I ti år styrte Supergiant Games unna en av spillbransjens mest populære trender – nemlig oppfølgerne. Til tross for strålende mottakelser av Bastion, Transistor og Pyre, valgte utvikleren hver gang å fokusere på noe nytt. Det skulle endre seg med Hades.
Under The Game Awards 2022 avslørte Supergiant at tiden var inne for å hive seg på oppfølgerkjøret. Denne uka kom Hades II ut i «early access», men selv om dette teknisk sett er ukjent terreng for studioet er det ingen overraskelse at alt sitter som et skudd.
Her venter mer av det som gjorde Hades så populært for fire år siden. Samtidig har teamet slengt på nye mekanikker som gir den allerede frenetiske opplevelsen enda mer liv og røre.
Mer av det gode
For de som spilte og likte det første Hades, kan jeg trygt konstatere at oppfølgeren vil falle i smak.
Det begynner med kampsystemet, som er tilnærmet likt. Igjen får man frese rundt i arenaer fulle av fiender, og gjøre sitt beste for å grisebanke motstanden samtidig som man smetter unna innkommende angrep. Det er ikke alltid lett å holde oversikten, men etter hvert som du lærer de varierte fiendene å kjenne, vil du også få mer kontroll på situasjonene spillet kaster deg ut i.
Med en splitter ny protagonist, kalt Melinoë, kommer også nye våpen og noen nye egenskaper inn i bildet. Våpnene, som må låses opp før bruk, lar spillere prøve seg med ulike spillestiler. Staven man begynner med er min foreløpige favoritt, men som i det første spillet er det fordeler å hente ved å spille med alle våpnene.
Av nye egenskaper er muligheten til å spurte kanskje den viktigste. Flere av fiendene i Hades II bruker angrep man ikke kan hoppe unna fort nok. Ved å holde inne knappen kan spillere løpe nå fra problemene sine. Gjennom oppgraderinger kan løpingen også bli et nyttig offensivt verktøy.
Igjen er spillets utseende og lyd helt upåklagelig. Supergiant kan design av både områder og figurer, og særlig i dialogsekvensene får designteamet virkelig vist seg frem. Stemmeskuespillet er også helt fantastisk, der flere av de samme skuespillerne er tilbake i sine gamle roller. Også den musikken da.
Her snakker vi et helhetsinntrykk som glatt kan hevde seg blant det aller beste spillbransjen har å by på.
Stole på flaksen
Mens fans av Hades vil bli fornøyde, er det nok lite å hente for de som ikke likte originalspillet. Kampene er like utilgivelige og flaks spiller fortsatt en stor rolle for hvor effektiv man er i kamp.
For hvert område man beseirer, mottar spillere et tilfeldig valg av belønning. Spesielt kommer flaksen inn i valget av egenskaper for Melinoë. Disse egenskapene – velsignelser fra gudene – passer rett og slett ikke alltid med våpenet du har valgt. Våpenoppgraderinger varierer også voldsomt, der noen oppgraderinger nesten føles ubrukelige sammenlignet med andre.
Har du flaksen på din side, kan sjefskampen du har slitt med plutselig virke lett som en plett. Går det andre veien, og du aldri får velge egenskapene du ønsker deg, kan økten være over uten at du egentlig kom skikkelig i gang.
Ethvert forsøk er likevel aldri helt bortkastet, og jeg liker at Hades tvinger meg til å prøve nye ting fremfor å la meg finne én strategi og tviholde på den. Erfaringen kommer i tillegg alltid godt med til neste gang, da du forhåpentlig vet litt mer om hvordan både fiender og våpen fungerer.
Videre får man stort sett alltid rasket med seg diverse ressurser til bruk tilbake på basen. Disse benyttes blant annet til å gjøre Melinoë sterkere, eller låse opp hemmeligheter og fordeler ute på tur.
Hva vanskelighetsgrad angår synes jeg i grunnen at Hades II virker litt enklere enn forgjengeren. Samtidig kjenner jeg det første spillet så godt, og ettersom kampsystemet føles bortimot identisk er det nok umulig for meg å sammenligne helt nøyaktig.
Nyvinningene kommer snikende
Med alle likhetene kan det innledningsvis virke som om Supergiant bare har gjenskapt originalen med nye figurer, våpen og områder. Etter hvert som du gjør fremskritt, kommer forskjellene i Hades II riktignok snikende.
Mye av gleden ved disse spillene ligger i utforsking og oppdagelse, så jeg skal ikke røpe for mye. Det er imidlertid ikke alle nyvinningene som treffer like bra, og jeg ønsker å trekke frem spillets større arenaer som et foreløpig ankepunkt.
Et stykke ut i opplevelsen ankommer du området kalt Fields of Mourning. I stedet for de kompakte arenaene du er vant til, må man her navigere svære, utstrakte områder som hver inneholder flere utfordringer.
Noe av det som gjør Hades til Hades er nettopp det at man presses inn i små områder fulle av fiender. Man må være presis og kjapp for å lykkes. Når man så plutselig får mer plass til å boltre seg, forsvinner litt av spenningen.
Fields of Mourning er bare én av flere overraskelser Supergiant har slengt inn i Hades II. Utvikleren har fortalt at «early access»-versjonen allerede er større enn det første Hades, og det er ingen overdrivelse. Det er veldig mye spill å finne her, og hver gang jeg tror jeg har sett det meste er det alltid ett eller annet nytt som dukker opp.
Hvorfor «early access»?
Jeg kan med andre ord ikke påstå å ha opplevd alt Hades II har å by på, spesielt ettersom Supergiant fortsatt planlegger å introdusere mer innhold etter hvert. Veikartet for spillets «early access»-periode inkluderer ett nytt våpen, enda et område å utforske, mer historie og nye figurer.
Selv om mer innhold er på vei, er det ikke helt lett å forstå hvorfor dette spillet trenger en periode med tidlig tilgang. Jo, utviklerteamet sier det skal ta tilbakemeldinger fra fans og justere på opplevelsen der det trengs. Det som er her er imidlertid allerede så velpolert at jeg har vanskelig for å tro at det noen gang vil bli de helt store endringene.
Det første Hades var annerledes nok fra studioets tidligere spill, og det var naturlig for Supergiant å jobbe med fansen for å sørge for at alt ble så bra som mulig. Her er grunnlaget imidlertid allerede lagt og studioet har trolig rikelig med penger til å gjøre ferdig utviklingen.
Med «early access» sikrer utvikleren seg pågående aktivitet både i og rundt spillet. For hver oppdatering vil spillere vende tilbake for å se hva som er nytt, og når fullversjonen slippes en gang i 2025 får Hades II en ny runde med oppmerksomhet.
Kall meg gjerne kynisk, men jeg tror ærlig talt ikke dette spillet hadde sett veldig annerledes ut dersom utvikleren droppet «early access», holdt igjen lanseringen et år og slapp fullversjonen når alt var klart.
Konklusjon
Hades II er mer Hades, som er akkurat det jeg hadde ønsket meg. De som likte det forrige actioneventyret fra Supergiant Games vil uten tvil falle pladask for det som er studioets aller første oppfølgerspill.
Kampsystemet er like frenetisk og underholdende som sist, med nye våpen og egenskaper som sørger for god variasjon. Spillet ser og høres også helt utrolig ut, og det gledes hver eneste gang jeg møter på både kjente og ukjente figurer fra dette spilluniverset.
Samtidig vil nyvinningene neppe overbevise de som ikke likte originalen. Utilgivelige kamper og flaks preger fortsatt opplevelsen, og det er tidvis lett å bli frustrert når ting ikke går veien.
Det største spørsmålet jeg sitter igjen med er imidlertid hvorfor Hades II er i «early access». Supergiant har lovet mer innhold, men selve opplevelsen er så velpolert og god at jeg i grunnen tviler på om vi får de helt store endringene til hvordan spillet fungerer. Kanskje kunne utvikleren holdt igjen spillet et år og bare lansert det når alt innholdet var på plass?
Vi likte det første Hades svært godt.
Les vår anmeldelse av actionspillet »
