Stridighetene i Stillehavet under andre verdenskrig har nesten blitt glemt av spillutviklere de siste årene. Mye av grunnen for at det oppleves slik er nok europeernes begrensede engasjement i denne konflikten. Det er kanskje markedshensyn som gjør at antallet krigsspill med den japanskamerikanske konflikten etter bombingen av Pearl Harbor er forholdsvis beskjeden. Heroes of the Pacific setter deg bak spakene på en rekke historisk korrekte fly under intense og skarpe oppdrag. Her bombes ikke byer, men skip og små tropeøyer. Kampene i lufta er voldsomme, og du vil få litt av en utfordring mot kampklare japanske rivaler.
Mer arkade enn simulator
Heroes of the Pacific er ikke noen flysimulator, la det være helt klart. Her settes lett underholdning foran utfordrende realisme. Både i opplæringen og i kampanjemodusen får du riktignok servert en historisk tilfredsstillende historie, men selve flygningen har et klart arkadepreg. Ja, du kan stille inn kontrollene til å være "profesjonelle", men dette forringer spillopplevelsen såpass at jeg ikke helt ser poenget. Et godt "arkadeeksempel" er hvordan flyet ofte oppfører seg som en sprettball når det treffer bakken og andre fly. At du ved enkelte anledninger virker udødelig går ut over spenningen i deler av spillet. Ved siden av en interessant kampanje er det også gode muligheter for flerspiller over Xbox Live. Denne delen er enda ikke ferdig utviklet, men flyspill med sosialiseringsmuligheter er noe for seg selv rent underholdningsmessig. Hvem husker vel ikke Crimson Skies sin glimrende flerspillerdel?
Styringen av flyet går smertefritt for seg, selv om det kreves en viss tilvendning før ferdighetene dine sitter som et skudd. Den mest brukte kameravinkelen er tredjeperson bakfra, cockpitens innside får du dessverre aldri oppleve på nært hold. Du kan derimot se oppdragene i reprise fra flere andre vinkler, noe som er et fint plaster på såret. I luftkamp er det bruken av maskingeværet som gjelder, og siktet ditt markerer ved et fargeskifte at du har fienden på kornet. Spillet blir avslørt som tidvis litt for lett når du skal skyte ned andre fly. Du kan gjøre det fra svært store avstander og det er sjeldent fiendens kunstige intelligens er spesielt imponerende. Fienden blir heldigvis smartere utover i spillet og på høyere vanskelighetsgrader, men finner du et effektivt angrepsmønster bør du klare de fleste av brasene.
Oppdragene du skal utføre er som sagt historisk korrekte, og dette gjør at de automatisk blir interessante for de som er inne i perioden og konflikten. Variasjonen i oppgaver er god, og du må som regel løse flere av dem underveis. Det finnes nemlig både primære og sekundære mål, og det er som regel kun de primære som er obligatoriske for at oppdragene kan godkjennes. Spillet baserer seg på lagringspunkter, noe som egentlig er bra. Greit, du må belage deg på en del omspilling, men spenningen blir desto større. Nervene var enkelte ganger i høyspenn når bølge etter bølge angrep den lille gruppen min høy der oppe i skyene. Når lagringen endelig er et faktum puster du som regel lettet ut.
Mylder av fly
Flymodellene ser nøyaktig ut som sine ekte brødre, og etter hvert fullførte oppdrag kan du oppgradere flyene og få tilgang til nye flytyper. Det er flere punkter som kan forbedres på hver modell og du vil raskt få litt av noen angrepsmonster i stallen. Flyene du kjemper med og i mot vil bli tilgjengelig for deg utover i spillet. Du må da velge fly etter hvilken type oppdrag du skal utføre. Det hjelper eksempelvis lite med en jager når du skal torpedere et japansk hangarskip. Alle disse kombinasjonene er svært positive, og gjør det uten tvil lettere å nyte spillet i lengre perioder.
Heroes of the Pacific inneholder brett som dekker enorme områder. For at flyten skal beholdes må noe av det grafiske naturlig nok ofres. Detaljrikdommen er kanskje ikke så stor som ønskelig på bakkenivå, og det er ikke akkurat vakre solnedganger som står i fokus når du utkjemper raske luftkamper. At man ikke har det siste innen visuelle virkemidler gjør egentlig ikke så mye, farten er så enorm at du nesten ikke legger merke til dine omgivelser uansett. Alt under ett så presenteres en grei kolleksjon av grafisk varierte oppdrag, med et pent og praktisk grensesnitt som støtte. Lastingstidene er dessuten ikke spesielt forstyrrende, og du er blir raskt kastet midt inn i handlingen.
Godt for øret
Lyd er viktig når du skal skape et autentisk krigsbilde, og Heroes of the Pacific er ikke dårligere enn at det makter nettopp det. Motorduren, geværilden og eksplosjonene gir en god ramme rundt det fartsfylte eventyret som utfolder seg på skjermen. Musikken er også god, og passer godt med den tidsperioden som spillet foregår i. Videre kan stemmegivningen i mellomsekvensene sies å være overraskende solide, utvikleren har heldigvis ikke kjørt sparekniven på spillets verbale fremstilling. Dessverre kan historiefortellingen til tider fremstå som litt i overkant nasjonalistisk, til og med litt på grensen til rasistisk ved enkelte tilfeller. Krigens ansikt var sikkert så stygt, men at man må fortsette med samme type propaganda i spill over 60 år etter konflikten er litt unødvendig.
Spill av denne typen er som nevnt sjeldne på konsoll, og gleden er derfor desto større når det endelig kommer et nytt bidrag innen sjangeren. Fart og intensitet er viktige nøkkelord som definerer Heroes of the Pacific. Hvis du ikke stiller for høye krav til flyteknisk realisme vil du utvilsomt kose deg under voldsomme luftkamper og angrep på spektakulære bakkemål. Noen grafiske og tekniske småfeil er det fortsatt å spore, men disse blir helt sikkert rettet opp til utgivelsen i september. Arkadepreget er som sagt sterkt, men det forhøyner egentlig spillopplevelsen. Det eneste negative er hvordan flyet synes å være immunt mot krasj med andre fly og enkelte bakkeområder. Jeg gleder meg uansett til å fortsette kampen mot den japanske krigsmaskin, men det største høydepunktet blir nok å knuse gode venner over Xbox Live.
NB: Vi har kun tittet på Xbox-versjonen av Heroes of the Pacific. Spillet kommer til PC, PS2 og Xbox.
