Omstrukturering og omstrukturering
Activisions problemer fortsatte under Davis, og selv om selskapet flere gode spill på slutten av åttitallet lot de høye salgstallene vente på seg. I et forsøk på å endre kursen valgte Davis å omstrukturere selskapet. Det endret navn til Mediagenic, og i tillegg til å fokusere på spillutgivelser skulle de også inn på programvaremarkedet. Men tapene bare fortsatte, og i 1991 var det så godt som slutt. Det eneste som var igjen av selskapets spilldivisjon var de siste restene av Infocom og det anerkjente Activision-navnet.
Det var nettopp dette navnet som tiltrakk forretningsmannen Robert Kotick til selskapet. Han hadde en variert karriere bak seg, og fikk opprinnelig sin start i spillindustrien takket være en lukrativ flytur med Las Vegas-milliardæren Steve Wynn i 1983. Kotick hadde imponert gamblingkongen med sine planer om å lage spill, og før flyturen var over hadde han fått en sjekk på 300 000 amerikanske dollar. Selskapet til Kotick og forretningspartneren hans, Brian Kelly, kjøpte i 1991 en stor andel av Mediagenic, og Kotick ble sjef.
Kotick omstrukturerte hele selskapet. Mediagenic-navnet forsvant, og det samme gjorde alle ambisjoner om å lage noe annet enn spill. Med Koticks og hans pengesterke investorer i ryggen klarte Activision å oppnå suksess igjen, blant annet med populære titler som CD-ROM-eventyret Return to Zork i 1994. Takket være en serie gode spillutgivelser og lukrative utgivelsesavtaler, blant annet med den legendariske skytespillutvikleren id Software, ble nittitallet en suksess for Activision.
To suksessrike tiår
I 1997 kjøpte de Raven Software, en spillutvikler som på det tidspunktet hadde serier som Heretic og Hexen på rullebladet. De skulle lage mange populære spill for Activision, inkludert Soldier of Fortune-serien, og er fortsatt en viktig del av selskapet. På tampen av tiåret kom et annet viktig oppkjøp; Neversoft, skaperne av den populære skateserien Tony Hawk, ble en del av det stadig voksende Activision-imperiet.
Veksten fortsatte også etter tusenårsskiftet. I 2003 gjorde Activision et av sine viktigste oppkjøp noensinne, da de punget ut for for Infinity Ward. Denne utvikleren ble startet av Vince Zapella, Grant Collier og Jason West, tre erfarne utviklere fra skytespillutvikleren 2015. Der hadde de vært med på å skape Medal of Honor, et førstepersons skytespill som skapte enorme ringvirkninger i industrien takket være tungt skriptede og filmatiske kampsekvenser. Infinity Ward brukte erfaringen til å legge grunnlaget for en av tidenes største spillserier, Call of Duty.
Det første Call of Duty-spillet kom til PC i 2003, og raket inn millioner. Activision skjønte at de hadde skutt gullfuglen, og satte også en annen utvikler, Treyarch, på serien slik at de kunne bringe den til konsoll og sikre årlige utgivelser. I dag er Call of Duty en av industriens aller viktigste serier, og det er ventet at Call of Duty: Modern Warfare 3 kommer til å slå rekorder når det lanseres i november.
Noen år senere skjøt Activision nok en gullfugl. De sikret seg nemlig distribusjonsrettighetene til Guitar Hero, et musikkspill kontrollert med plastikkgitarer i stedet for vanlige håndkontrollere. Spillene i serien ble utviklet av Harmonix og utgitt av den uavhengige utgiveren Red Octane. Guitar Heros popularitet overrasket alle, og Activision ønsket selvsagt en større del av kaka.
Her gjorde de imidlertid det Kotick i etterkant har innrømmet var en feil; de kjøpte utgiveren Red Octane i stedet for utvikleren Harmonix. Med Red Octane fikk Activision rettighetene til Guitar Hero-navnet, og ansvaret for utviklingen gikk til Neversoft. I årene som fulgte fikk vi tonnevis av mer eller mindre like Guitar Hero-spill – faktisk så mange at spillerne tilsynelatende ble lei hele konseptet, og i dag er musikkspillsjangeren nesten død.
Activision Blizzard blir født
Den neste store hendelsen i Activisions historie kom i 2008, og var et sjokk for hele industrien. Det franske mediekonglomeratet Vivendi Universal kunngjorde at de hadde kjøpt en majoritet av Activisions aksjer, og at selskapet skulle slås sammen med deres egen spilldivisjon. Denne bestod av Vivendi Universal Games, som tidligere hadde kjøpt den tradisjonsrike utgiveren Sierra, og det som i dag er juvelen i Activision Blizzards krone – Blizzard Entertainment. Utvikleren av serier som Diablo, Starcraft og Warcraft hadde allerede knust alle rekorder med World of Warcraft, som tjente penger som ingen andre vestlige MMO-spill har gjort før eller siden.
Det nye selskapet het Activision Blizzard, og Activision-sjef Robert Kotick skulle fortsette å lede det som etter sammenslåingen ble den største uavhengige spillutgiveren i verden. For Vivendi Universal Games og spillene deres ble sammenslåingen ikke like hyggelig; de fleste av deres storspill ble droppet til fordel for Activisions egne serier, og blant profilene som ikke lenger var ønsket i Activision-imperiet fant vi den eksplosive strategiserien World in Conflict og det spenstige Brütal Legend.
I dag fortsetter Activision Blizzard, som vanligvis kun omtales som Activision, å tjene store pengesummer på sine mest populære serier. World of Warcraft er en gigantisk pengemaskin, og det samme er Call of Duty-serien – som nå har fått enda flere utviklere enn Infinity Ward og Treyarch. I tillegg har Activision sikret seg en spennende eksklusivitetsavtale med Halo-skaperne Bungie, som vi ikke har sett resultatene av enda.
Men selskapet kritiseres også for å ha lagt alle eggene sine i litt for få kurver, og liten villighet til å tenke nytt. Mange mener det var Activisions «melking» som førte til musikkspillenes død, og påpeker at utgiveren har gjort seg svært avhengig av at World of Warcraft og Call of Duty holder sin posisjon i markedet. I dag er det selvsagt lite som tyder på at spillerne vil vende disse seriene ryggen, men for noen år siden var det tross alt lite som tydet på at Guitar Hero-serien skulle dø.
Uansett hva som skjer er det neppe noen fare for at verdens første utgiver av konsollspill forsvinner fra industrien vår med det første, og Robert Kotick, som kan se tilbake på 20 suksessrike år i sjefsstolen, sitter nok godt der i noen år til.
Les også:
- Historien om tidenes første spillkonsoll
- Eventyrspillenes utvikling (fire deler)
- Det første kontroversielle spillet
Kilder: Replay: The History of Video Games, Gamasutra og Wikipedia.
