Anmeldelse

Horizons: Empire of Istaria

Horizons er ett av de svært få onlinespillene som har fått umiddelbar lansering i Europa etter at utviklerne ble ferdig med produksjonen. I hyllene allerede én dag før USA-lansering, ser det ut til at Horizons har fått en noenlunde lunken mottakelse av de europeiske spillerne.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4

Uinspirerende grafikk
Horizons mangel på innhold reflekteres direkte i spillets grafikk og andre produksjonsverdier. Selv om grafikken ikke er direkte stygg, er det mange momenter som taler i mot spillet; både når det gjelder tekniske aspekter og det kunstneriske. Det kanskje mest skuffende ved det hele er hvor mye spillet krever av maskinen din. Selv de kraftigste systemene vil ha problemer med å kjøre Horizons, spesielt når du befinner deg i området med bygninger. Hovedstaden Tazoon kan redusere ytelsen til det uakseptable, og det som trolig er veldig dårlig håndverk fra utviklernes side gjør at modellene i spillet laster seg inn på merkelige måter. En spiller kan eksempelvis komme løpende mot deg, men i tillegg til å kun fremstå som en grå skikkelse uten teksturer, vil han i tillegg ofte være blottet for løpeanimasjoner.

Verdenen i seg selv er tidvis pen å se på. Teksturene kan være sterke og vibrante, og den generelle topografien imponerer. Istaria har mange imponerende fjell som bokstavlig talt når himmelen, og enkelte væreffekter kan skape noen spesielt nydelige bilder. Men dessverre, verdenen fremstår på grunn av mangel på innhold som platt, kjedelig og grusomt ensformig. Har du sett ett sted har du sett dem alle, og det er lite som driver deg til å utforske områdene når du på forhånd vet at alt du kommer til å se er endeløse sletter med skog, snø eller sand. Heller ikke spillerfigurene i Horizons imponerer særlig, hverken i mangfold eller utseende. Akkurat nå er det lite som skiller dem ut, og utstyr slik som klær og rustninger virker lite variert. Animasjonsmessig er Horizons også veldig skuffende, spesielt når du ser det opp mot spill slik som Star Wars Galaxies som tar i bruk såkalt ?motion capture?. I Horizons fremstår alt hakkete, usammenhengende og veldig lite inspirerende.

På den andre siden er grensesnittet i Horizons mesterlig utført. Det er enkelt å manipulere, det ser pent ut og inneholder all den informasjonen du noensinne har brukt for. I tillegg kan du spille Horizons i vindu-modus, hvilket lett lar deg bytte mellom spillet og andre programmer i bakgrunnen. Det drar kanskje litt vekk fra atmosfærefølelsen, men bruksgodene for dette veier vel mer opp for det til slutt. En annen positiv ting med Horizons ytre er den rimelig solide musikken det byr på. Den er absolutt forglemmelig, med slettes ingen melodier du kommer til å gå rundt og synge på, men den er behagelig og ligger fint og dveler i bakgrunnen. Den passer flott inn, og er tilstrekkelig variert ? noe du slettes ikke kan si om resten av spillet. Lydmessig er spillet helt gjennomsnittlig, dog noe repetivt når det gjelder kamplyder og generelle monsterhyl.

Konklusjon
Det er ingen vei utenom: Horizons skuffer voldsomt. Ikke bare er det veldig typisk, lite nyskapende og helt tomt for innhold, det er også på mange punkter regelrett dårlig. Spillet føles reservert de ivrigste pengemakerne, de som elsker å sitte og lage gjenstander dag ut og dag inn bare for å oppnå den neste nullen på den virtuelle bankkontoen. Her er det lite som oppfordrer til eventyr, da både verdenen og grafikken er voldsomt ensformig. Spillet skal likevel roses for håndverksystemet som er solid og utvilsomt det beste som eksisterer innenfor sjangeren. Men det gjør ikke Horizons lettere å anbefale, og du skal være spesielt interessert i gameplayet spillet byr på for at du skal kunne bli fornøyd. For alle oss andre som forventer at et spill skal underholde oss, skape rike opplevelser og hele tiden overraske, kan vi like godt forholde oss til de langt bedre alternativene som allerede er på markedet.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4

Siste fra forsiden