Det er sommer på Sørlandet. Solen steiker fra en skyfri himmel, temperaturen er skyhøy og Anno 1404 opplyser meg hjelpsomt om at jeg har spilt i fire timer, og at det kanskje er på tide å ta en pause snart. Joda, jeg skal ta en pause. Jeg skal bare ordne noen ting først.
Hvis du ikke har hørt eller lest om Anno-spillene før, lurer du kanskje på hva det er for slags vanedannende uvesen som har tatt over livet mitt. Anno 1404 et er et strategispill som gir deg i oppgave å skape et velfungerende samfunn i en middelaldersk verden. Du kan se på det som en blanding av The Settlers og Sim City, ispedd litt Age of Empires.
Start i det små
Du starter et typisk brett med et skip og et varehus med byggematerialer. Disse ressursene må investeres kløktig for å danne grunnlag for den fremtidige nasjonen din. Ved å bygge hus inviterer du folk til å bo i landet ditt. I begynnelsen er det snakk om enkle bønder som ikke stiller store krav til deg eller tilværelsen sin. De vil ha litt fisk på tallerkenen, muligheten til å gå i kirke, litt eplesider å drikke ved spesielle anledninger og gjerne tilgang på enkle klær. Vi er tross alt i middelalderen, og nudisme er ikke det helt store.
For å oppfylle innbyggernes krav må du bygge ulike produksjonsfasiliteter. Klær får du ved å bygge et par bondegårder som dyrker hamp, samt en vever. Fisk får du ved å bygge en fiskerbolig ved sjøen. Når innbyggerne har tilstrekkelig tilgang på det de trenger, vil de etter hvert gå opp i nivå. Dette er både positivt og negativt. Det er positivt fordi de blir rikere, noe skatteinnkreverne dine vet å sette pris på. Samtidig er det litt negativt, fordi de begynner å stille nye krav. Det holder liksom ikke med fisk til middag lenger, snart vil de ha krydder og brød, og til og med kjøtt. Dermed må du sette i gang store produksjonskjeder for å tilfredsstille de stadig mer kravstore innbyggerne dine.
Slikt krever selvsagt plass, og plass er ofte begrenset. Saken er nemlig at Anno 1404 foregår i en verden full av øyer, og du skal være flink til å effektivisere plassbruken om du får plass til en stor by og alle de mange bygningene og fasilitetene du trenger for å opprettholde den på samme øy. Dessuten har ikke alle øyer like muligheter for avlinger og ressurser, så du blir raskt nødt til å kolonisere andre øyer, og frakte varer mellom dem etter som det trengs (enten manuelt, eller ved å lage automatiserte handelsruter for skipene dine). For å lage saltet kjøtt må du for eksempel sørge for at slakteren har tilgang på både kjøtt og salt, og hvis saltgruven din er på en annen øy må saltet hentes før det kan brukes.
Dette høres kanskje litt stress ut, men etter som nye behov introduseres gradvis får du god tid på deg til å bygge opp intrikate produksjonskjeder og handelsnettverk. Det er dessuten veldig tilfredsstillende å oppleve hvordan planene dine faller på plass, og transportmaskineriet begynner å fungere. Dette er faktisk en av grunnene til at spillet er så skremmende vanedannende: det er alltid noe som kan fikses litt, enten det er å utvide produksjonen av en eller annen råvare for å møte stadig stigende behov, eller effektivisere handelsrutene mellom øyene for å passe på at varene kommer dit de skal så raskt som mulig.
Gode nyheter
Så langt burde alt jeg har nevnt være kjent for erfarne Anno-spillere, men 1404 har nok et interessant element, som også er helt nytt for serien. Handlingen foregår nemlig på en blanding av europeisk-inspirerte og arabisk-inspirerte øyer, og araberne selv spiller en viktig rolle i spillet. For å produsere noen varer, slik som krydder og indigo (fargestoff) må du kolonisere ørkenøyer, og for å kunne dyrke disse tingene må du ha lokale folk. Det er imidlertid noen viktige forskjeller mellom arabere og europeere. Araberne foretrekker for eksempel dadler fremfor fisk, kaffe fremfor eplesider og moskeer fremfor kirker.
Dermed må du stå for utviklingen av to vidt forskjellige samfunnstyper, hver med sine unike behov samtidig som de veves inn i hverandre slik at ingen av dem klarer å utvikle seg særlig langt på egenhånd. Dette fungerer glimrende, og det å ha ansvar for to kulturer samtidig gir spillet en ekstra dimensjon.
En annen nyhet som fungerer svært godt er at underveis i spillingen vil du ha kontakt med flere forskjellige personer og ledere, som ofte gir deg sideoppdrag du kan velge å løse. Disse kan være alt fra superenkle «finn tre gjøglere i byen din» eller «plukk opp de skipbrudne sjømennene og send dem til meg»-type oppdrag til omfattende saker hvor du må produsere og frakte store mengder verdifulle ressurser. Belønningene for å løse dem varierer, men det kan ofte være svært lukrativt å prioritere sideoppdragene. Dette fører til et mer variert spill, der du hele tiden har flere forskjellige mål som du kan arbeide mot.
Samtidig er sideoppdragene et viktig ledd i en annen nyhet, nemlig et berømmelsessystem. Jo flere oppdrag du løser, jo flere berømmelsepoeng får du. Disse bruker du til å kjøpe ulike ting, slik som brev du kan levere til araberlederne for å øke statusen din og få tilgang på flere bygninger. Du kan også kjøpe frø som lar deg dyrke nye typer avlinger på ulike øyer, ekstrautstyr til skipene dine eller andre spesielle ting som gir deg unike fordeler.
Krig og fred
Fokuset i Anno 1404 er på relativt fredelig nasjonsbygging, men som vanlig får vi også mulighet til å krige litt. Kampsystemet er i enkleste laget, men det er klart at med et såpass kraftig fokus på bygging ville et høyt detaljnivå i krigsdelen sannsynligvis gjort spillet litt for omfattende. Det morsomste med krigingen er egentlig det å bygge avanserte forsvarsverker ved hjelp av murer og tårn, så pass for all del på at du har god produksjon av byggesteiner.
Krig i dette spillet er litt som i The Settlers-spillene. Det tar ikke veldig mye oppmerksomhet, men det har likevel sin naturlige plass i helheten. Produksjon av sverd, krigsskip og tropper krever ressurser, noe som krever at en kløktig balansegang av deg som leder. Skal du ofre budsjett og ressurser på å bygge opp et forsvar (og hvor mye skal du i så fall investere), eller skal du heller fokusere på videreutvikling av samfunnet og risikere katastrofe hvis noe skjer? Krig er uansett ikke noe som preger alle oppdragene (du kan også velge å spille uten i flere tilfeller), så om du er pasifist har spillet fortsatt mye å by på.
For mange er det nettopp det fredelige gameplayet som appellerer med Anno-spillene. Når du ikke har annet press på deg enn det du lager selv, er det lett å bare å sitte å kose seg med den intelligente imperiebyggingen. Slik sett minner spillet mye om klassikerne i The Settlers-serien, hvor man ble totalt oppslukt av samfunnet man utviklet.
God varighet tross flerspillermangel
Anno 1404 har flere forskjellige moduser. Kampanjeoppdragene er kanskje de du vil sette tennene i først, og selv om spillet har en litt tøvete historie er oppdragene veldig underholdende, med stor variasjon og omfattende mål. De fungerer også som en fin innføring i alle spillets mange aspekter, og for hvert fullført oppdrag vil du utvikle deg gradvis videre som spiller. Kampanjen har også et kraftig historiefokus, og selv om selve historien ikke er den aller mest spennende fungerer den godt som bakteppe og motivasjonsfaktor for byggingen.
Utenom kampanjen har spillet seks svært omfattende scenarier som du kan regne med å bruke mange timer på. Her får du klare mål som må oppnås, men total frihet i forhold til hvordan du vil oppnå dem. I tillegg har vi muligheten til å arrangere dine egne spill ved å velge hvor mange motstandere du skal ha, og så videre. Det er dessverre ingen flerspiller med denne gangen – Anno-serien har alltid hatt et trøblete forhold til flerspiller, så det er kanskje ikke helt overraskende at utviklerne har valgt å fokusere på enspiller denne gangen. Det er tross alt dette som har vært seriens klare styrke.
Det er egentlig ikke mye å kritisere Anno 1404 for, men skal jeg nevne noe må det være at det å bygge bondegårder kan være litt stress i lengden, fordi du manuelt må plassere ut jordene rundt gårdsbygningene. Du kan gjøre det automatisk også, men datamaskinen er ekstremt ineffektiv i forhold til plassbruk, så det lønner seg ikke. Det er definitivt artig å lage effektive landbruksområder, men i de største og lengste oppdragene blir det litt for mye av det gode da du stadig må utvide produksjonen for å dekke de økene behovene til befolkningen.
Manualen er et annet ankepunkt. Dette er et omfattende spill, med mange aspekter som ikke nødvendigvis er helt åpenbare for nye spillere. Den syltynne lefsen av en manual er ikke særlig mye hjelp, og pdf-manualen er ikke bedre. Ubisoft bør finne andre måter å spare penger på for utgivelser som dette. Uansett – når man må begynne å trekke frem en tynn manual som noe av det mest negative ved et spill, sier det sitt om hvor høyt nivået faktisk er. Anno 1404 har selvsagt en del småting som godt kunne vært bedre, men når man koser seg så mye med et spill som jeg har gjort med Anno 1404 er det vanskelig å ikke tilgi de små feilstegene det tar av og til.
Konklusjon
Anno 1404 er et spill av den typen som kan få deg til å lure på om du kanskje har blitt bortført av romvesener, da det plutselig er midt på natten og du rett og slett ikke aner hvor tiden har tatt veien. Måten du gradvis bygger opp riket ditt, fra en liten landsby til en stor og mektig nasjon med massevis av kolonier er ekstremt tilfredsstillende, og det er vanskelig å ikke føle et aldri så lite snev av stolthet når du studerer det velfungerende samfunnsmaskineriet ditt. Og hvis det ikke fungerer så godt – vel, da er det bare å fikse og perfeksjonere. Spillet sørger alltid for at du har minst fem ting å tenke på samtidig, så det skal godt gjøres å få tid til å skru av.
Det bunnsolide og vanedannende gameplayet akkompagneres av usedvanlig lekker grafikk fullstappet av detaljer. Så om du mot formodning har et ledig øyeblikk, er det lett å la seg friste til å zoome kameraet inn på byen din og studere det som skjer. Totalpakken er et bybygger/strategispill du rett og slett ikke har råd til å gå glipp av, med mindre du planlegger å være ute i sommer.
