Tidligere i år gjenopprettet vi en artikkelserie hvor dere som lesere blir kjent med oss som skriver for Gamer.no. Den gang avslørte vi grunnene til at vi ble hektet på dataspill. Tradisjonen startet allerede i 2011 da vi besvarte spørsmål som hvilken spillfigur vi ville hoppe til køys med, hvilket spill som hadde den beste musikken, og vi avslørte hva vårt første spill var.
Nå er det på høy tid å stille et nytt spørsmål, og denne gangen spør vi oss selv: Hvilken spillsjanger er du mest glad i, og hvorfor?
En del av leserne våre har kanskje fått med seg hvem i redaksjonen som vanligvis skriver anmeldelser innen visse sjangere. Det er likevel mange av oss som er veldig allsidige og ikke klarte å bestemme seg for én favorittsjanger. Av den grunn er det i denne omgang litt færre av oss som har besvart spørsmålet, men vi satser på å stille sterkere i neste runde.
Lise Bettina Sjursen – Strategi
Sjangeren som står mitt hjerte aller nærmest er strategispill, utelukkende på grunn av hjernetrimmen de tilbyr og planleggingsevnen som kreves. Det dreier seg da spesielt om turbaserte strategispill. For meg er det ingen bedre følelse enn å føle seg som et taktisk krigsgeni.
Jeg trekker gjerne fram Civilization som en spillserie som står øverst på listen min. For min del har Civilization-serien har holdt seg underholdmameende fra jeg begynte å spille den andre utgaven av spillet som barneskoleelev. Jeg husker hvordan jeg brynte meg på warlord-nivået, og hovedsakelig jobbet for å ta over andres byer med kulturen min. Heldigvis har ferdighetsnivået mitt utviklet seg sammen med spillutgivelsene. Gode strategispill kommer og går, men for min del har ingen oppnådd å «stand the test of time» slik som Civilization.
Erik-André Vik Mamen – Simuleringer
Selv om jeg ser på meg selv som ganske allsidig taler statistikken for seg selv. Når jeg først setter i gang med et simuleringsspill blir jeg som regel sittende i timesvis, i dagesvis, ja kanskje i ukesvis. Det beste eksempelet er trolig Transport Tycoon som jeg spilte jevnlig med noen års mellomrom på 90-tallet.
På 2000-tallet fant jeg modifikasjonen TTDPatch som opphevet mange begrensinger på spillet, noe som fornyet moroa. Noen år senere kom reimplementasjonen OpenTTD på banen, og gjorde spillet meget aktuelt igjen, selv om kjernespillet er identisk. Det går sjelden mer enn et par år mellom hver gang jeg starter et nytt spill og dermed legger beslag på flere uker med fritid. Det ender som regel med at jeg blir lei, men det viser seg bestandig å være midlertidig.
Joachim Froholt – Rollespill
Mitt absolutte favorittspill gjennom tidene er et strategispill. Hvis jeg skal plukke én enkelt favorittserie, havner nok den også innenfor strategisjangeren. Likevel er jeg mest fristet til å svare rollespill på dette spørsmålet.
Jeg elsker rollespill i alle deres former og fasonger – og dem er det fryktelig mange av. Ofte begrunner jeg det med at jeg liker følelsen av innlevelse når jeg dukker ned i en velrealisert rollespillverden. Frihet og påvirkningskraft er også viktig, selv i lineære spill, men når alt kommer til alt finnes det nok like mange gode grunner til at jeg elsker rollespill som det finnes ulike varianter av sjangeren. Spill som Legend of Grimrock, ADoM, Dark Souls, Skyrim, Ultima VII og Quest for Glory har kanskje ikke så mange fellesnevnere, men jeg elsker dem alle.
Espen Jansen – Musikkspill
Det er ingen enkel oppgave å skulle velge ut én sjanger blant de mange som står mitt hjerte nærmest, men når pistolen rettes mot tinningen er jeg nødt til å gi slipp på mine aller kjæreste. Actioneventyr, rollespill og plattformsprett må dermed bukke unna for en sjanger jeg først i senere tid har oppdaget at jeg virkelig, virkelig liker. Her står rytme og takt i fokus, og enten det er med plastgitar i armene, håndkontroller i klypa, eller dansematte under føttene, har jeg nå virkelig åpnet øynene for musikkspill.
Det er noe spesielt med denne sjangeren og hvordan man blir ett med teksten og rytmen; hvordan man lar seg gripe av sammensuriet av bilder og lyd; og hvordan man føler seg som en vaskekte musikant, enten det er i skoene til Hatsune Miku, Edens barn eller en enkel gitarhelt.
Andreas Klebo-Espe – Rollespill
Jeg er så absolutt ikke kresen når det kommer til spill, og jeg har mange favoritter fra mange forskjellige sjangere. Likevel er jeg nok mest glad i spill der jeg kan fortape meg i gripende historier og minneverdige karakterer.
Helt siden jeg som åtteåring snek meg inn på rommet til broren min for å spille Final Fantasy VII har jeg vært svak for rollespillsjangeren. Hvem liker vel ikke en god historie der man selv kan spille hovedrollen (og ofte flere av birollene)? Med sideoppdrag i fleng og store muligheter for tilpasning av figurene er det skummelt hvor fort timene raser forbi når jeg finner et rollespill jeg liker.
Bjarte Wathne Helgesen – Grøssere
Den observante lesar kan ha lagt merke til at dei spela eg melder svært ofte er å finne i grøssarsjangeren. Det er ikkje tilfeldig. For trass i at den gjennomsnittlege kvaliteten innan sjangeren generelt er heller låg (spesielt på film), er eg glad i grøssarar.
Spøkelseshistorier og andre forteljingar som er ute etter å skremme har fascinert meg sidan barneskulebiblioteket introduserte meg for sjangeren for ein mannsalder sidan. Eg likar å kjenne uroa kome snikande når eg skjønar at noko fælt er i ferd med å skje på skjermen, eg likar å kjenne prikkinga i fingertuppane etter ein godt regissert jump scare. Sjølv om eg aldri blei den same etter badekarscena i Eternal Darkness.
Håvard Hofstad Ruud – Eventyr
Jeg liker de fleste sjangere inne spill, men den som ligger mitt hjerte nærmest er nok eventyrspill, gjerne kombinert med plattformhopping. Hovedsaklig stammer nok kjærligheten til denne sjangeren fra de fantastiske Banjo-Kazooie-spillene på Nintendo 64. Men den er nok ikke helt upåvirket av klassiske NES-plattformspill som Little Nemo: The Dream Master og Snake Rattle ‘n’ Roll jeg spilte hjemme hos en kompis på barneskolen heller.
Flere av spillopplevelsene jeg husker best er plattformeventyr, og nevner for eksempel Conker’s Bad Fur Day, Super Mario 64, -Sunshine og -Galaxy, Assassin’s Creed eller Uncharted-spillene. Manøvreringen av figurene, presisjonen i plattformhoppingen og progresjonen av figurene som gradvis lærer seg nye ferdigheter som utnyttes på stadig nye måter i gåter og utfordringer er nok det som gjør at jeg liker sjangeren så godt.
Marius Kjørmo – Rollespill
Siden jeg var en liten spire er det rollespillene som har fascinert meg aller mest. Jeg storkoser meg når jeg føler at jeg kan skape mitt eget eventyr, og vinne prinsessen og halve kongeriket. Kanskje enda viktigere var det at denne sjangeren først viste meg det enorme interaktive potensialet som ligger i mediet. Mine handlinger påvirket verdenen rundt meg og jeg hadde en faktisk innflytelse på fortellingen. Jeg hadde spilt mange spill før, men Baldur’s Gate blåste sokkene av meg, og åpnet øynene mine for at dataspill kunne være så mye mer enn Super Mario og Sensible Soccer. Gi meg påvirkningskraft på historien og verdenen, og muligheten til å spille på min måte. Blant mine favoritter er Planescape: Torment, Arcanum: Of Steamworks and Magic Obscura, og Vampire: The Masquerade – Bloodlines.
Gøran Solbakken – Sandkassespill
Hvis jeg måtte velge en sjanger blant mange gode så må det nok bli "sandkassespill". Det er lite som slår følelsen av å starte et nytt spill og bare så vidt ane konturene av det enorme landområdet jeg etterhvert skal utforske hver eneste lille krok av. I tillegg til historien finnes det massevis av andre ting å ta seg til, og jeg bruker stadig vekk timevis på alt annet enn å drive historien videre i denne typen spill. Et av mine absolutte favorittspill gjennom tidene er Red Dead Redemption, et spill jeg mener nesten perfeksjonerte denne sjangeren da det kom i 2010. Friheten til å velge hva, og i mange tilfeller hvordan jeg vil gjøre ting i et spill gjør at dette er min favorittsjanger.
Hva er din favorittsjanger? Del gjerne din preferanse med oss i kommentarfeltet, og si fra dersom det et spørsmål du ønsker å få svar på.
