Hva nå, sjef?
I tillegg til å få flere typer fly, kan du etter hvert også gi ordre til andre piloter. Systemet for ordregiving er enkelt, samtidig som det gir deg rimelig stor frihet til å sende kompanjongene dine til å gjøre akkurat det du ønsker. I den siste halvdelen av spillet blir det mer og mer viktig å sørge for at alle jobber så effektivt som mulig, da det blir vanskeligere og vanskeligere å gjøre alt på egenhånd. De fleste oppdragene har flere delmål, og ofte er det også flere hovedmål som må oppnås samtidig.
Når du fullfører et oppdrag får du en viss mengde bonuspoeng, som du kan bruke til å oppgradere flyene dine. Hvor mange poeng du får avhenger av hvor mange sekundære mål du fullførte og hvilken vanskelighetsgrad du brukte. I starten kan det være verd å spare poeng til senere oppdrag, etter som du belønnes med nye fly etter hvert som du gjør fremskritt i kampanjen. Etter hvert vil de gamle flyene bli utdaterte uansett hvor mye du har oppgradert dem, og da kan det være greit med noen poeng du kan investere i de nyere modellene. Du får også låst opp japanske fly underveis, og selv om disse ikke kan brukes i kampanjen kan de også oppgraderes slik som amerikanske fly.
Mye innhold
Utenom kampanjen kan du spille enkeltoppdrag som du allerede har fullført i kampanjen (og du vil da kunne belønnes med flere oppgraderingspoeng om du spiller på en høyere vanskelighetsgrad eller fullfører flere delmål), samt prøve deg på enkelte historiske oppdrag (som låses opp i løpet av kampanjen) eller modusen "instant action", hvor du kan velge et hvilket som helst av de tilgjengelige flyene og kjempe mot hauger av fiender. Det er litt surrealistisk å sitte i en japansk Zero og forsvare Pearl Harbor mot angripende amerikanere, men morsomt er det. Heroes of the Pacific har med andre ord rimelig mye innhold, selv om du holder deg til enspillerdelen.
I tillegg får du spille mot andre, og utviklerne har lagt inn flere spennende flerspillermoduser. Uansett om du spiller på PlayStation 2 eller PC foregår den nettbaserte flerspilleren over GameSpy, og støtter opp til åtte spillere samtidig. På PC kan du også spille over LAN, og på PlayStation 2 er det mulig å spille to på samme konsoll (ved hjelp av delt skjerm). Modusene vi får kose oss med er "dogfight" og "team dogfight" (alle mot alle eller lag mot lag), "capture the flag" (hvor hvert lag har et hangarskip, samt et flagg som det andre laget er ute etter), "fox & hounds" (hvor en enkelt spiller jages av de andre) og "scratch one flat top" (hvor hvert lag prøver å senke motstanderens hangarskip).
Når det gjelder grafikk og lyd gjør spillet jevnt over en rimelig god jobb. Skyene og røykeffektene er flotte, mens selve landskapene ser litt mindre imponerende ut. Grafikken er omtrent jevngod på PlayStation 2 og PC, noe som naturligvis betyr at spillet ikke gjør en særlig god jobb med å utnytte ressursene PC-en har til rådighet, men det hele ser likevel ikke dårlig ut. Synsrekkeviddene er lange, modellene ser autentiske ut og vi får mange småfikse detaljer. Lyden er også god, med brummende fly, relativt tilfredsstillende våpenlyder og passende musikk. Skuespillerne gjør også en god jobb (selv om japanerne høres veldig sinte og snerrete ut).
Feige japser og heroiske amerikanere
En skal ikke anklage Heroes of the Pacific for å virke upartisk i konflikten mellom USA og Japan. Her presenteres japanerne som de feige og ondskapsfulle, og amerikanerne som de gode heltene. Dette er for så vidt autentisk, med tanke på at handlingen sees fra amerikanernes synspunkt. Etter hvert som du lykkes i kampanjen får du hele tiden informasjon om hvordan krigen utarter seg, og oppdragene du får spille er stort sett basert på virkelige hendelser. Heroes of the Pacific representerer med andre ord en rimelig grei innføring i krigen mellom USA og Japan, men noen erstatning for historielæreren er det ikke.
I ett oppdrag får du være med på å skyte ned flyet til Admiral Isoroku Yamamoto, som var en av hovedarkitektene bak Pearl Harbor-angrepet. Etterpå fortelles det at admiralens lik aldri ble funnet, og slik jeg tolker teksten insinueres det at han kanskje hadde stukket av (da han skal ha forutsett at krigen ville ende dårlig for japanerne). Vel, saken er at liket hans ble funnet allerede dagen etter angrepet. Om tekstforfatterne bak spillet lyver eller om de rett og slett ikke har sjekket faktaene sine skikkelig vet jeg ikke, men klanderverdig er det likevel. Det er kanskje bare ett spill, men når det først skal beskrive historiske hendelser bør det ta sikte på å være korrekt.
Konklusjon
Heroes of the Pacific er overraskende morsomt. I begynnelsen virker det litt for simpelt for sitt eget beste, og de tidlige slagene virker også litt pinglete i forhold til virkelighetens versjoner. Spillet blir imidlertid bare bedre og bedre etter som du spiller, og tilbyr massevis av heftig action for de som ikke setter høye krav til realisme. Grafikken og lyden er slett ikke dårlig, selv ingen av delene får deg til å måpe av begeistring. Totalt sett får vi her et spill vel verd pengene, selv om det nok aldri blir husket som noen klassiker.
Vi har ikke fått mulighet til å teste Xbox-versjonen av Heroes of the Pacific.
