Det er ikke så veldig ofte et spill kommer nesten ingensteds fra, og seiler opp som en klar utfordrer til tittelen «årets spill». King's Bounty: The Legend har gjort det – dette er et spill det store flertallet ikke har hørt om engang, men som imponerer stort på alle områder, og som fortjener stor suksess hos både kritikere og spillkjøpere. Sistnevnte skjer nok ikke, takket være et nesten ikke-eksisterende markedsføringsbudsjett, men det er jo lov å håpe.

Drager, alver og dverger

Veldig enkelt sagt, er King's Bounty: The Legend (heretter bare King's Bounty) et rollespill hvor utforskingen foregår i sanntid på en serie store kart, mens kampene foregår i turbasert modus. Egentlig kan det slik sett minne litt om typiske japanske rollespill, om enn bare på overflaten – selve kampene minner nemlig mest av alt om de vi finner i Heroes of Might & Magic-serien (som i seg selv er basert på det originale King's Bounty, fra 1990).

Du spiller den nyutdannede kongelige skattejegeren i et ganske generisk fantasy-kongerike. Dette kongeriket er ikke spesielt trygt – utenfor hovedstadens grenser finner du massevis av fiender som vandrer rundt, og disse angriper ved første øyekast. For å overleve i et slikt miljø, må du rekruttere en hær. Denne kan bestå av fem forskjellige typer enheter, og hvor mange av de ulike typene enheter du kan kommandere avgjøres av hvor gode lederegenskaper figuren din har. Bønder har små krav til lederskap, og du kan dermed rekruttere horder av dem tidlig i spillet. På motsatt ende av skalaen har du for eksempel sorte drager, som har skyhøye krav til lederskap. Selv helt på slutten av spillet kan du ikke regne med å kommandere mer enn en håndfull slike.

Når du har skaffet deg en hær, er det bare å legge ut på jakt etter skatter. Men tro ikke at du er usårbar; det er stor forskjell på fiendene du møter i villmarken. Noen er nærmest uovervinnelige, andre er lette å ta knekken på. Heldigvis får du en viss idé om styrkeforholdet mellom deg og en vandrende fiendegruppe ved å høyreklikke på hæren, og slik kan du finne ut hvem det er relativt trygt å angripe, og hvem du bør holde deg langt unna. Vær oppmerksom på én ting: Noen ganger må du løpe. Det er bedre å stikke av med halen mellom beina, enn å bli fullstendig knust.

Sjakk med magi

Det er selve kampene som er det sentrale elementet i King's Bounty. Om du har spilt et av Heroes of Might & Magic-spillene vet du nøyaktig hvordan kampene foregår. Du begynner på den ene siden av skjermen, mens motstanderne blir plassert på den andre, og når kampen er i gang fungerer den nesten som en rask og uforutsigbar sjakkvariant. Målet er intet mindre enn å utslette fienden fullstendig.

Nøkkelen til spillets varighet er den store variasjonen i forhold til enheter og magiske formularer, som igjen gir spillet stor taktisk dybde og massevis av muligheter for å utvikle smarte strategier. Alle enhetene, fra de lusne bøndene til de mektige dragene, har sine egne styrker som gjør dem verd å bruke (om du bruker dem riktig vel og merke), og i løpet av spillets gang vil du finne massevis av gode kombinasjoner.

Ta for eksempel alvenes enheter. Her har vi godsaker som dryader, feer, enhjørninger og enter. Enhjørningene gir en bonus til dryader og feer, fordi de er vesener som er satt til å beskytte det vakre i naturen. Dryadene gir igjen en bonus til enter, fordi de er skogens beskyttere. Og mens de små feene kanskje ikke er særlig mektige, kan du ha tonnevis av dem – samtidig som de er ekstremt oppvakte (noe som gjør at du kan bevege dem ekstra tidlig), samtidig som de svever (noe som hindrer visse angrep i å skade dem, samtidig som fiendene ikke klarer å slå tilbake når de angriper). Dryadene har litt av de samme egenskapene, og kan i tillegg «dyrke» kjøttetende planter, som gratis bonusenheter.

Dermed blir selv de billigste enhetene i alvenes sortiment nyttige på sin måte, og kombinert med magi blir de enda dødeligere. Det finnes for eksempel en magisk formel som kloner enheter, og bruker du den på feene dine kan du få inn to kraftige angrep på fienden før de i det hele tatt får mulighet til å reagere. I tillegg har vi ulike bonuser du kan få av ulike typer utstyr, og du kan til og med gifte deg for å få spesielle bonuser avhengig av hvilken kone du velger. Selv endte jeg opp med noe så eksotisk som en demonprinsesse som hustru – hun ble så imponert da jeg overvant henne på slagmarken at hun knapt klarte å styre seg.

Fire sinte ånder

Du får også tilgang til en annen herlig liten sak i løpet av spillets gang: En boks, med fire mektige ånder. Disse kan angripe fienden, omtrent som magiske angrep, men de kan oppgraderes etter hvert som du får mer erfaring, og de kan også få nye egenskaper. Disse åndene lever av raseri, som du får ved å angripe (og bli angrepet). Når du vandrer rundt på kampanjekartet vil du gradvis miste raseripoengene dine, så det kan lønne seg å angripe flere fiender på rekke og rad hvis du vil utnytte åndene maksimalt. Samtidig er dette en strategi som tømmer de magiske reservene dine, så du må hele tiden gjøre vurderinger om hva som er smartest.

Selv om kampene er svært sentrale i dette spillet, handler det om langt mer enn å bare knuse fiendehærer i taktiske kamper. Utforskning spiller også en viktig rolle, og i løpet av spillets gang vil du finne haugevis av små og store hemmeligheter i de mange og lekre miljøene du får oppleve. I tillegg vil du møte en rekke figurer som trenger (eller kan tilby) hjelp, og du får mulighet til å utføre en haug varierte oppdrag.

En ting jeg har lært å sette stor pris på, er at det stort sett ikke er evig tilgang på ulike typer enheter. Det vil si at hvis du har en favorittenhet som du bruker mye, samtidig som du lider en del tap, kan du ende opp med å «bruke opp» de tilgjengelige enhetene. Dermed blir det ekstra viktig å minimere tap i kampene, noe som tvinger deg til å tenke lurt i kampsekvensene (og ikke bare pøse på uten å ta hensyn til enhetenes helse). Dessuten blir du nødt til å utforme nye strategier ved hjelp av nye enheter underveis, og dermed får du oppleve flere sider av spillet enn du ville om du bare kunne satse på samme taktikk og samme enheter fra start til mål.

Blankpolert til Blizzard-nivå

King's Bounty har ikke noen veldig interessant historie, og mesteparten av tiden vil du uansett ignorere den til fordel for de mange sideoppdragene du er opptatt med. I tillegg presenteres alt av dialoger i spillet som ren tekst – utenom i introduksjonsfilmen får du ikke høre en eneste stemme. I begynnelsen hoppet jeg raskt over de fleste samtalene, men etter hvert forstod jeg at det var en tabbe. Spillet er nemlig fullstappet av humor, og du møter alt fra en jarl som kidnapper froskeprinsesser for å finne ekte kjærlighet, til en dverg som trenger hjelp til å kontakte sin døde kone, for å finne ut hvor hun har skjult pengene hennes.

King's Bounty minner på mange måter om et Blizzard-spill. Det har en del fiffige løsninger, men det er generelt ikke spesielt nyskapende. I stedet er det ekstremt blankpolert, med et nærmest ekstremt detaljnivå og et ensidig fokus på moro. Du kan nesten føle hvordan utviklerne har kost seg med å skape en verden for deg å utforske, og det er generelt lenge siden jeg har opplevd et PC-spill som har føltes så til de grader ferdigutviklet. Selv de største og beste PC-utgivelsene har hatt en tendens til å være litt røffe i kantene, men King's Bounty er så finslipt at jeg ikke kan noe annet enn å falle pladask for det.

Et element man riktignok kunne jobbet enda litt mer med har med tilfeldigheter å gjøre. For å skape en god gjenspillingsverdi har ikke bare King's Bounty tre rimelig forskjellige figurklasser å velge mellom, men det er også slik at fiendene du møter, skattene du finner og rekrutteringsmulighetene du får tilgang på avgjøres tilfeldig. Dermed vil verden aldri være den samme i to spill på rad. Ulempen med dette er naturligvis at det er mulig å være ekstra uheldig (eller heldig), avhengig av om lykken smiler til deg eller ikke. Et annet potensielt problem er spillets oppdragslogg er litt i svakeste laget, men du kan i det minste lage egne notater på kartet, slik at det blir lettere å huske ting.

Ikke for nybegynnere

Det er forresten enda en ting verd å nevne: King's Bounty er et spill som forutsetter at du har litt peiling. Øvingsdelen er ikke spesielt omfattende, og spillet har mange lag med detaljer som du kanskje ikke vil oppdage med mindre du har spilt noen andre spill i samme sjanger tidligere, og vet litt om sjangerkonvensjoner. Det er ikke dermed sagt at dette er et vanskelig spill å komme inn i, men brukergrensesnittet har mange fiffige funksjoner som du må oppdage selv. Det hjelper heldigvis å lese manualen, eller tar en titt på de hendige (men veldig fullpakkede) øvelsesvideoene på spillets nettsted.

King's Bounty er ikke bare velprodusert, det er også gigantisk. Om du ikke er forsiktig sluker det glatt femti timer eller mer, og det på én eneste gjennomspilling. I tillegg er det vanskelig å slutte når du først har begynt å spille – det er alltid et nytt mål å jobbe mot, enten det er et oppdrag som er nær ved å løses, en mektig fiendehær som du endelig er klar til å angripe eller en ny bit av den enorme spillverdenen som skal utforskes. Det faktum at jeg etter flere ukers spilling fortsatt har lyst på mer sier sitt om spillets vanedannende kvaliteter, og jeg er nesten glad for at det ikke har noen flerspillermodus eller andre elementer som ville kunne holdt meg fanget enda lenger.

Når det kommer til presentasjonen, nyter denne godt av det samme herlige fokuset på detaljer som gameplayet gjør. Grafikken holder en veldig tydelig Warcraft-stil, men er fargerik og velprodusert, og full av fiffige småting å kose seg over. King's Bounty ser rett og slett ut som et koselig folkeeventyr. Musikken er også flott, men selv om variasjonen er stor kunne vi godt fått litt mer å lytte til – etter femti-seksti timer begynner noen av låtene naturlig nok å bli litt «gamle».

Konklusjon

King's Bounty: The Legend er enormt stort og enormt imponerende. Det er fullstappet av små og store detaljer, både når det gjelder gameplay, presentasjon og historie. Og i tillegg er det ekstremt fantasifullt, med en overraskende god porsjon humor. Dette er kanskje ikke et spill du har hørt særlig mye om tidligere, men det er et av årets absolutt herligste PC-spill, og du gjør deg selv en massiv bjørnetjeneste om du nedprioriterer det til fordel for høstens mer kjente utgivelser. Kort sagt: Hvis du ønsker deg et spill som kan ta over livet ditt i de neste ukene, er King's Bounty: The Legend spillet du må ha.

Merk: For øyeblikket er ikke dette spillet tilgjengelig i butikk her til lands. Det kan importeres fra USA (eller andre deler av verden), men det letteste er nok å stikke innom Gamersgate, hvor du kan kjøpe og laste det ned.