PlayStation 3 er fortsatt en ung konsoll, og de helt store titlene har så langt glimret med sitt fravær på Sonys sorte boks. Sony selv hevder at årets spillhøst skal rette på dette, og Heavenly Sword skal være en av flere supertitler. Her spiller du som den sverdkyndige Nariko, en ung kvinne på jakt etter hevn mot erkeonde fiender. Hun blir raskt de primitive tiders svar på Rambo, for her er slemmingene mer tallrike enn sandkornene på bakken. Hver og en av dem er like optimistisk, og de tror Nariko er lett match. Det er hun imidlertid ikke. Nariko er kvinnen med ljåen.

Angrip!

Heavenly Sword er et actioneventyr i tredjeperson, med et naturlig fokus på slåssing. Her går det ikke mange minuttene mellom hver gang Nariko må dra frem sine mektige våpen og svinge i vei angrep etter angrep. Vi snakker om offensive kamper og knapperykking av beste sort. Balansen mellom blokkering og sverdsvinging er nemlig relativt skjev, noe som gjør slåssingen frenetisk – fienden er din smådumme punchingball i dette spillet.

Angrepskombinasjonene er uhyre mange og du låser dem rett og slett opp ved å eksperimentere. De kan også fordeles ut over flere fiender ved å bruke styrespaken, noe som gjør Nariko til en sylskarp og dødelig virvelvind. Du kan veksle mellom et vanlig sverd og et sverd som er festet til en kjetting når du kjemper. Med kjettingsverdet kan du ramme flere fiender på en gang, og eksempelvis blokkere angrep fra bueskyttere.

Du bygger som sagt hele tiden opp kombinasjoner, og får informasjon om hvor mange vellykkede angrep du har på rad. Når en kombinasjonsrekke avbrytes går opptjent energi inn i en beholder oppe til venstre på skjermen. Denne fylles gradvis opp og gjør deg i stand til å kjøre spesialangrep. Disse er nyttige mot mektige fiender og i kamper der du blir angrepet av mange slemminger på en gang. Spesialangrepene er ikke bare spektakulære å se på, de dreper håndlangere umiddelbart. Dessuten er noen angrep så kraftige at alle fiender i din umiddelbare nærhet detter i bakken. Dermed kan du spidde dem til den store gullmedaljen.

Selv om kampene i all hovedsak er offensive, lønner det seg å tenke forsvar innimellom. Slåsskjempene du møter har nemlig et knippe spesialangrep selv, og disse kan du blokkere. Trikset her er å observere hvilken farge fienden får rundt seg i det han angriper. Alt du trenger å gjøre er å trykke på knappen som korresponderer med fargen – slemmingen får seg en real støkk og du kan kontre.

Kaos

Som ikke kampene mot mengder av blodtørstige krigere var nok, har du et svært interaktivt miljø å forholde deg til også. I Heavenly Sword kan du nemlig bruke alt fra vannmeloner til falne menns sverd som kastevåpen – med vekslende skadevirking, selvsagt. Hvis du kaster et sverd går du over i sakte film og følger dette våpenet gjennom lufta. Du bruker Sixaxis-funksjonen i kontrolleren til å styre prosjektilet. Dermed får du god tid til å treffe fienden akkurat der det volder mest skade. Et vellykket treff betyr en rask død for ditt offer. Noen smågåter skal også løses på denne måten. Så langt jeg har spilt har imidlertid ikke gåteløsningen overbevist. Interaksjon utenom kamper virker overforenklet og nedprioritert. Et trykk på x-knappen er stort sett alt du trenger å gjøre.

Som du helt sikkert har fått med deg nå, er det mange som er ute etter å drepe deg i dette spillet. Fiendevariasjonen virker ikke å være akseptabel, og de har alle én ting til felles: Høflighet. De står som regel rundt deg og venter på tur mens du denger løs på dem. Noen ganger kjører de på med en angrepskombinasjon, men ellers virker den kunstige intelligensen å være relativt passiv på alle vanskelighetsgrader. Det er godt mulig dette kommer seg utover i spillet, og at utfordringen blir en smule større.

Bossene virker å ha langt mer greie på hva de driver med. Her må du angripe med omhu, og ikke åpne deg selv for angrep. De fleste bossene er mektige både offensivt og defensivt, og døden finner deg fort om du ikke er varsom. Her er variasjon i kombinasjoner nøkkelen til suksess og progresjon.

Heavenly Sword er delt opp i seks kapitler, som igjen er stykket opp i brett. Så langt vi kan se bærer brettdesignet preg av å være veldig lineært. Du har ikke noe særlig med alternativer når du reiser gjennom det vakre landskapet. Her er det heller ikke slik at du kan lagre når du vil. Det skjer ved innlagte sjekkpunkt.

Fordelingen av disse punktene fremstår som velbalansert, selv om du må pløye deg igjennom en del fiender om igjen hvis du dør. Slik skal det da også være. Det skal liksom koste litt å avgå med døden. Vi opplevde imidlertid noen kritiske feil som gjorde at sjekkpunktene ikke var en god løsning. Slik som at Nariko satte seg fast horisontalt i veggen med hodet først, ikke ulikt en spiker – i dette tilfellet en relativt veldreid spiker. Sliker feil håper og tror vi blir rettet opp til butikkversjonen av spillet.

Supermodell

Det er ikke bare hovedpersonen i dette spillet som er smellvakker. Heavenly Sword fremstår som en supermodell blant spilltitler, og er bare noen gode vanneffekter og stødigere skyggebruk unna perfeksjon. Mellomsekvensene imponerer dessuten stort, der ansiktsuttrykkene til de som deltar virkelig inviterer til innlevelse. Samspillet mellom stemmegivning og mimikk er tidvis fantastisk, og gjør historien enda mer troverdig.

Fysikkmotoren får også godkjent, det er deilig å kunne slenge fiender og objekter veggimellom. Brettene får rett og slett mer liv i seg på denne måten. Likevel virker det litt dumt når ting som absolutt burde vært interaktive plutselig ikke kan påvirkes i det hele tatt. Kameraføringen i spillet minner litt om ICO når man utforsker miljøer, med sine smidige bevegelser fra side til side. Det er hvor du går som avgjør hvordan kameraet brukes, man kan i liten grad påvirke dette mens du er stillestående eller i kamp.

Heavenly Sword er en av få utenlandske actiontitler som kommer med norske stemmer. Både i mellomsekvenser og underveis i spillet snakker alle norsk – om du ønsker det. Jeg foretrekker engelsk, men lot meg imponere av skuespillerprestasjonene på begge språk. Dessuten er det veldig fint å ha valgmuligheten, det er jo fint at de aller minste kan være med å oppleve litt gladvold. Musikken er stemningsskapende og sørger for fine overganger mellom utforsking og slåssing. Den asia-arabiske musikkstilen passer for øvrig som hånd i hanske med det visuelle inntrykket, og gir deg nesten gåsehud på sitt aller beste.

Konklusjon

19. september er Heavenly Sword å finne i butikkene, men allerede nå ser spillet ut til å være klar for utgivelse – et par småfeil til tross. Kampene er svøpet i action. De er uavanserte, kaotiske og morsomme. Med en god historie i bakgrunnen får spillet en fin driv, du vil hele tiden ta turen rundt neste hjørne for å finne ut hva som lurer i skyggene. Det skader heller ikke at miljøet du ferdes i er så vakkert at det forlengst burde stått på UNESCOs liste over bevaringsverdige kulturminner. Troverdig mimikk i mellomsekvenser kombinert med solid stemmegivning gir Heavenly Sword enda en ekstra dimensjon.

Det er ingen tvil, selv de tøffeste gutta kan glede seg til å ta damerollen som rødtoppen Nariko.