MELBOURNE (Gamer.no): «Skal jeg skyte han der og risikere å bli hørt, eller snike meg rundt å risikere å bli sett?»
Dersom du har vært borti sjangeren sanntidstaktikk bør problemstillingen være kjent. Du kan skimte målet i det fjerne, men stien foran deg har akkurat delt seg i hundre forskjellige retninger. Flere kan være riktige, mange er definitivt ikke riktige og noen tar deg nesten frem til døren før du plutselig faller utfor et stup.
Opp igjennom historien finner vi mange spill som har servert solid sanntidstaktikk med fokus på sniking, inkludert den klassiske Commandos-serien. Desperados III prøver nå å ta opp arven etter de som kom før, og basert på det jeg fikk prøve under årets PAX Australia er det absolutt på god vei.
Howdy, partner
Idet jeg hopper inn i demoen blir jeg møtt av et velkjent fjes i John Cooper. Helten fra de tidligere Desperados-spillene er tilbake, men som utvikler Mimimi Games påpeker er dette en forløper til seriens første spill. Her skal vi altså få Coopers bakgrunnshistorie, og reisen begynner med et tog og en bande med landeveisrøvere.
Akkurat hvor toget var på vei er jeg ikke sikker på, men det har stoppet og som den pliktoppfyllende cowboyen jeg er smetter jeg ut for å ta en kikk. Skurkene har blokkert sporet med svære steiner, men heldigvis har de også satt fra seg en diger tønne med dynamitt like ved. Det er ikke vanskelig å skjønne hva som skal skje, men akkurat hvordan det skal skje er en helt opp til deg.
Spillet forteller deg at du kan spille akkurat som du vil – inkludert å plaffe ned alt som rører på seg – men ikke la deg lure. Her er det sniking som står i fokus, men til gjengjeld får du utallige valgmuligheter for jobben som lydløs snikmorder.
Utstyrt med en pistol og en kastekniv må Cooper gå, løpe og krype gjennom områder fulle av kjeltringer. Disse vokter strategiske knutepunkter eller vandrer frem og tilbake, og det grønne synsfeltet flakker hit og dit for å vise hvor du kan og ikke kan oppholde deg.
Omgivelsene er dandert slik at du kan bruke kasser, steiner, togvogner og til og med høydeforskjeller i terrenget for å komme deg fra A til B så stille som mulig. Ikke bare er verdenen pen å se på, men den skjuler også hemmeligheter her og der, som for eksempel gisler du kan redde for å sanke bonuspoeng.
Vi lister oss så stilt på tå
Å knerte fiendene du møter i Desperados III er i grunnen lett som en plett. Utfordringen er å få det til uten å bli oppdaget. Pistolen kan være grei å ha hvis du raskt må rydde opp i en uheldig, men håndterbar situasjon. Dersom kavaleriet kommer er det imidlertid like greit å hoppe rett tilbake til forrige lagringsfil.
For Cooper er kastekniven den beste måten å eliminere skurkene uten å bli sett eller hørt. Han kan slenge den ganske så langt, men må alltid hente den igjen, så velg målene med omhu. Etter hvert som flere spillbare figurer introduseres til historien, åpnes det nye muligheter og det er her Desperados III virkelig blir moro.
Det endelige spillet vil by på fem forskjellige figurer, og av disse fikk jeg ta en prøvetur med Doc McCoy – i tillegg til Cooper, selvfølgelig. Doc stiller med en medisinveske rigget med røykbomber, som han kan sette ut for å gi vakter en uhyggelig overraskelse idet de kommer for å ta en kikk. Han har også en pistol med kikkertsikte, som kan danke ut fiender fra veldig lang avstand.
Med to eller flere figurer i flokken kan man kombinere evner og knerte flere kjeltringer på én gang. Dette gjøres enkelt med en funksjon kalt Showdown, som bryter litt med reglene for sanntidstaktikk, men som er vanvittig tilfredsstillende å se i aksjon.
Tima og tilrettelagt
Når du aktiverer Showdown, kan du plotte inn de neste bevegelsene til flere figurer av gangen. Konseptet er ikke ulikt Shadow Mode fra Shadow Tactics: Blades of the Shogun – som også ble utviklet av Mimimi – men den store forskjellen her er at tiden står bom stille så lenge Showdown er på.
Dermed kan du utforske omgivelsene rundt deg og bruke den tiden du trenger for å snekre sammen en mesterlig plan. For eksempel kan du be Cooper om å snike seg opp bak to fiender og avlive den ene, samtidig som Doc knerter den andre med pistolen sin.
Det er umåtelig deilig å se en Showdown-operasjon gå akkurat etter planen, og gjentatte ganger følte jeg meg som et skikkelig geni der jeg sto. Med flere figurer blir det selvfølgelig også mulig å programmere inn flere trinn i planen. Tanken på å få trekke i trådene til alle fem og se mesterverket av en plan (eller det håpløse kaoset, dersom noe går galt) utspille seg virker helt fantastisk.
Som nevnt vil enkelte sanntidsentusiaster kanskje se på Showdown som en billig løsning på spillets utfordringer. Det er en ærlig sak, og dersom du heller vil droppe funksjonen skal det ifølge utvikleren være mulig å skru den av. For min del gir den riktignok Desperados III et ekstra spennende element, som leverer en utsøkt middelvei mellom puslespill og ren sniking.
Konklusjon
Desperados III tar for seg bakgrunnshistorien til John Cooper og flere medlemmer av hans faste gjeng, som i seg selv bør være spennende for fans av serien. Spe på med ulike taktiske sanntidselementer fra klassikere som Commandos, Shadow Tactics og selvfølgelig de andre Desperados-spillene, og dette lover svært godt.
Enda har jeg bare sett en ørliten del av opplevelsen, men det var nok til å vekke appetitten. Det er rett og slett kjempegøy å ta i bruk figurenes ulike evner for å utføre oppdrag, og planleggingsfunksjonen Showdown gjør det lett å føle seg som en real mesterhjerne.
Utgiver THQ Nordic har så langt ikke satt noen offisiell dato på Desperados III, og etter hvert som vi går inn i november er jeg redd spillet kan flyte ut i 2020. Det hadde vært synd, for dette fremstår som det perfekte spillet for juleferien – med en kopp kaffe og kanskje noen sirupsnipper ved siden av. Vel bekomme.
Desperados III kommer tilPC, PlayStation 4 og Xbox One, og skal etter planen slippes i løpet av 2019. Vi prøvde spillet på PAX Australia i Melbourne. Reise og opphold ble betalt av artikkelforfatter.
Liker du strategi i litt større skala? Da kan vi anbefale Total War: Three Kingdoms.
