Den 7. desember 1941 angrep det japanske imperiet den amerikanske flåtebasen Pearl Harbor på Hawaii, og dro dermed USA hodestups inn i andre verdenskrig. Japan hadde i årene som ledet opp til angrepet ført en svært vellykket (og brutal) militærkampanje mot naboene sine, og denne hadde fått amerikanerne og britene til å reagere. De krevde at Japan skulle trekke seg ut av Kina, og den diplomatiske situasjonen mellom øst og vest forverret seg dramatisk. Da de allierte igangsatte en potensielt svært skadelig oljeboikott av Japan ble japanerne tvunget til å prøve å skaffe olje andre steder i Stillehavet, noe som før eller siden ville føre til væpnet konflikt med USA. Derfor valgte de å komme amerikanerne i forkjøpet, med angrepet på Pearl Harbor.
Heltene over Stillehavet
Heroes of the Pacific starter, som krigen mellom USA og Japan, i skyene over den berømte amerikanske basen. Du er Lt. Crowe, en av svært få amerikanske piloter på vingene, og jobben din er skadebegrensning. Du må hindre japanerne i å angripe de verdifulle oljetankene og beskytte flere fly på bakken (slik at de kan ta av og støtte deg), mens du kjemper mot japanske jagerfly som vil ha deg ned. Spillets versjon av angrepet på Pearl Harbor er kun en liten skygge av virkelighetens angrep (kanskje fordi det er spillets første oppdrag, og dermed nødt til å være litt lettere enn virkelighetens versjon var for amerikanske piloter), men det gir en liten smak av hva vi har i vente.
Fra Pearl Harbor tas vi med til Midway, Iwo Jima, Guadalcanal, og nært sagt alle andre viktige slag i krigen i Stillehavet. Og du får en avgjørende rolle i dem alle. Etter hvert som vanskelighetsgraden stiger øker også slagenes intensitet, og en hver skuffelse over de innledende luftkampene (inkludert Pearl Harbor) feies etter hvert til side etter som luften fylles av bråkete fly og hvinende kuler. Utviklerne skryter av at spillet skal kunne takle 150 fly i lufta samtidig, men vi får sjeldent se mer enn en håndfull eller to av dem. Spillet klarer uansett å diske opp med nok fly til at det blir temmelig hektisk etter hvert.
Arkade eller simulator?
En ting det kan være fint å få ut av veien så tidlig som mulig er spørsmålet om Heroes of the Pacific er realistisk nok til å kunne tilfredsstille de som ser etter en god flysimulator. Det er det nemlig ikke. Heroes of the Pacific er omtrent så arkadeaktig som det er mulig å bli. Den eneste måten du kan miste kontroll over flyet på er om du får så dårlig fart (oftest ved å klatre) at flyet steiler, men det skjer ytterst sjelden, og det er dessuten lett å manøvrere seg ut av en slik "stall". Dessuten er det ikke alltid du dør av å treffe bakken - noen ganger spretter du bare opp igjen, selv om du skulle lande med taket først. Ammunisjon har du forresten også evig av, og landinger skjer automatisk.
Dette betyr ikke at Heroes of the Pacific er spesielt lett. Spillet kommer med flere forskjellige vanskelighetsgrader, og det er dessuten mulig å velge om kontrollene skal være stilt inn på arkade eller profesjonell (ingen av disse tingene har særlig mye innvirkning på realismen; de gjør bare spillet generelt vanskeligere). En svært god ting er at du kan velge vanskelighetsgrad før hvert eneste oppdrag i kampanjen, og om du sliter mer enn du synes du burde, kan du raskt velge en lettere vanskelighetsgrad. Slik sett er Heroes of the Pacific et svært spillervennlig spill.
Overraskende morsomt
Heldigvis er det også et svært morsomt spill, på tross av det ukompliserte gameplayet. Kontrollene er presise og fungerer godt, enten du spiller med tastatur eller håndkontroller (PC-versjonen støtter også joystick, men dette er ikke testet). Gameplayet er raskt, og du må stort sett aldri holde på med samme ting særlig lenge før oppmerksomheten din flyttes over på noe nytt. Du stilles hele tiden overfor utfordrende situasjoner, og det å mestre disse gir alltid en god dose tilfredsstillelse. Samtidig er det svært sjelden at du møter veggen og sliter med å komme videre.
I kampanjemodus lagres spillet automatisk hver gang du har fullført et oppdrag. Det er ikke mulig å lagre spillet mens du er på vingene, men spillet autolagrer situasjonen ved forhåndsbestemte sjekkpunkter, slik at du slipper å spille alt om igjen om du dør. Du får gjerne også litt ekstra helse når du laster inn et sjekkpunkt (avhengig av hvor ille det så ut når spillet ble lagret). Om du går ut av et halvferdig oppdrag må du imidlertid starte på nytt neste gang du vil spille det. Lagresystemet fungerer stort sett helt greit, og hjelper til med å opprettholde spenningen.
Variasjonen i Heroes of the Pacific er god. I begynnelsen fokuserer spillet på jagerfly, og gir deg oppgaver som å ta ut innkommende bombefly eller eskortere vennligsinnede fly, men etter hvert får du også prøve bombefly, stupbombere og torpedobombere. Det å ta ut et mektig slagskip med en velplassert torpedo er svært tilfredsstillende, og det samme er det å få en fulltreffer med en stupbomber. Bomber, torpedoer og raketter er sekundære våpen, og alle brukes på forskjellige måter, men det tar kort tid å lære å bruke dem. Det er stort sett forhåndsbestemt hva slags type fly du skal bruke på et oppdrag, men noen ganger får du velge det selv.
