Det er kanskje ikke så rart heller, Horizons fremstår nemlig som et kjedelig, platt og fullstendig unødvendig onlinespill i en jungel av andre og langt bedre alternativer. Et enkelt, men godt skjult potensiale ligger likevel og ulmer under de metertykke lagene med kvalitetløst innhold. Men akk, hvilken mager trøst det er.
Et nådeløst marked
Onlinesjangeren er ikke som før. Folk har blitt kresne. De krever mye mer enn før populære titler slik som Ultima Online og EverQuest så dagens lys, og utviklerne kjenner det utvilsomt på kroppen at de må stadig oppfylle voksende forventninger. Onlinebransjen har blitt en enorm industri i seg selv, og omsetter årlig for hundrevis av millioner kroner bare i abonnementsinntekter. Derfor er det kanskje ikke rart at enorme selskaper slik som Sony og Electronic Arts troner høyest på onlinetronen, med veletablerte titler slik som akkurat Ultima Online, EverQuest og det relativt unge Star Wars Galaxies. Slike spill krever nemlig enorm oppmerksomhet, oppfølging og solid pengestøtte for at suksessen skal havne i boks. Dermed sliter de små og litt uavhengige selskapene med å skape kommersielt akseptable onlinetitler. Og akkurat der er Horizons et glimrende eksempel.
At Horizons nå er støttet av selveste Atari har lite å si. Det er flere år siden produksjonen av dette spillet startet med bare en håndfull dedikerte utviklere, og spillet har sikkert skiftet ham mange ganger i løpet av produksjonstiden. Artifact Entertainment har ikke alltid hatt så mange penger som de helt sikkert har nå, og det er kanskje derfor innholdet i spillet er såpass begrenset som det er. Du kan likevel føle på deg at utviklerne har hatt sterke visjoner når de skulle lage Horizons. Til tross for å være et erketypisk fantasyspill, har de prøvd å skape en liten virtuell verden hvor spillerne skaper innholdet og er avhengige av hverandre. På den måten er kanskje Horizons et slags sosialt eksperiment, hvor utviklerne sitter og nøye observerer hva spillerne bygger og tar seg til. Men er det egentlig særlig god underholdning for oss?
Den stadige voksende trenden om at spillerne skaper innholdet begynner å bli litt slitsom. Bygg hus, bygg byer, bli en hersker ? det er ikke måte på hvor mye en skal kunne gjøre så lenge en har drømmene i behold. Men slikt krever innsats, og i Horizons tilfelle ? en enorm dose blodslit og iherdig innsats. Klart du kan bli rik, få et solid kontaktnett og et pent hus. Men hva med oss andre som ikke har disse gründernykkene? Vi sitter igjen med et spill omtrent tomt for innhold, hvor vi forventes av utviklerne å tømme hundrevis av timer inn i et spill som først blir morsomt etter timesvis med kjedelig arbeid. Akkurat slik er Horizons. Her er det ikke spennende eventyr som har fått førsteprioritet, men heller samfunnsorientert arbeid hvor du gradvis skal bygge opp en verden ved å samle inn penger og ressurser. Ganske enkelt et spill for entreprenører, administrasjonstalenter og Bill Gates-ere i fantasyform.
Liten klassekamp
Ved første øyekast ser Horizons ut som et helt typisk onlinebasert rollespill. Du blir tilbudt et utvalg av raser å velge mellom ? ni i alt ? hvor du der etter kan gå videre med å stille på nesen, forandre øyeformen, gjøre deg tykk, tynn eller midt i mellom. I tillegg kan du gjøre noe så uvanlig som å spille en drage, men akkurat dette kommer vi tilbake til litt senere i omtalen. Det som bryter Horizons vekk fra massen her er utelatelsen av klassevalg. Du velger ikke om du vil være kriger, magiker eller slem tyv. Den skjebnen ligger foran deg i tid, og du trenger ikke velge før du kommer inn i spillverdenen. Og til og med da kan du forandre yrke så mye du vil. Fiffig for dem som lider av identitetsproblemer.
Horizons klassesystem er rimelig komplekst og fint sammensatt. Spillere får en god valgfrihet, og ved å kunne gli mellom yrker hele tiden slipper du å starte på nytt når du blir lei av å jobbe som gruvearbeider, treskjærer eller hva som helst annet Horizons byr på. Sett i perspektiv består spillet av to yrkestyper ? eventyrere og håndverkere. Som spiller kan du ha ett yrke i hver av disse kategoriene til enhver tid, og kan som sagt bytte når du føler for det. Dermed har du muligheten til å være en morderisk kriger om natten, og en hjelpsom skredder om dagen. Og som du sikkert gjettet ? du blir en bedre eventyrer ved å eventyre, og en bedre håndverker ved å bygge, konstruere og generelt dyrke ditt yrkesvalg.
Når du først trår ut i Horizons verden, som for øvrig går under navnet Istaria, dukker du opp på en såkalt ?nybegynner-øy? hvor du kan lære deg spillet å kjenne. Her finner du skilt som leder deg til diverse gameplayfunksjoner slik som kamp, gruvedrift, håndverk og så videre. Som du sikkert allerede har forstått legger Horizons svært mye vekt på bygging og håndverk. Det er selve basisen for hele spillet, og trolig det utviklerne har fått best til. Absolutt alle har et håndverk de jobber med, og allerede fra begynnelsen av spillet lærer du hvordan du skal dra nytte av naturens ressurser for å lage forskjellige, og tildels nyttige gjenstander. Sluttproduktet kan du selge til andre spillere direkte, eller plassere på en såkalt maskinstyrt ?consigner?. Han selger varen videre for deg mot en selvfølgelig sum.
