Her er lesernes favorittspill i 2012

1. Far Cry 3

Utgitt til Windows, Xbox 360 og PlayStation 3.

«Etter Far Cry 2 – som for min del fort ble kjedelig og langtekkelig, hadde jeg ikke akkurat skyhøye forventninger til Far Cry 3. Men til tross for det, ble jeg gledelig overrasket. De to spillene er ved første øyekast ganske like, sett bort i fra sted og handling. Allikevel er de svært forskjellige når man først begynner å spille. Det første som slo meg er hvor gøy det er å være tilbake i det tropiske øyparadiset. Grønn og frodig jungel full av dyr og blått, haibefengt hav så langt øyet rekker. Far Cry 3 har ingen grensesprengende grafikkmotor, det er heller utførelsen og sammensetningen av alle elementer som for meg skaper en magisk stemning og en herlig følelse av karibisk ferie.

I tillegg til nydelige omgivelser, syntes jeg karakterene har noe spesielt ved seg som fanger meg. Det er noe med animasjonene – ansiktsutrykk og bevegelser som utviklerne har fått til veldig bra, uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hva. Det er som om jeg får genuin blikkontakt – det føles ut som om jeg selv er del av dialogen. Far Cry 3 er utrolig fargerikt – i ordets rette forstand, og alt er en fryd for øyet!»

– Carl-Henrik Kristoffersen, leser av Gamer.no.

2. Dishonored

Utgitt til Windows, Xbox 360 og PlayStation 3.

På mange måter virker Dishonored som en lapskaus av akvarellmalerier, karikerte tegneseriefigurer og dystopiske design, men på en merkelig måte former de ulike bestanddelene en enhetlig hele. Arkane Studios makeløse verden er bygd opp av et dystert og kaldt bylandskap, og utfylles av de forseggjorte interiørene i bygningene. Ikke ett eneste hus er likt et annet, og selv nå, flere måneder etter spilling, kan vi ramse opp utallige varierte områder.

Dishonored er ikke blant årets mest tekniske titler når det kommer til grafikk, men klarer med sin sterke og gjennomførte stil å lokke oss inn i Dunwalls viktorianske verden. Selv om figuranimasjonene ikke er på topp, uttrykker personlighetene klart og tydelig sin egenhet, og spillet er god på å gjøre det enkelt skjelne mellom de mange personene.

I en spilltid der svært mange spill beskyldes for å se kliss like ut, er Dishonored et forfriskende bidrag som viser hva man kan gjøre med relativt lite realismetilnærming.

3. Journey

Utgitt til PlayStation 3.

Det er liten tvil om at den kunstneriske perlen Journey har overrasket og gledet spillere verden over. Det er en stillferdig og vakker opplevelse, og et av de viktigste elementene er det fantastiske visuelle uttrykket. Du spiller som en kjønnsløs figur kledd i en rødbrun kappe som beveger seg gjennom en enorm ørken, og i horisonten kan du skimte et fjell med en lysstråle på toppen. Vinden blåser over sanden rundt deg, og den glitrer i sollyset.

Journey føles til tider som et interaktivt maleri enn et spill, og gjennom en rekke varierte og ulike miljøer bys man på flotte estetiske opplevelser. Fargebruken bidrar til å endre stemningen i de forskjellige delene av historien. I ørkenen er det lyst, med ulike gule og brune toner, men når du beveger deg ned under jorda blir det litt mer uhyggelig, og det males da i kalde blåtoner. Grafikken er enkel, men det er alle de små detaljene som gjør det så genialt. Solen som skinner over sanden, små bånd som flyter i luften eller det lille symbolet som dukker opp når du synger. Du kan bli helt fortapt i den vakre verdenen du ferdes i, mens du går rundt og suger til deg alle inntrykkene du får på veien.

4. Borderlands 2

Utgitt til Windows, Xbox 360 og PlayStation 3.

Borderlands 2 er en flott videreføring av unike stilen fra forgjengeren, men topper det hele ved å by på en massiv og iøynefallende variasjon. Den karikerte tegneseriestilen viser en kreativitet hos utviklerne som grenser til det absurde.

1. Far Cry 3

Utgitt til Windows, Xbox 360 og PlayStation 3.

«Far Cry 3 er et spill som leverer på alle plan. Det er ufattelig befriende å leke seg akkurat som man vil, og det er nydelig å se på. Men noe som sjelden får oppmerksomhet er at det også høres herlig ut. Stemmeskuespillet holder høy klasse, og det er langt på vei hovedgrunnen til at Vaas er en av de mest ikoniske slemmingene jeg har opplevd i et spill. Skuespillerne lever seg inn i personlighetene, og det merkes.

Musikken treffer svært godt når den brukes, og ganja-Skrillex i bakgrunnen når jeg står og griller weed med en flammekaster er storslått.

Lydeffektene skal også nevnes. Når jeg står med pil og bue i høyt gress og hører en panter som knurrer bak meg i 5.1-kringlyd er det slutt på hvilepulsen. Ikke minst den umiskjennelige lyden av en jeep med hula-hula-indianere som vil lage sitt eget Vietnam, når jeg bare mangler én siste fyr for å utrydde en hel utpost uten at de oppdaget meg. Realiteten når meg lenge før jeepen gjør det, og dét er kvalitetslyd for meg. Møkkajeep!»

– Martin Wedvich, leser av Gamer.no.

2. Journey

Utgitt til PlayStation 3.

Fra det øyeblikket Journey begynner inviterer spillets lyddesign til en introvert og personlig reise. Etter de første forvirrende åpningssekundene befinner man seg med ett i en forlatt ørken. Vinden suser kaldt om ørene, og den eneste lyden man hører er føttene som tasser i sanden mens man jobber seg opp den første store sanddynen.

Når kameraet så sveiper opp og over de grå ruinene som stikker opp i horisonten, setter en dyster og ensom cello inn med spillets ikoniske hovedtema. Den rolige introduksjonen er et perfekt eksempel på hvordan Journey bruker veksling mellom tilnærmet stillhet og romslige musikkstykker til å skape en stemning som er helt ulikt alt annet gitt ut i år.

Så er det grammynominerte lydsporet komponert av Austin Wintory også blant årets ypperste spillmusikkbegivenheter. De strykerinstrumentdomninerte låtene pensler opplevelsen perfekt i en så stor grad at det er vanskelig å forestille seg spillet uten.

3. Halo 4

Utgitt til Xbox 360.

Halo-serien har alltid hatt et bra lyddesign. Bare den storslagne og majestetiske sangen som ljomer mens man navigerer i menyene har vært verdig en pris. Til Halo 4 har Neil Davidge komponert en ny sang som kanskje ikke slår like mye som den gamle, men som er minst like vakker og rørende som tidligere. Musikken underveis i spillet skaper også en god stemning det er vanskelig å ikke legge merke til. De fornøyelige lydene er med musikken skrudd perfekt sammen for å stresse deg enda mer når det begynner å bli tett med fiender.

Stillhet er også en del av et lydbilde, og dette utføres på eksemplarisk vis i Halo 4. Når en actionfylt scene er over, brer stillheten seg og man får et øyeblikk til refleksjon. Refleksjonen avbrytes når det igjen dukker opp fiender noen sekunder senere. Våpenlyden er som forventet også meget forsegjort, og skuddsalvene gir inntrykk av at de slår godt fra seg.

4. Mass Effect 3

Utgitt til Windows, Xbox 360, PlayStation 3 og Wii U.

Mass Effect 3 ville nok ikke vært like helstøpt som et sci-fi-eventyr hvis det ikke var for den flotte audiovisuelle delen. Bruken av mellomsekvenser kombinert med musikk og lyd setter en magisk stemning som virkelig suger spilleren inn i universet.