Ingen spillhøst er komplett uten et nytt kapittel i Call of Duty-serien. Denne høsten er det den populære Modern Warfare-serien som vender tilbake, med Infinity Ward bak roret.
Siden forrige Modern Warfare-innslag har Call of Duty-serien rukket å få sin egen Battle Royale-modus, og vært innom både den kalde krigen og andre verdenskrig, men det virker som Infinity Wards spill ofte har litt ekstra høye forventninger knyttet til seg. Spørsmålet er om de klarer å leve opp til forventningene denne gangen?
Tilbake til det moderne
Modern Warfare II flytter oss ut av historiebøkene, og inn i et univers som er mer i tråd med konfliktene man ser på nyhetene til vanlig. Du kjemper på både fiktive og ekte slagmarker med moderne skytevåpen og utstyr.
Betatesten ga oss tilgang til fem forskjellige flerspillermoduser. «Quick Play» (som virker til å være modusen med desidert flest spillere i) lar deg enkelt og greit hoppe inn i en spilleliste bestående av de velkjente «Team Deathmatch» og «Domination»-modusene. Klassikeren «Search and Destroy» gjør også comeback i en egen spilleliste.
Hvis man derimot ønsker å prøve noe litt mer nytt er det også inkludert en Counter Strike-inspirert gisselredningsmodus kalt «Hostage Rescue», og nykommerne «Knock Out» og «Third Person Moshpit». Blandingen av målbaserte moduser passer fint til å vise frem kartene fra sine beste sider. Jeg vil ikke beskylde kartene for å være spesielt nyskapende, men de virker godt gjennomtenkt, og balansert for begge lag.
Selv i Team Deathmatch blir det tydelig at kartene er utformet med flere fremgangsmåter i bakhodet. Hvis du helst vil snike deg gjennom korridorer med hagle finnes det en rute for det, og hvis du heller vil holde deg på på lang avstand finnes det en annen fremgangsmåte. Jeg liker hvordan dette gir insentiv til å lære seg kartene og tenke på hvordan man navigerer.
Noen av kartene er litt mer visuelt inspirert enn andre, men stort sett er det en ganske god blanding. I kjent Modern Warfare-stil er det flere kart som foregår i europeiske storbyer, hvor du kjemper mellom museumsutstillinger og hoteller. Selv om det selvfølgelig er noe urovekkende over å simulere krig i disse omgivelsene syns jeg det er disse som er mest visuelt spennende av det vi har sett til nå.
Meget imponerende lyd
Bortsett fra noen relativt statiske omgivelser virker det visuelt sett til å bli et meget pent spill, med en ubehagelig realistisk stil, og detaljerte omgivelser. Det er likevel ikke vanskelig å finne noen tekniske skavanker her og der. Skygger kan fremstå litt lavoppløste og kantete, og detaljer på kartet forsvinner når man ser dem på lang avstand. Siden spillet ikke er ferdig enda er det sikkert mye som vil endre seg før lansering, men det utpekte seg flere slike ting enn det pleier i Call of Duty-betatester. Bortsett fra det ser animasjonene på spillerne er veldig livaktige ut, og våpnene ser så bra ut som de noen gang har gjort i Call of Duty.
Hvis småfeilene fikses har vi fort med et av årets peneste spill å gjøre.
Lyden imponerer derimot voldsomt som den er nå. Eksplosjoner fra kryssermissiler høres skremmende ekte ut. Skudd fra våpen høres merkbart annerledes ut basert på akustikken i rommet, og det er inkludert noen ganske gode muligheter for å tilpasse lydmiksen selv. Det dannes i det hele tatt et tøft og realistisk lydbilde i kampene. Spillere med hodetelefoner og surround-høyttalere har en stor fordel når det kommer til å plassere fiender, og jeg tipper dette spillet vil høres ganske heftig ut på et skikkelig hjemmekinoanlegg.
Utover det audiovisuelle føles spillet like bra å spille som jeg forventet. I likhet med Modern Warfare (2019) har våpnene en egen tyngde som føles litt annerledes enn de tidligere spillene i serien, etter min mening noe som endret serien til det bedre. Både automatvåpen, hagler og snikskytter-rifler føles skikkelig kraftige i bruk.
Lynraskt tempo og nye fordeler
Tempoet på kampene virker som det er skrudd opp flere hakk fra de siste spillene. Det er sikkert ikke noen overraskelse for skytespilltilhengere at Call of Duty føles raskt, men det her tar faktisk helt av. Jeg mistet tellinga for hvor mange ganger jeg tittet rundt et hjørne i Team Deathmatch, for så å bli plaffet ned av en galning som kom løpende med maskinpistol. Spillet krever raske reflekser for å kunne gjøre det bra, spesielt om du ikke spiller med lagkamerater du kan koordinere sammen med.
Det at respawnsystemet virker til å være helt ødelagt på noen av kartene, gjør ikke situasjonen mye bedre heller. Du kan fort dukke opp i rommet ved siden av en motstander, eller i verste fall rett ved foran dem. Dette påvirker forsåvidt bare Team Deathmatch, siden de mer målbaserte modusene bare gir spillerne ett liv hver, eller muligheten til å gjenopplive hverandre der de døde. I det store bildet har det kanskje ikke så mye å si, men jeg håper Infinity Ward klarer å fikse litt opp i gjenopplivningen, siden det fort kan bli et lite irritasjonsmoment.
Progresjonssytemet er ikke helt fjernt fra sånn det tradisjonelt sett har fungert i serien - du går opp i nivå med det våpenet du bruker, og låser opp nye etterhvert som du klatrer på rangstigen. Bruker du det samme våpenet mye låser du opp nye sikter, løp og håndtak som endrer hvordan våpenet fungerer. Du kan lage flere egendefinerte våpenklasser og skreddersy dem etter egen ønske. Jeg likte godt hvordan dette var satt opp i forrige Modern Warfare, og det er mer eller mindre likt her.
«Perks»-systemet er også tilbake, med en ny vri. I stedet for at du velger ut et utvalg fordeler til våpenklassen som er aktive hele tiden kommer fordelene nå i utgangspunktet i pakker på fire. To av fordelene er aktive fra starten av hver kamp, mens de andre låses opp underveis utfra hvor bra du spiller. Det å belønne spillere som gjør det bra for laget med fordeler underveis i kampen er slett ikke dumt, gitt at disse viser seg å være riktig balansert i lengden. Du kan sette sammen dine egne kombinasjoner av fordeler og legge dem til i våpenklassene, og de selvvalgte pakkene gir faktisk også rom for å tenke strategisk med hvilke fordeler man har på hånden. Med andre ord er det gode muligheter til å tilpasse klassene etter eget ønske og spillestil.
Godfølelsen er der
Etter betatesten å dømme virker Modern Warfare II til å være en litt blandet pose. Våpnene føles bra, lydbildet er veldig overbevisende og progresjonssystemet i flerspilleren virker til å fungere greit nok. Jeg håper personlig at Infinity Ward jekker opp tiden det tar å ta livet av hverandre bittelitt før spillet kommer ut. Ellers hviler egentlig mye av potensialet for flerspillerdelen på de inkluderte (og fremtidige) kartene i spillet. Her håper jeg ikke vi har sett det beste spillet har å tilby.
Moderne militærskytespill er nok hakket mer interessant for meg etter at de siste Call of Duty-innslagene tok turen til den kalde krigen og andre verdenskrig (igjen), og siden Battlefield 2042 bare leverte sånn passe i fjor tror jeg det er et behov for denne typen skytespillopplevelser. Det vi har sett til nå ligger nokså tett mot Modern Warfare fra 2019, som kanskje er å forvente. Det er nok litt tidlig å si hvordan spillet stiller seg mot navnebroren Modern Warfare 2 (2009), men jeg er uansett spent på å se hvordan sluttproduktet ender opp. Med en liten finpuss kan det bli et flott skytespill.
Ikke minst blir det spennende å se hvordan den nye versjonen av Warzone ender opp når den lanseres i november.
Call of Duty: Modern Warfare II lanseres 28. oktober til PC, PlayStation 5(testet), PlayStation 4, Xbox One og Xbox Series X/S. Sniktitten er basert på betaversjonen av flerspillerdelen.
