Dimensjonsreising
Både Neverwinter Nights, Shadows of Undrentide og nå Hordes of the Underdark hadde sin spesielle måte å hamle opp med død og rask reising rundt i verdenen på. Denne gangen har du tilgang til en slags fjern dimensjon du ender opp i når du dør, et sted bevoktet av en mystisk person som gir deg muligheten til å reise tilbake til stedet der du døde – naturligvis til en pris. Her betyr ikke penger noe særlig, men ved å finne såkalte ”rogue stones” kan du bytte inn disse til Vokteren mot innpass til hans nyttige dimensjon. Så klart virker det litt kunstig og ulogisk, men det utfyller likevel et idiotisk tomrom som vanligvis heter ”please load a saved game”. Fiffig.
Denne dimensjonen har også en annen nyttefaktor. Her finnes det nemlig en serie med magiske portaler installert, og ved hjelp av ”rogue stones” kan du koble opp disse portalene med steder i den virkelige verdenen. Se på det som en slags ”favoritter” i interdimensjonal skikkelse. Igjen føles kanskje dette litt uekte og banalt ut, men når du har spilt Hordes of the Underdark en stund vil du trolig føle at dette kommer sterkt til nytte.
Hordes of the Underdark er nemlig ingen liten plass. Verdenen under jorden er stor og omfattende, med intrikate huleganger og underjordiske nasjoner som duker ut sine politiske motsetninger. Blant annet vil du støte på en liten stamme med intelligente insekter som holdes fange av de åpenbart slemme mørkalvene, og du må ta stilling til det faktum at du enten kan forandre deres skjebne eller overse den totalt. Hordes of the Underdark viderefører konseptet om å foreta gode eller onde handlinger. Noen vil kanskje prøve å spille ut historien som en edel ridder, men ofte kan en altfor naiv innstilling føre deg til alvorlige problemer. Foruten dilemmaer og andre oppgaver en helt må ta på seg, byr spillet på små gåter og puslespill av typen ”finn den rette rekkefølgen blant bryterne for å åpne døren”, noe som absolutt ikke er særlig originalt, men likevel byr på en del interessante vendinger og morsom hjernetrim.
Ørsmå grafikkforbedringer
At Neverwinter Nights begynner å trekke på årene er ingen hemmelighet. Grafikkmotoren begynner å bli sliten og aldri så lite simpelistisk, men takket være stort talent hos utviklerne greier de å få frem interessante og ofte fargerike miljøer. Spillet er fremdeles rimelig detaljløst og ofte veldig generisk, men takket være en ørliten forbedring i grafikkmotoren ser ikke figurene fullt så firkantede ut lengre. Spillet tar i bruk kuttscener med fri kameraføring som i Shadows of Undrentide, men mangelen på ansiktsanimasjoner og kroppspråk får det lett til å virke litt snodig og mekanisk. Hordes of the Underdark låser for øvrig også opp kameraet, som du nå kan snurre rundt etter ønske for å se handlingen fra alle mulige perspektiver. Takket være dette kan du nå se himmelen i noen områder, noe som er helt nytt for serien.
Mangelen på flerspiller-støtte i Hordes of the Underdark er beklagelig, da dette opprinnelig var en sentral del av Neverwinter Nights. Spillere vil ikke kunne fullføre énspillerkampanjen i kooperativt modus, men står fritt til å skape sine egne moduler og bruke all den grafikken og innholdet som finnes i denne delen av spillet. Her vil nok aldri Neverwinter Nights svikte, og på Internett ligger en hel verden av spillerskapte eventyr og sagaer.
Neverwinter Nights-serien er kjent for kvalitetssikring av god musikk og lydverk. Heller ikke her svikter Hordes of the Underdark, som pøser på med omtrent 20 nye og storslagne låter fra alles favorittmusiker Jeremy Soule. Den er pompøs, episk og virkningsfull – helt perfekt til spillets dyptgående gameplay. Spillet kommer naturligvis med en rekke forskjellige skuespillere som bidrar med sine stemmer, og dette arbeidet er absolutt like godt utført. Det er umulig å ikke falle pladask for lille Deekin, som drømmer om å bli stor forfatter ved å skrive et episk eventyr om sin ærefulle sjef. Spillet bugner over av humor og morsomheter, med en spennende rollebesetning som blant annet inkluderer et snakkende sverd – trolig en smart referanse til Baldur’s Gate-spillene. Men takket være alt dette forbløffende gode stemmearbeidet er det lett å bli litt bortskjemt. Mesteparten av dialogen fremføres dessverre ikke, noe mange kanskje er vant til fra et annet suksessrikt BioWare-spill – Star Wars: Knights of the Old Republic.
Konklusjon
BioWare har lenge vært et varemerke for kvalitet, og Hordes of the Underdark gjør ingenting for å forandre på dette. Dette er en solid, flerfoldig og tung ekspansjonspakke som på ingen måte burde overses av spillere av originalen. Utviklerne støtter seg til et velkjent konsept for de fleste fantasyentusiaster, nemlig Forgotten Realms og verdenen under overflaten. Ved å i tillegg introdusere nye funksjoner slik som fri kameraføring, høyere erfaringsnivåer, utvidede grupper og en ørliten grafikkforbedring, stiller Hordes of the Underdark seg ut som en ekspansjon stappfull av innhold og innovasjon. De fleste rollespilltilhengere kan se bort fra Neverwinter Nights usmykkede ytre, og rett inn i sjelen som ligger på innsiden. Og da er det ingen grunn til å gå glipp av Hordes of the Underdark.
