Heroes of Might and Magic V (heretter HoMM5) fjerner siste rest av tvil rundt et brennende spørsmål, nemlig om det trengs en god historie for å skape et godt spill. Svaret, som blir ettertrykkelig demonstrert i løpet av introduksjonsfilmen i HoMM5, er nei. For hvis kvaliteten på spillet sto i stil med med kvaliteten på denne, ville det vært temmelig krise i dette tilfellet; det tok sånn cirka ti sekunder før de fatale ordene ”i dag blir en god dag for vårt elskede kongerike” ble ytret, og helvete brøt løs. Bokstavelig talt. Det papirtynne utgangspunktet for HoMM5 er nemlig at et planlagt bryllup mellom prinsen av Griffin-riket og hans madam Isabel på frekkeste maner blir avlyst, ettersom en svær demon angriper både prest og brudgom. Deretter drar gemalen til frontlinjene, og du overtar tømmene som hans blivende viv.
Etter denne ikke akkurat imponerende begynnelsen, finner madam Isabel ut at hun skal raske sammen en dugende hær og komme sin husbond til unnsetning. Herfra går det raskt oppoverbakke ettersom du kommer litt inn i spillet og får din første aha-opplevelse; nemlig det at grafikken er fantastisk. Alt er tredimensjonalt som seg hør og bør, og selv om verdenen du opplever aldri kommer til å vinne noen premier for originalitet, er den realisert med stor omhu. Solkledte daler, lune skogholt, golde fjellsletter og iskalde, underjordiske grotter er eksempler på de mange varierte stedene du besøker, og etter hvert kommer du også til å støte på ymse representanter for de mange innvånerne i dette fantasilandet. Det er her HoMM5 kunne plumpet uti myra med begge beina, ved å hente ned den støvete esken merket ”klisjerte rollespillfigurer, cirka 1985” fra loftet, blåse av støvet og presentert innholdet som ferskvare.
Som du kanskje skjønner, har ikke utviklerne valgt denne minste motstands vei. Selv om kompanjonger så vel som monstre i spillet er så tradisjonelle at de må kunne sies å være en del av den vestlige kulturarv – tenk gobliner, zombier, skrømt, engler, demoner fra ymse helvetessirkler og middelaldersoldater, for å ta noen eksempler – er det forfriskende å se at det enda finnes de som evner å gjøre noe interessant med disse stereotypene. Hver skapning har en egen personlighet, som passer godt sammen med de evnene og egenskapene de er blitt tildelt. Resultatet av alt dette, blir at HoMM5s verden er et tiltalende, overbevisende og – ikke minst – interessant sted som man ser frem til å utforske.
Slaget om Helmsdjupet ganger ti
Så står man der – for anledningen ikledt rollen som madam Isabel – og tar inn over seg alt dette. Når inntrykkene er absorbert og man tar sine første, famlende skritt på reisen, kan det til å begynne med virke som om HoMM5 er et tradisjonelt, turbasert rollespill. Heltene dine – madam Isabel, eksempelvis – rusler rundt og denger monstre, finner skatter og opptjener seg erfaringspoeng, slik man har gjort i rollespill siden tidenes morgen (eller i det minste siden Dungeons & Dragons ble lansert). Det som gjør HoMM5 unikt (hvis man ser bort fra de fire forrige spillene i serien, så klart), er at heltene under din kommando har rollen som hærførere i tillegg til eventyrere. De må rekruttere og trene opp styrker for å bygge opp en velfungerende bataljon, og ettersom de når nye erfaringsnivåer må man nøye vurdere hvilke nye egenskaper som vil passe best for akkurat denne hæren.
Mange opptjente egenskaper har nemlig konsekvenser for alle styrker under heltens kommando, og det gjelder å veie hver av dem opp mot hverandre slik at en ser hvem som best passer rollen en har gitt inneværende hær. Hvis du eksempelvis velsigner en bataljon bueskyttere og prosjektilmagikere med bonus til nærkampangrep, spørs det nok om ikke det fantes bedre muligheter å bruke erfaringspoengene på. I tillegg til disse egenskapene finnes det også mange forskjellige typer magi heltene kan benytte seg av, og selv om disse i noen grad også henger sammen med egenskapene, står du litt friere til å tilpasse helten din med noen velvalgte trylleformularer. Selv om ikke disse spiller en like stor rolle for kampene som heltenes øvrige erfaring, kan en velvalgt besvergelse snu en motsanders sikre seier til sviende nederlag. Og omvendt, selvfølgelig.
Kampene er, som resten av spillet, turbasert. Soldatenes rekkevidde representeres ved felt på slagmarken; en sammenligning med et avansert brettspill ville ikke vært urimelig, om det ikke var for de mange faktorene som spiller inn under en kamp. Soldater kan ha forskjellige egenskaper som påvirker hvor mye og hva slags skade de kan tåle, hvor mye deng de kan dele ut og hvor gode de er til å gjengjelde et angrep dersom de blir overfalt, for å nevne noe. Det skal ikke lang tid med kampsystemet til HoMM5 til før du aner de komplekse systemene som ligger bak det hele, men du trenger dager og uker for å beherske dem. For den taktiske spiller er HoMM5 en rik gullåre i gruveveggen.
Uten heltene stopper Griffin
Dette alene ville i grunn vært stilig nok, men i tillegg har HoMM5 også utforsknings- og administrasjonsdelen som ble nevnt tidligere. På din ferd gjennom Griffin vil du etter hvert ta kontroll over forskjellige typer byer, hvorav alle må administreres og utvikles for å tjene deg best mulig. Ressurser som samles inn ellers på kartet i form av bytte fra kamper, fast profitt fra erobrede gruver eller produksjonssteder eller små bonuser, kommer til nytte når byene skal vedlikeholdes, bygninger reises og nye soldater trenes opp. Alt dette har indirekte innvirkning på din ytelse på slagmarken; stiller du med en dårlig trent og sliten hær med lav kampdyktighet, går du lett i knestående.
Tiden er også en viktig ressurs, ettersom hver helt kun kan forflytte seg en viss strekning hver dag. Man må ta med i beregningen hvor lang tid hærførerne vil bruke til nærmeste trygge havn for å skaffe forsterkninger og komme tilbake på høyden, og den ekstra uka en bruker på å reise fram og tilbake kan være akkurat den uka motstanderen setter inn storoffensiven. Det blir etter hvert klart at man må rekruttere flere helter, slik at frontlinja kan holdes selv når én må hjem og hente kavaleriet.
Del på moroa
For den som ikke er fornøyd med å banke livskiten ut av motstandere med silisiumhjerne, har utviklerne omtenksomt nok videreført tradisjonen med å levere et vell av flerspilleralternativer. Om du vil kjøre en episk kamp mot kamerater på lokalt nettverk er det ingenting i veien for det, akkurat på samme måte som du kan koble deg på Ubisofts Internettjeneste og utfordre noen på andre siden av kloden til en kjapp duell. Og for oss som enda husker fordums ukelange kamper hvor man spilte på samme PC og ventet på tur, er det med glede det kan meldes at dette også støttes. Dersom det finnes noen feil av betydning i flerspillerdelen til HoMM5, har det ikke lykkes inneværende ydmyke korrespondent å avdekke disse i løpet av testperioden.
Det som derimot fort blir avdekket, er at de som har skrevet manus til spillet neppe har engelsk som morsmål. Langdryge kuttscener mellom oppdragene fylt med oppstyltet dialog står i stil til beskrivelsene i selve spillet, hvor pussig grammatikk og obskure skrivefeil florerer. Selvfølgelig har ikke dette all verdens å si for spillet, men det blir ekstra godt synlig når resten er så blankpolert.
Konklusjon
Heroes of Might and Magic V er på ingen måte et originalt konsept – noe femtallet i tittelen burde gjøre klart. Men dersom du venter deg nok et slitent avtrykk av en fordums vellykket idé, har du en aldri så liten overraskelse i vente; dette er den gode typen oppfølger, den typen som bygger på og balanserer styrkene fra forløperne, legger sin egne lille vri på ting og skjærer bort svakheter og slagg. Historien mangler tyngde, men kraften og selvsikkerheten som presenteres i grafikken og det overveldende lydsporet, utgjør en så sterk kombinasjon at kun langt framskreden allergi mot eventyr og fantastikk kan motstå den.
I tillegg har vi jo selve gameplayet, som brygger sammen en djevelsk blanding av rollespill, strategisk planlegging og taktisk finesse; er du ikke skarp fra før av, vil spillet skjerpe deg til du står rustet til å utfordre selveste gamle-Erik (eller i det minste en nær slektning) i løpet av spillets seks énspillerkampanjer. Det er verken en lett eller kortvarig oppgave, men etter å ha opplevd HoMM5 i bare noen få timer vil du klø etter å sette i gang. Og når man tar i betraktning at dette er femte gang denne formelen presenteres, er ikke det noen liten bragd.
