Å henge seg opp i slike uvante grep, ville imidlertid være å gå fullstendig glipp av poenget. Hidden & Dangerous 2 handler om å frambringe den gode følelsen fra utallige krigsfilm-klassikere - ikke gjennom en lineær, skriptet spillopplevelse, men gjennom realisme, taktiske opsjoner og stor variasjon. En ting er at det ser og høres godt ut - vi skal komme tilbake til det - men på omtrent samme måte som i Commandos eller Project I.G.I er halve moroa nettopp at det er krevende. Jeg snakker ikke om det noen mener er klønete kontroller - etter to minutter har du enten redefinert dem til et oppsett du trives med, eller ganske enkelt lært deg dem. Nei, jeg snakker om det faktum at et par-tre velplasserte skudd raskt tar deg ned for telling. At mangel på planlegging og forsiktighet sjelden fører fram. Hidden & Dangerous 2 er ganske enkelt et spill du må sette av tid til hvis du vil ha maksimal glede ut av det.
Det innebærer blant annet å lære hvordan du best kan ta kontroll over og benytte deg av dine fantastiske fire. Helt enkelt kan dette gjøres på to måter. For enkle taktikker greier det seg å ta styringen av en av dem, for å så gi ordrer ved hjelp av et fleksibelt, raskt grensesnitt situert på det numeriske tastaturet. Dette skjer på lignende vis som vi så i Battlezone i 1997, og er fortsatt like elegant: Først et tastetrykk for å gå inn i modusen for å gi ordre, så et tastetrykk for å angi ordregruppe - og til sist et trykk for å gi spesifisert ordre. Ganske snart sitter tastekombinasjonene spikret i hukommelsen din.
Taktikk, takk
Det andre grensesnittet - den taktiske modusen - åpner helt nye muligheter. Den er en massiv forbedring over det taktiske kartet i originalspillet - mest umiddelbart, kanskje, fordi den ikke forlater 3d-verdenen til fordel for en kartmodell, men bare hever kameravinkelen en smule. Det gjør at man kjenner seg igjen umiddelbart, og det gjør også at modusen kan brukes for å få et presist overblikk over kartet. En kan imidlertid ikke se posisjonene på andre soldater enn sine egne, og de som er innen syns rekkevidde av dem igjen. Etter å ha vent seg til kontrollene for å styre kamera, er det bare å sette i gang. Modusen tillater å sette opp et ubegrenset antall delmål, og til hvert delmål kan man spesifisere hvordan situasjonen skal angripes. Skal din soldat bevege seg mot delmålet i stående eller liggende positur, og hvordan skal han reagere på synet av fiendtlige tropper? Det heller stilige er naturligvis at man kan sette opp slike taktiske planer for alle fire soldatene samtidig, og dermed endelig virkelig utnytte samarbeidet mellom dem. For eksempel kan den taktiske modusen brukes for å sette opp utspekulerte feller. Det er også mulig å tidsberegne operasjonene - ved å be soldatene vente på et angitt sted til signal blir gitt.
Som om ikke dette var nok, gir den taktiske modusen både mulighet til å operere i sanntid - og i et tidløst vakuum. Man kan legge opp de mest intrikate planer, for så å la dem utspille seg på kartet eller ta del i dem gjennom en av soldatene - men man kan også la tiden løpe mens man setter delmål og gir ordrer. I sanntids-modus smaker den taktiske modusen raskt av sanntids-strategi-spill, om enn med et noe mindre strømlinjeformet grensesnitt. Men spillets triumf er nettopp det at alle de ulike måtene å spille spillet på - i førsteperson, tredjeperson og taktisk modus sanntid og stopptid - er brukbare, og tilfører spillet variasjon. Med mindre du får helt fnatt av den taktiske modusen, kan du regne med å skifte fram og tilbake til stadighet, alt ettersom hvilken modus som gjør det lettest å få til det du ønsker. Dine menn er nemlig på ingen måte klønete når de bare får en god taktisk plan å ta utgangspunkt i. For å si det enkelt: er strategien din solid nok, tar gutta seg av resten.
Dette må imidlertid ikke forveksles med at spillet ikke kunne nytt godt av enda bedre kunstig intelligens. Slik den er nå, fungerer den tidvis perfekt, men det hender også ikke helt sjelden at den viser svakhetstegn. Dine brave soldater er for eksempel ikke alltid i stand til å finne den raskeste ruta fra punkt A til punkt B, og ber du dem klatre opp en stige, hender det de velger å ignorere ordre. Generelt fungerer det imidlertid godt. Et liten genistrek er det for eksempel at dine lagkamerater gir beskjed hvis de kan skimte fienden, hvis de er skadet eller om de har lagt en av fiendens soldater til døde. Dessuten har utviklerne vært intelligente nok til å sørge for at dine medsoldater kommer seg ut av veien hvis du dytter borti dem.
