En av verdenshistoriens viktigste personer er utvilsomt Alexander den store. Han døde kun 32 år gammel, og innen den tid hadde han erobret det meste av den kjente verden. For å få til et slik mesterverk måtte han likevel ha et stødig ståsted å angripe fra.
Dette ståstedet var et samlet Hellas og Makedonia, som han i stor grad kunne takke sin far Philip for å ha temmet. Denne temmingen av haugevis av kranglevorne konger og bystater er nettopp den du får prøve deg på i strategispillet Hegemony: Philip of Macedon. Du må overvinne en sverm av fiender for å til slutt få tittelen «Hegemon», og samle alle rikene i «The League of Corinth ».
Alle store ting har en liten begynnelse
Du starter spillet kun med Philip og hans elitekavaleri «The Companions». Dette er det samme kavaleriet Alexander selv ledet og brukte med stor suksess når han vant noen av antikkens viktigste slag.
Med dette beskjedne utgangspunktet må du begynne å tilegne deg byer, landsbyer, gårder, gruver, villaer og alt mulig annet som kan hjelpe deg på veien. Spillet er formet som en kampanje, og du jobber hele tiden for å oppnå konkrete mål fra ei hjelpende liste. Men fiender finnes over alt, så du har ikke tid til å somle, og må bygge opp store styrker så raskt som mulig.
I Hegemony får du ikke ressurser på samme måte som i de fleste strategispill. Pengene tikker ikke inn over tid, men ettersom du kontrollerer flere og flere byer og steder så øker budsjettet ditt. Budsjettet fungerer som et tak, og du kan kun trene opp styrker til taket er nådd. Hærene behøver både mat og lønninger, så hvis budsjettet er mettet må du finne nye gårder, gruver eller byer å ta kontroll over for å rekruttere nye styrker.
De forskjellige hærene bruker ressurser ettersom hvor mektige de er. De viktigste styrkene du kan rekruttere er vanlige spydmenn, de raske og mangfoldige peltastene og det tyngre og spesielt mektige makedonske infanteriet kalt «Phalangites».
Philip utviklet selv dette tunge, disiplinerte og særdeles veltrente infanteriet, og det dannet deretter kjernen av både hans og Alexanders hærer. Det skilte seg først og fremst fra det suksessrike greske infanteriet kalt «Hoplites», ved at makedonerne hadde enda lengre spyd.
Etter hvert møter du nemlig på masse fiendtlige «Hoplites», så da er det best å ha sterke styrker for å klare utfordringene. For fiendene dine kan like lett ta kontroll over byer og viktige ressurser som du kan, og det er lett å bli utmanøvrert når du har motstandere på alle kanter.
Masse å holde styr på
For å lykkes i Hegemony må du kontrollere mange ressurser, du må ha et sterkt forsvar og du må ha en kraftig hær som hele tiden kan være på offensiven.
Alle styrker kan ta kontroll over de forskjellige stedene du finner rundt på kartet, men mange av dem behøver bygging for å kunne fungere. Alle hærene dine kan bygge, men de gjør dette med forskjellig hastighet ettersom hvilke evner de har.
Det beste er likevel som oftest å enten bruke slaver eller arbeidere til å skaffe deg ressurser. Du tilegner deg slaver ved ta til fange beseirede fiendtlige hærer. Du kan velge å henrette alle de overlevende, men det er fint å ha slaver, spesielt til å arbeide i gruvene. Slaver kan gjøre opprør hvis de ikke holdes under oppsyn, men de er en nyttig ressurs selv om de ikke er lojale.
I tillegg til viktige steder som gårder og gruver finner du også villaer rundt på kartet. Disse er hendige å kontrollere fordi hver av dem lar deg forfremme en general. Slik får du etter hvert mange hærførere som kan gi sine bonuser til viktige styrker. Disse generalene er historiske personer som tjente under Philip, og deres evner er veldig viktige å dra nytte av.
Etter hvert kan du også bygge skip og katapulter, som kan hjelpe deg videre i krigen. Den finnes knapt noen ende på byer som må beleires og fiender som må knuses. Siden ressurstaket ditt avgjør hvor mange styrker du kan ha, er din største strategiske utfordring å bruke hærene dine på smartest mulig måte.
Fiendene dine bruker det samme systemet, så det spiller ingen rolle hvor mange av deres hærer du tar til fange, for de kan fortsette å pumpe ut styrker helt til du tar kontroll over byene og ressursene deres.
Knakende godt system
Du har et stort kart fullt av egne hærer, byer, ressurssteder, slaver, arbeidere og kranglevorne fiender. Å styre seg gjennom slike strabaser kan lett bli en prøvelse, spesielt når du styrer flere hærer i kamp på vidt forskjellige sider av kartet.
Hegemony: Philip of Macedon løser disse problemene på en veldig god måte. Du får nemlig hele tiden meldinger om hva som skjer, du har varsellamper som blinker hvis ting ikke fungerer som de skal og du kan zoome ut til et knallgodt oversiktskart, som gir deg massevis av deilig kontroll.
Dette oversiktskartet er skikkelig kult. Her ser du alle hærer, byer og steder som enkle markører, og du kan lett se hvor dine fiender befinner seg og hvilke floker som må løses.
Selv om Hegemony kan beskrives som et sanntidsstrategispill, så kan du stille inn når spillet skal autopause og pause når du vil. Det er når tiden står stille du gir dine ordre, og du setter den kun i gang når du vet du har kontroll. Slik blir ikke spillet stressende, selv når hordene av fiender strømmer på.
Mindre inspirerende kamp
Evnen til å pause når du vil er spesielt hjelpsom i kamp. Her er det nemlig viktig å møte fiendene på dine vilkår. Kamp finner sted når en av dine styrker møter en av fiendens styrker og den slutter med at en av hærene flykter. Du kan da enten velge å følge etter den flyktende hæren, for å ta den til fange eller henrette den, eller du kan fortsette for å ta byer eller ressurser.
Du bestemmer selv formasjonene dine styrker skal bruke, men det viktigste momentet med kamp er likevel rett og slett å ha flere eller sterkere hærer enn fienden. Når hærene slåss kan du ikke gjøre noe, for de står bare der og denger løs på hverandre. Det viktigste du kan gjøre er derfor å manøvrere styrkene dine slik at de blir brukt best.
Philips mektige og raske kavaleri er for eksempel spesielt egnet for å komme seg rundt fiender, og storme dem bakfra mens de er låst i kamp med ditt tunge infanteri. Det var akkurat slik Alexander benyttet kavaleriet da han brukte det til å knuse perserne.
Men Hegemony: Philip of Macedon lar deg ikke utkjempe slike store slag historiebøkene forteller om. Spillet gir deg i stedet haugevis av kontinuerlige trefninger. I disse er det ikke store hærer som står mot hverandre på ei slette, hvor din taktikk avgjør seier eller tap, men i stedet 2 eller 3 ganske små styrker som braker sammen hvor utfallet stort sett er gitt på forhånd.
Slik blir ikke kamp på noen som helst måte det viktigste strategiske elementet i spillet. Det er mye viktigere hvordan du kontrollerer dine ressurser og hvordan du samler dine hærer til å overta nye. Kamp er kun en liten del av Hegemony, og ikke på noen måte storslagent eller taktisk krevende.
En annen svakhet er spillets relativt dårlige grafikk. Historien blir fortalt gjennom udetaljerte og ganske kjedelige todimensjonale tegninger, og de visuelle fremstillingene av byer og hærer er helt klart utdaterte målt opp mot andre nye strategispill. Oversiktskartet er likevel veldig tilfredsstillende grafisk, for her fungerer de forenklede modellene utmerket.
Konklusjon
Hegemony: Philip of Macedon byr på mye god og utfordrende strategi. Det kan også lære deg en god del historie hvis du liker tidsperioden, for du kan finne små tekstbolker med informasjon om mange av hærene og personene spillet inneholder.
Spillet går først og fremst ut på å være smart strategisk, med hvor du plasserer hærene og hva du har bygget dem opp av, men er nesten fullstendig blottet for taktikk når det gjelder kamp. Hvis du ønsker et spill fylt av store taktiske slag, hvor din evne som hærfører står i sentrum, bør du prøve et annet strategispill.
Hegemony er likevel underholdende, og jeg kan anbefale spillet til deg som liker mikrostyring, antikkens historie og bygge opp en nasjon fra ingenting.
