Flere medlemmer av Gamer.no-redaksjonen vil fortelle om de spillene de gleder seg til i 2018 nå på nyåret. Denne gangen er det Jonas Magerøy.
Tenk at vi kom oss gjennom et år som 2017? Gi deg selv en klapp på skuldra om du er her på andre siden av 2017 med meg.
Mange vil si det var et år som var særs dårlig for kloden vi bor på, og godt var det at vi hadde abnormalt mange gode spillverdener vi kunne flykte inn i for å stenge ute verdensbildet som stadig så dystrere ut.
Uheldigvis ser den deprimerende trenden ut til å fortsette inn i 2018, og da er det kanskje en liten trøst at alt tyder på at dataspill vil fortsette å komme ut også. Enn så lenge.
Jonas Magerøy
Har skrevet for Gamer.no siden 2015. Hans første møte med dataspill var Donkey Kong Country til SNES. Siden da har han fremarbeidet en spesielt sterk lidenskap for historiedrevne spill som The Last of Us, sandkassespill som Red Dead Redemption og japanske rollespill som Persona 5, men holder stadig Zelda-serien tettest til brystet. Utover skriverier prater Bodøværingen støtt og stadig om spill og ymse annet han både liker og misliker på podkasten DoubleJump.
På listen i fjor hadde jeg blant annet Vampyr og Red Dead Redemption 2, som ennå ikke har kommet ut. Disse har jeg ekskludert fra listen i år, da det kan leses om dem i min forrige artikkel, samt i en sniktitt jeg gjorde på Vampyr under fjorårets E3-messe.
Jeg har også bevisst utelatt spill som The Last of Us Part II, Death Stranding og Ghost of Tsushima fordi, kom an, det skjer ikke at disse spillene nærmer seg ferdigstilling enda.
Så! La oss fryde oss over at vi kan prokrastinere, utsette problemer, stenge ute angst og drukne frykt for umiddelbart mørke som følge av stor ildkule sammen. Her er eskapismens høydepunkter i 2018, som spådd av meg, i vilkårlig rekkefølge.
Se også listene til:
Dreams
Sjanger: Sandkasse, plattform
System: PlayStation 4
Utvikler: Media Molecule
Kommer: En gang i 2018
Media Molecule sjarmerte meg i senk med LittleBig Planet 1 og 2, samt Vita-perlen Tearaway. Konseptet med å kunne lage nivåer i forskjellige sjangre med verktøyene utvikleren ga deg i LittleBig Planet var ambisiøst, om noe knotete og uintuitivt.
Da de viste frem Dreams første gang, hadde jeg problemer med å forstå hva dette var. Er det en historiemodus? Eller er det et merkelig, sjarmerende «proof of concept» for VR? Eller, er det i VR i det hele tatt? Hvorfor ser alt ut som strikkede ullgensere?
De siste månedene har de derimot klart å overbevise folk som har testet spillet om at dette er spillet som innfrir løftet de ga i LittleBig Planet: Her kan du virkelig lage hva du vil, dele det på enkelt vis, og bruke så mange verktøy du vil på så dypt plan du bare orker. De som har spilt det sier at systemene i Dreams «bare funker».
Historien i spillet handler om figurer fra forskjellige drømmeverdener, og alt man ser og hører i historien er lagd av Media Molecule med nøyaktig samme verktøy som vi får tilgang til i spillet. De sier selv at de har brukt en DualShock 4 og en PlayStation 4 for å lage hele historiedelen, ikke noe annet.
Jeg er fortsatt litt usikker på akkurat hva Dreams er, men de har omsider klart å forklare det tydelig nok til at jeg er svært interessert i å finne ut av det.
Metro Exodus
Sjanger: Action
System: Windows, PlayStation 4 og Xbox One
Utvikler: 4A Games
Kommer: Fjerde kvartal, 2018
Jeg husker hvor fascinert jeg ble over verdenen Dmitrij Glukhovskij hadde skapt med boken Metro: 2033. Så fascinert ble jeg faktisk, at jeg begynte å ta turer med T-banen i Oslo for å fantasere og drømme opp scenarier for en lignende post-apokalyptisk fortelling satt i tigerstaden.
Det er med andre ord et mildt sagt spennende univers i min bok, som også fungerer utrolig godt i spillform. Selv om spillene ikke er like mystiske som boken, er atmosfæren i Moskvas undergrunnsbane i Metro: 2033 og Metro: Last Light til å ta og føle på.
Ukrainske 4A Games tar seg noen friheter med historien som er fordelaktig for spillmediet, og lover med Metro Exodus et episk spill som tar deg lengre ut av undergrunnsbanen enn spillene har gjort tidligere.
Man styrer fortsatt Artjom, og selv om Exodus bokstavelig talt tar deg vekk fra det som gjør serien så spennende, har jeg all tillit til at 4A gjør det av en god grunn.
Project Octopath Traveler
Sjanger: Rollespill
System: Nintendo Switch
Utvikler: Square Enix Asano Team
Kommer: En gang i 2018
Demoen man kan spille av Project Octopath Traveler forteller deg alt du trenger å vite om spillet: Det er vakkert, musikken er flott og historien ser ut til å være interessant og variert. Kampsystemet virker kult nok, med vrien om at du kan stå over dine runder for å lade opp sterkere angrep til bruk senere i kampen som en effektiv «hook».
Det som gjorde meg spesielt interessert var manuset. Det ene øyeblikket virket en replikk som en dårlig lokalisert bisetning, mens i neste kom det tirader på høyde med de beste samtalene i tidlige sesonger av Game of Thrones. De som sier mye om en figur og deres verdenssyn uten å gjøre det til kjedelig eksposisjon.
Jeg håper spillet til syvende og sist serverer et kampsystem som blir dypere etter hvert enn det vi fikk i demoen. Leverer det samtidig et manus med flere av de gode historiedelene til hver av de åtte hovedfigurene, og en variert verden som kler den vakre kunststilen, snakker vi japansk rollespill av ypperste klasse. Jeg krysser fingrene.
Far Cry 5
Sjanger: Action
System: Windows, PlayStation 4 og Xbox One
Utvikler: Ubisoft Montreal mfl.
Kommer: 27. mars 2018
Samarbeidsoppdragene i Far Cry 3 og 4 er morsomme. Jeg har en venn - hei Lars! - som jeg alltid spiller Far Cry med, og vi ender hver seanse med samme konklusjon: Det hadde vært sykt kult å kunne spille et helt Far Cry-spill sammen.
Nå har jeg i grunn sagt alt som trengs å sies for å få Far Cry 5 på listen. Man deler oppdragsprogresjonen mellom brukerne om man spiller sammen, og kan gjøre dette gjennom hele forbanna spillet.
Dette er noe jeg vanligvis ikke liker, da jeg foretrekker å spille historiebaserte spill alene. Men det er ett eller annet med Far Cry som gjør tanken på å spille alt i samarbeidsmodus så attraktivt. Det kommer nok av at det aldri er kjedelig å finne på ugagn på Rook-øyene og i fjellene i Kyrat, og bandittbasene er utrolig morsomme å gjøre til et velkoordinert, taktisk oppdrag for to.
Jeg har allerede fått en smakebit på spillet, akkurat nok til å få bekreftet at Far Cry 5 føles som et Far Cry-spill. Og det er godt nok for meg: Jeg og Lars skal mørbanke religiøse ekstremister i indre Montana i mars, og det kommer til å bli storartet.
The Wolf Among Us: Season 2
Sjanger: Eventyr
System: Windows, PlayStation 4, Xbox One, mobil
Utvikler: Telltale Games
Kommer: En gang i 2018
Med unntak av et par episoder Minecraft: Story Mode sammen med småsøsken når jeg er hjemme på besøk, er sesong 1 av The Walking Dead og The Wolf Among Us de eneste Telltale-spillene jeg har spilt.
Begge spillene gjorde enormt inntrykk, på forskjellige måter. Sesong 1 av The Walking Dead er en rørende historie om overlevelse og familebåndene man kan knytte til mennesker man ikke nødvendigvis er beslektet. The Wolf Among Us er et spennende, mørkt og solid mord-mysterie med en eventyr-vri.
Som den store slemme ulven Bigby Wolf er det din oppgave å holde styr på alle de kjente eventyrskikkelsene som lever i skjul for mennesker i Manhattan. Sesong 1 tar deg gjennom en serie mystiske drap og hendelser, og lærer deg om intrigene og forholdene mellom de forskjellige fabeldyrene.
Vi vet veldig lite om sesong 2, utover at man igjen skal spille som Sheriff Bigby i Fabeltown. Men det er i grunn nok; fire år er lenge nok å vente på mer Noir-eventyr!
