I skrivende stund har jeg kommet meg til nivå 15 i The Division, altså halvveis til maksgrensa på 30. I løpet av de nesten 15 timene har jeg som agent for spesialorganisasjonen som deler navn med spillet drept hundrevis av mennesker rundt i New York, hjulpet sivile og løpt milevis langs gatene på Manhattan.
Det har for det meste vært en mye hyggeligere opplevelse enn det kanskje høres ut som. Ubisofts mye omtalte skytespill er endelig ute, og sammen med flere millioner andre spillere har jeg tatt fatt på jobben for å vinne tilbake New York fra rebellene.
Tragisk julehandel
På Black Friday rammer katastrofen New York. En epidemi den moderne verden aldri har sett maken slår ut og lammer metropolen. Dødstallene hoper seg opp, og halvøya Manhattan stenges for å holde smitten inne i byen.
Det er kaos, og ulike grupperinger kjemper mot hverandre, og mot militære styrker om kontrollen. Noen er der for å rense byen, mens andre bare vil ha makt. Du er en «sovende agent» i det hemmelige byrået The Division, og kalles inn for å prøve å redde byen og innbyggerne som er igjen der.
Introduksjonssekvensen foregår i en liten del av Brooklyn, utenfor halvøya Manhatten der spillets hovedområdet befinner seg. Allerede fra første stund av imponerer Ubisoft Massive med håndverket sitt. The Division ser nydelig ut. Grafikken er veldig bra, og New York er detaljert og flott gjenskapt i all sin elendighet og kaos.
Spesielt lyseffektene og detaljrikdommen i spillverdenen imponerer meg til stadig. Utviklerne har helt klart lagt ned mye tid i å få New York til å se ødelagt og herjet ut. Søppel flyter i gatene, likposer ligger i beste fall i åpne massegraver, og ting ser rett og slett helt begredelig ut, men på en god måte.
Andre runde
Du er en del av den andre bølgen med Division-agenter som sendes inn i byen, og det er uvisst hva som har skjedd med den første. Når man beveger seg rundt i Manhattan kjennes det imidlertid ut som om man er mutters alene om å skulle redde byen. Alle områdene i spillet, med noen få unntak, er kun for deg eller eventuelt gruppen du befinner deg i.
Man møter altså ikke på andre spillere ute i verdenen, og dermed kjennes det tomt ut. Litt av innlevelsen hadde nok blitt borte hvis det var hundrevis av andre spillere i gatene, men det å ha noen spillere i samme verden som en selv, slik at man kan møte, og kanskje hjelpe de i noen skuddvekslinger, hadde gjort det hele til en mer levende opplevelse.
Nå har jeg riktig ikke rotet mye inne i «Dark Zone», der man både kan møte på og skyte andre agenter. Kanskje jeg finner noe av den samhørigheten jeg leter etter der inne?
Det å finne en eller flere å spille sammen med, enten det er et spesifikt oppdrag, eller bare å løpe rundt sammen, er godt integrert i spillet. Uansett hva jeg har gjort, så har det aldri tatt mer enn 30 sekunder å finne en gruppe å spille sammen med. Vanskelighetsgraden på oppdragene man gjør justerer seg avhengig av hvor mange man er i gruppen.
Dermed er det opp til hver enkelt om man vil spille alene, eller sammen med andre, og uansett bli satt på prøve uavhengig om man har med seg folk eller ikke. Det er også mulighet for snakke sammen direkte i spillet, noe som fungerer veldig bra. Som med de aller fleste andre spill så er også The Division på sitt aller beste når man spiller med andre, og man kan få til et skikkelig samarbeid.
De ulike oppdragene man kan gjøre, enten alene eller i en gruppe på maks fire personer, er stort sett delt opp i tre ulike typer. Du har hovedoppdragene som bærer historien videre, sideoppdrag som gir deg historier litt på kanten av det som skjer, og en rekke hendelser og kamper spredt rundt på kartet som må løses for erfaringspoeng og litt annet småsnacks.
I tillegg til erfaringspoeng og nytt utstyr får man ressurser som brukes til å oppgradere basen. Ved å kjøpe oppgraderinger til de tre ulike delene av basen låser man opp nye egenskaper og talenter til figuren sin. Ved første øyekast ser figursystemet litt tynt ut, men det er en hel del valgmuligheter her når man kommer litt ut i spillet.
Mange valgmuligheter
Jeg kan se for meg at det er flere ulike måter å spille på, og man kan spisse rollene i grupper slik at man utfyller hverandre på en god måte. Sammen med utstyret man samler i oppdrag, eller lager selv med materialer, så er det stor variasjon i spillestil og fokus.
Uansett hva man velger, går en stor del av tiden uansett med til å skyte på fiender. Jeg har tatt hundrevis av fiender av dage i løpet av tiden min, og jeg er har ikke gått lei av skytingen ennå. Den kjennes bra ut, de ulike våpenene man finner har en distinkt følelse og det er god variasjon.
Fiendene man møter på i starten er litt monotone og enkle, men den kunstige intelligensen blir bedre jo lenger ut i spillet man kommer. Etter hvert passer de på å holde seg i dekke, de prøver å flanke deg eller bruker granater for å få deg ut av posisjon. Spesielt hvis man velger å spille hovedoppdragene på høyere vanskelighetsgrad merker man forskjellene. Jeg gleder meg veldig til å se hva de kaster mot spillerene når man når høyeste nivå, og møter de tøffeste fiendene spillet har å by på.
Konklusjon
Alt i alt så har jeg kost meg de første femten timene med The Division. Sett bort i fra en time eller to har serverene vært oppe og stabile. Jeg har opplevd lite tekniske problemer med PC-versjonen av spillet, med lite forsinkelser og i all hovedsak en velfungerende start.
Skytingen i spillet er underholdende nok til at jeg koser meg med å løpe rundt i gatene og gjøre unna de små oppdragene innimellom hovedoppdrag og historie. Manhattan er nydelig å se på, og de mange små detaljene utviklerne har tatt seg bryet med å lage og legge inn i spillet er imponerende.
I løpet av den neste uken så håper jeg å ta fatt på mer aktiviteter i «Dark Zone», nå nivå 30 og se hva spillet har å tilby da. Det er jo da spillet egentlig begynner for mange, og jeg er veldig spent på hvordan The Division tenker at det skal holde på spillerne sine i måneder og år framover.
Vår endelige anmeldelse av The Division kommer i løpet av neste uke. I mellomtiden kan du sjekke ut anmeldelsen av Far Cry Primal eller XCOM 2.
