet med gjennomsiktige gulv, lyseffekter, looper og annet snacks (og uten at det på noen måte går ut over bildeflyten) - det er bare at landskapet rundt er såpass virkelighetsfjernt at man ikke har noen reelle størrelser å forholde seg til. Banene er dessuten lite varierte og blir litt uinspirerende i lengden.
Lydmessig er det ikke så veldig mye å skryte av. Både menymusikken og musikken i selve spillet begrenser seg til enkel gitarrock som man blir fort lei av. På effektfronten er det litt bedre, og for de med surroundoppsett er retningseffektene på plass og det brummer bra også i subwooferen. Jeg stusser dog litt over den dårlige lydkvaliteten i introen og videosekvensene som introduserer hver episode - det høres typisk ut som 64kbps MP3-filer. Et kikk bakpå DVD-plata avslører også at det er massevis av plass til overs, så hvorfor spare på kruttet?
Konklusjon
Hot Wheels: Stunt Track Challenge er et relativt enkelt bilspill som først og fremst er myntet på litt yngre spillere. Likevel byr det på nok av fart og spenning til også å appellere til eldre spillere, og med et enkelt, morsomt og dels variert konsept er det en artig opplevelse de første timene. Det store problemet er at det ikke varer mer enn nettopp de første timene. Selv spilte jeg igjennom spillet på fire timer, og når spillet er ferdigspilt, er det ikke så mye mer spennende det har å by på enn å utfordre kompiser. Og det blir, dessverre, litt for enkelt.
