Age of Wonders
Vi har allerede ett turbasert strategispill i denne artikkelen, nemlig Alpha Centauri. Age of Wonders virker kanskje ikke så ulikt, rent bortsett fra at det foregår i en fantasiverden med alver, drager og magi i stedet for en fremmed planet. Men når du setter deg ned med det viser det seg at det tilbyr en helt annen, og fortsatt ganske unik, opplevelse. Her handler det ikke om å bygge opp noe imperium, men å bekjempe motstanderen ved å gradvis erobre nye byer, få tilgang på nye og mektigere typer soldater og bruke magiske formularer mot fiendene.
På mange måter minner det om Heroes of Might & Magic-serien, takket være rollespillelementer og et visst fokus på heltefigurer, men det har også en god porsjon av Warlords i DNA-et sitt, og mange helt egne elementer. Det som i alle fall er sikkert er at det byr på mange timer med vanedannende fantasikrig, gjennom to enorme kampanjer og en underholdende flerspillermodus. Spillet er i salg på en rekke portaler, og hvis du liker det bør du også ta en titt på oppfølgerne, Age of Wonders II og Shadow Magic. Utviklerstudioet Triumph jobber dessuten med et ikke-annonsert prosjekt som faktisk kan være en Age of Wonders-oppfølger – la oss bare håpe det ikke blir noe «free 2 play»-greier.
The Last Express
Jeg er kanskje den største tilhengeren av pek-og-klikk-eventyr du kan finne sør for Dovrefjell, men jeg må innrømme én ting: Det er egentlig veldig sjeldent at eventyrspill gjør noe genuint nytt. De aller fleste spillene i sjangeren holder seg til LucasArts-modellen fra nittitallet, og hvis de må endre formelen involverer det enten å inkludere actionsekvenser eller nok et mer eller mindre mislykket forsøk på å presse sjangeren inn på håndkontrollerens enemerker.
The Last Express er annerledes. Dette spillet, som kom fra Prince of Persia-skaperen Jordan Mechner, foregår nemlig i sanntid. Det hele finner sted i 1914, ombord på den gamle Orientekspressen, og de andre passasjerene på toget lever sine egne liv uavhengig av deg. Viktige ting skjer enten du er tilstede for å få dem med deg eller ikke, og man kan spille gjennom spillet flere ganger og oppleve nye hendelser hver gang. På et tidspunkt kan du til og med oppleve en konsert, som varer i 20 minutter – eller du kan gå og gjøre noe annet. I tillegg skilter The Last Express med en unik stil og et intrikat mysterium med internasjonal politikk i sentrum. Spillet er ute på GOG, dotEmu og iOS.
Quest for Glory-serien
En annen eventyrspillserie som har gått sine egne veier er Quest for Glory. På skjermbildene ser spillene i serien ut som helt ordinære pek-og-klikk-eventyr (eller grafiske eventyr med tekstkommandoer, som de to første spillene i serien er). Men du skjønner raskt at du har med noe unikt å gjøre, når det hele starter og du må lage din egen figur som i et rollespill. Det sies ofte at eventyrsjangeren og rollespillsjangeren er beslektet, og Quest for Glory viser hva som skjer når de kombinderes i ett enkelt spill.
Spillindustrien er full av mysterier, og for meg representerer Quest for Glory et av de største. Det viser seg nemlig at rollespillelementer som kamp, figurutvikling og muligheten til å løse oppgaver på ulike måter avhengig av hva figuren din rett og slett er flink til fungerer eksepsjonelt godt sammen med eventyrspillenes figurinteraksjon og puslenøtter. Så hvorfor finnes det knapt noen andre spill som følger denne modellen? Jeg vet ikke, men vi kan i alle fall nyte de vi har. Hele Quest for Glory-serien er i salg i én enkelt pakke på GOG, og i likhet med i Mass Effect-serien kan du begynne på begynnelsen og bruke samme helt gjennom alle de fem spillene. Det første spillet er til og med tilgjengelig i to versjoner, nemlig originalen og en nyversjon fra tidlig på nittitallet. Jeg går alltid for originalen.
Shadow Warrior
Man kan si mye om Shadow Warrior, men man kan i alle fall ikke anklage det for å være politisk korrekt. Dette førstepersons skytespillet var stallpartneren til Duke Nukem 3D, og nok en gang gjorde 3D Realms det de kunne for å fornærme sarte spillere. Shadow Warrior er fullstappet av billig og barnslig humor, og det prøver egentlig alt for hardt. Men med tanke på hvor kjedelige de fleste spillene i denne alt for seriøse sjangeren er, føles Shadow Warrior som et herlig, friskt pust.
Det var ikke bare den elendige humoren som gjorde Shadow Warrior populært på nittitallet. Det var nemlig også et svært variert spill, stappfullt av interaktive elementer og fantasifulle sekvenser. Dette er et eksempel på hva som kan skje når spillskapere slår seg fullstendig løs, og behandler spillutviklingen som en lek. I dag fremstår spillets Build-motor temmelig primitiv, og den beinharde vanskelighetsgraden kan også være et problem for noen. Men om du har lyst til å drive litt skytespillarkeologi, og ikke bare vil fokusere på de mest kjente spillene fra nittitallet, er Shadow Warrior et spill du bør prøve. Som vanlig er det GOG som har filene du trenger.
Silmaris Collection
Jeg vil avslutte med denne ukjente samlepakken, ikke fordi den er full av klassikere – det er den ikke – men fordi den er full av unike spill. Silmarils var en fransk spillutvikler som opererte på åtti- og nittitallet, og felles for de aller fleste spillene deres var at de rett og slett var litt sprø. Silmarils' spill fulgte ikke reglene, de lagde sine egne regler. De var preget av en nærmest desperat trang til å gjøre noe nytt, og levere noe spillerne aldri hadde sett før.
Dette resulterte i titler som overlevelsessimulatoren Robinson's Requiem, der du godt kan bli nødt til å amputere bein og armer for å holde deg i live, og det stemningsfulle postapokalyptiske strategi/eventyrspillet Transartica, der du utforsker en verden som har gått inn i en ny istid, med et dampdrevet tog. De mest kjente spillene i pakken er kanskje de minst innovative, nemlig Ishar-trilogien, en serie rollespill i stil med Legends of Grimrock. Silmarils Collection er ikke en pakke jeg anbefaler deg å kjøpe hvis det eneste du bryr deg om er underholdning. Selv de beste spillene i pakken kan virke foreldet i dag. Men hvis du er over gjennomsnittet interessert i spill, har lyst til å utforske mediets merkeligste kriker og kroker, og har sansen for det bisarre, synes jeg du bør ta en titt. Pakken selges fra et eget nettsted (Ishar-trilogien og Robinson's Requiem-spillene er også på GOG.
Les også: Enda flere retroskatter du kan sjekke ut
Liker du å mimre om gamle dager? Da bør du sjekke ut podkasten Retro Crew, som er dedikert til spill og konsoller fra gamledager.
